SV-synsing om opphavsrett

Bilbliotekar, oversetter og SV-er Mikkel Broen synser om opphavsrett på Oslo SVs blogg under tittelen “En ny digital kulturøkonomi”. Jeg velger å begynne med slutten. Eller begynnelsen, alt etter som man ser det.

“Opphavsretten er historisk et ganske nytt fenomen” skriver Mikkel Broen. Alt er relativ og hva som er nytt kommer an på hva slags historisk perspektiv man har. Det som regnes som den første moderne opphavsrettslov er Statute of Queen Anne fra 1709. Den ble gitt mens eneveldige konger styrte. Ytringsfrihet og menneskerettigheter var ikke engang fremmedord. Demokrati og allmenn stemmerett var i beste fall en fjern drøm, og det ville ikke falle noen inn å tenke på arbeidsmijølovgivning og en velferdsstat. Bernkonvensjonen er fra 1887, og er en meget gammel konvensjon. Men hvis steinalderen er referansen, da er nok opphavsretten relativt ny.

Jeg skal ikke beskylde Mikkel Broen for å ønske seg tilbake til steinalderen. Det er nok heller Mikkel Broen som ikke har gjort hjemmeleksen sin og tydelig viser at dette kan han ikke mye om.

Continue reading SV-synsing om opphavsrett

Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

[section_title title=Innledning]

Innledning

Dette er en utvidet og bearbeidt versjon, en versjon 2.0, av en artikkel som har vært gjort tilgjengelig på hegnar.no. Se også kommentar fra Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Denne utvidede versjonen finnes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri programvare. Er man sluttbruker kan fri programvare være et utmerket valg. Dette er lagt ut på en blogg med et av verdens mest populære bloggprogrammer: WordPress. Det er lisensiert under GPL-lisens. Jeg har webhotell hos Domeneshop, som kjører på Linux-operativsystem (også GPL-lisens) og Apache web-server (egen Apache-lisens, BSD-lignende, men mer omfattende). Databasen er MySQL. Den leveres både under GPL og under en kommersiell lisens. Hvilken lisens Domeneshop har, vet jeg ikke. Når jeg surfer på nettet eller redigerer denne bloggen, bruker jeg som regel nettleseren Firefox, som er distribuert under MPL-lisens. Alt er fri programvare. Domeneshop driver en kommersiell tjeneste, men synes å klare seg utmerket med fri programvare. Jeg bruker også mye annen fri programvare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri programvare en gratis lunsj. Det jeg bruker fungerer utmerket, og koster meg ingen ting. At kildekoden er fritt tilgjengelig og at jeg kan gjøre endringer, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nytte av denne enn en gjennomsnittslytter vil ha av å ha partituret til den musikken de hører på. At Firefox har åpen kildekode, mens Opera ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mellom de to nettleserne. Når et gratisprogram gjør jobben på en utmerket måte, velger jeg det. Hvis et kommersielt, proprietært program er så mye bedre at det forsvarer prisen, kjøper jeg det. Ideologi om fri programvare betyr ikke noe. Jeg har et helt pragmatisk forhold til dette. Jeg er neppe den eneste som forholder meg til programmer på denne måten.

Hadde jeg derimot vært programvareutvikler, ville bildet ha vært et helt annet. Da kan den frie programvaren vise seg å være en kreftsvulst i systemet, for å låne et uttrykk fra en prosjektleder som hadde gjort noen ikke helt gode erfaringer med fri programvare. Friheten kan gi sterke bindinger og prisen kan i det lange løp bli høy. Men man kan selvfølgelig også ha en forretningsstrategi basert på fri programvare og åpen kildekode. Eller man kan ha en strategi hvor man noen ganger velger det ene, noen ganger det andre.

Spørsmålet er ikke et ja eller nei til fri programvare og åpen kildekode. Man må være klar over hvilke bindinger som kan følge med fri programvare og kjenne frihetens pris, for å treffe et riktig valg. Man må vite når det er greit å bruke fri programvare og åpen kildekode, og når man bør la det være. Continue reading Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

Mer sykkeltull fra politiet – denne gangen i Skaun

Politiet er en sykkelfiendtlig etat. De kjører stort sett rundt i bil og ser verden fra bilisten perspektiv, unntatt når de inntar “Onkel politi” rollen og beveger seg noen meter til fots. Denne gangen er det i Børsa i Skaun, i Sør-Trøndelag hvor den lokale lensmannen er ute og stopper “råsyklistene”.

