Rettigheter til nyoppdagede verk

En dansk lokalhistoriker har funnet et hittil ukjent eventyr av H.C. Andersen. Man antar at dette er det første eventyret H.C. Andersen skrev.

H.C. Andersen døde i 1875, så hans verker har falt i det fri for lenge siden. Men hva med nyoppdagede verk av for lengst avdøde opphavsmenn?

Åndsverkloven § 41a lyder:

“Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.”

Man kan altså få en rett som varer i 25 år etter utløpet av det år verket for første gang ble gjort tilgjengelig. Begrunnelsen for regelen er å gi et incitament til å gjøre slike verk tilgjengelig, og gi et vern for den investering en slik tilgjengeliggjøring måtte innebære.

Bestemmelsen er basert på artikkel 4 i EUs vernetidsdirektiv fra, opprinnelig 93/98, revidert versjon 2006/116.

Det er en bestemmelsen som reiser flere spørsmål enn den besvarer. Hva ligger det egentlig i at man “rettmessig gjør tilgjengelig” et verk som har har falt i det fri, og som dermed enhver har i utgangspunktet har rett til å gjøre tilgjengelig for allmenheten? I forarbeidene, Ot.prp.nr.54 (1994-1995),  kan vi lese følgende på s. 36:

“Den handling som gir enerett må være rettmessig. Den person som gis enerett må ikke ha fått verket i sin besittelse ved f.eks. en ulovlig handling, og verkets tilgjengeliggjøring for allmennheten må ikke stride mot f.eks. avtale med den som vedkommende har fått verket utlevert fra.”

Man må ikke ha tilegnet seg eksemplaret ved en ulovlig handling og ikke bryte en avtale om f.eks. ikke å gjøre det tilgjengelig. Men dette eventyret ble funnet i en arkivboks hos det danske Riksarkivet. Jeg kan ikke se at det er noen regler som hindrer den som måtte komme over et slikt dokument i et offentlig arkiv å offentliggjøre dokumentet. Man finner et dokument, fotograferer det og offentliggjør fotografiet eller en gjengivelse av teksten man har avfotografert. Finneren trenger neppe en avtale. På den annen side vil det være ganske problematisk om finneren får en enerett som hindrer eieren å gjøre verket tilgjengelig.

Hva det vil si at et verk gjøres tilgjengelig for allmenheten, følger av åvl § 2, tredje ledd. Et verk gjøres tilgjengelig for allmenheten bl.a. når:

“a)    eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten, [eller]
b)    eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, …”

Hvis man skal ta § 41a helt på alvor, og legge til grunn at den som kommer over et slikt dokument får enerett om verket gjøres tilgjengelig, vil det f.eks. innebære at de danske Riksarkivet ikke vil kunne stille ut dette dokumentet, for da viser de det offentlig og gjør det dermed tilgjengelig for allmenheten.

Det kan hevdes at dokumentet har vært tilgjengelig for allmenheten i alle de år det har ligget i arkivboksen i Riksarkivet. Eksemplaret har vært tilgjengelig for allmenheten, selv om ingen tidligere hadde funnet det. Men om dette sikrer allmenheten tilgang i dette tilfellet, så behøver man ikke gå lenger enn til at et slikt dokument befant seg et sted som ikke var tilgjengelig for allmenheten.

Leker vi med den tanke at en samling dokumenter i et offentlig arkiv er klausulert og ikke kan gjøres tilgjengelig før et antall år etter en persons død, og for vårt tilfelle får vi forutsette at det er mer enn 70 år etter personens død, gjøre det da tilgjengelig når det åpnes mulighet for å lete i dette arkivmaterialet, eller først når noen finner dokumentet?

Jeg vet ikke om lokalhistorikeren har offentliggjort eventyret. Men avisen Poltiken har gjort det tilgjengelig. Om de er først, vet jeg ikke. Jeg håper i alle fall at an avis ikke dermed får enerett. Det illustrerer også at begrunnelsen om å verne en investering ikke rekker særlig langt. Det var kanskje et poeng på begynnelsen av 1990-tallet. I dag er det ikke det. Det har nok ikke kostet Politiken (eller andre) stort å gjøre teksten tilgjengelig på denne måten. Uansett er det ikke ofte ukjente verk av noen som fortsatt er interessante dukker opp på denne måten.

Print Friendly