Legg merke til bildet: De to “Onkel politiene” står på sine egne ben. Men politibilen er ikke langt unna, tilsynelatende tvilsomt parkert i veikanten. Man ser også åtte andre biler, men ingen sykler. Likevel er det syklistene som er problemet, om vi skal tro politiførstebetjent Thomas Staff ved Skaun lensmannskontor. De skriver om en farlig skolevei, men det faller visst ingen av dem inn at det er bilene som gjør skoleveien farlig. Men det er slik de tenker i politiet: Bilene har førsteprioritet. All annen trafikk skal tilpasses bilen. Om syklister havner i skvis mellom biltrafikken og fotgjengere, så utpeker politiet syklistene som syndebukker.

Continue reading Mer sykkeltull fra politiet – denne gangen i Skaun

Er handelstanden avhengig av gateparkering?

[section_title title=En sykkelfiendtlig handelsstand]

En sykkelfiendtlig handelsstand

<edit>Etter at dette ble publisert ble jeg gjort oppmerksom på rapporten “Indkøb og transportvaner i København”, hvor det også vises til rapporter fra Nederland og Sverige, som viser at syklister handler for like mye som bilister. Syklister handler litt mindre om gangen, men oftere, sammenlignet med bilister.</edit>

Handelstanden fremstår gjerne som syklistenes fiende og bilistenes forsvarer. Nå er det en Roy Staurvik som vil fjerne sykkelfeltene i Karenslyst allé. “Folk som har stukket inn i nærmeste kiosk eller annen småhandel er tatt og vareleverandører får svi”, sier daglig leder hos Narvesen i Karenslyst allé, altså denne Roy Staurvik. Her får han virkelig anledning til å snakke for sin syke mor. Daglig leder hos Narvesen vil at bilister skal kunne stoppe i sykkelfeltet utenfor kiosken hans. Bymiljøetaten driver “heksejakt” når de ikke lar disse bilistene stanse der det er “all stans forbudt”.

Det er så få parkeringsmuligheter, påstår kioskmannen. Man man ikke annet enn undres over om han virkelig er så dårlig kjent i den gaten hvor han driver kiosk, eller om han ganske enkelt lyver: Det er i alle fall to parkeringshus med innkjøring fra Karenslyst allé. Men han snakker kanskje for de late som ikke gidder å gå noen meter og som må stanse rett utenfor kiosken fordi bladet er så tungt å bære? Eller hvor de egoistene i fine biler som mener at alle andre har å flytte seg når JEG skal parkere min dyre bil der det passer MEG? Piss off, Roy Staurvik! Hvis du vil ha kunder som kan parkere bilen rett utenfor kiosken din, da får du flytte kiosken din til en parkeringsplass. <edit>Syklister vet vel nå hvilken Narvesen-butikk man ikke bør handle i.</edit>

For ikke lenge siden direktør Glenn Eikbråten i gårdeierforeningen “Byfolk” påsto at sykkelfelt i Skippergt og Kirkegt skal ha ført til at kundene forsvant, og får sine påstander gjengitt i Aftenposten og Nrk.no, kanskje også flere steder. (Aftenposten har et fint illustrasjonbilde med tre biler sykkelfeltene, og en syklist som tvinges til å sykle midt i veien, mot kjøreretningen.) Det er åpenbart et informasjonsybrå som har gjort en god jobb for interesseorganisasjonen “Byfolk” (som represeneter gårdeiere, ikke byfolk). Tidligere har vi fått høre at hver parkeringsplass som fjernes betyr 1 mill i tapt omsetning. De vil ha parkeringsplasser for ikke å miste kunder. Skal vi tro på dem?

Vi får ikke vite noe om hvordan disse tallene har fremkommet. Hos NRK sies bare generelt at omsetningen har gått ned med 30%. Aftenposten nevner også et renseri som mistet 60% av sin omsetning. Om vi skal tro det tidligere leder av Sykkelprosjektet, Erik Øimoen, sa på et møte arrangert av SLF Oslo, så var dette renseriet i stor grad basert på kunder som kom i bil og stanset rett utenfor for å levere eller hente sitt rensetøy.

Continue reading Er handelstanden avhengig av gateparkering?

Litt om Vebjørn Sand og opphavsrett

[section_title title=Det aktuelle bildet]

Vebjørn Sand har solgt sitt dyreste maleri noen sinne, melder NRK Østfold. Han har solgt bildet “Wannsee-konferansen”, som er hovedmaleriet i serien “Scener fra Andre Verdenskrig” til en amerikansk samler for 900.000 kr. Det er hyggelig for Vebjørn Sand og det er flott at norsk kunst selges for gode priser utenfor Norge.

Jeg vil kommentere noen opphavsrettslige spørsmål, med utgangspunkt i dette bildet. Det første spørsmålet gjelder selve bildet. Man skal ikke kunne mye om kunsthistorie for å se at Vebjørn Sand her har tatt utgangspunkt i Peder Severin Krøyers bilde “Hip Hip Hurra” fra 1888. Festen er i hagen til Brøndum Hotell i Skagen, et sted vel verdt å besøke om man er på de kanter. Men det er en annen sak. (Bildet er gjengitt fra Wikimedia Commons.)

Peder Severin Krøyer døde i 1909, så hans verk har falt i det fri. Hvem som helst kan derfor gjengi hans verk, så opphavsrettsvurderingene blir i forhold til dette bildet hypotetiske: Hvis bildet hadde vært vernet, kunne da … Continue reading Litt om Vebjørn Sand og opphavsrett

Kopieringsvederlag på «skylagringstjenester»?

Det kan bli innført “kopieringsavgift” på “skytjenester”, skriver Aftenposten 29. september 2012. Skjønt det er skrevet av en fra Hardware.no, så det er vel en av Aftenpostens underleverandører av stoff. Vi får i det minste rydde opp litt i premissene her.

Uttrykket “avgift” er misvsende i denne sammenhengen, da dette gjerne gir assosiasjoner til avgift til staten. I denne sammenhengen er det et vederlag som skal gi opphavsmenn kompensasjon for det inntektstap de har som følge av lovlig, privat kopiering. Det er ingen grunn til å sette tapet i anførselstegn, slik Jørgen Elton Nilsen fra hardware.no gjør. Tapte inntekter er tap.

Det er heller ikke riktig at det vederlaget som tas inn går til platebransjen, slik vi også kan lese i Aftenposten. Som rettighetshavere får nok også plateselskapene en del av det som tas inn, men vederlaget fordeles til de som har opphavsrett.

Mitt enkle utgangspunkt er at skapende og intellektuelt arbeid er like verdifullt som manuelt arbeid. De som utfører skapende og intellektuelt arbeid skal selvfølgelig kunne få betaling for dette. Like selvfølgelig er det at det er de som nyttiggjør seg resultatene av slikt arbeid som skal betale. Det er like selvsagt som at vi betaler for maten vi spiser. De som mener at slikt arbeid ikke skal verdsettes og godtgjøres, kan slutte å lese her.

Continue reading Kopieringsvederlag på «skylagringstjenester»?

Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

[section_title title=Innledning]

En paparazzi med kraftig telelinse har klart å legge fram bevis for at hertuginne Kate er kvinne: Hun har faktisk bryster. For å få fram denne sensasjonelle nyheten, har han tatt bilde på en kilometers avstand. Slikt blir det selvagt bråk av.

Vi har en bestemmelse om retten til eget bilde i åndsverkloven § 45c. Denne slår fast følgende hovedprinsipp:

“Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede”

Vi skal merke oss at det er offentlig gjengivelse og visning som krever samtykke. Det er ikke nødvendig med samtykke for å ta bildene.

Det er selvfølgelig unntak fra denne regelen. De fem unntakene er disse:

“a)    avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)    avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)    bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)    eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)    bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. “

Det er de tre første som har størst interesse.

Denne bestemmelsen er et inngrep i ytringsfriheten. Den må derfor tolkes med utganpunkt i i Grl § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. Inngrepet kan ikke gå lenger enn det som lar seg forsvare ut fra ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individetes fri meningsdannelse (Grl § 100), og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn (EMK art 10).

Sykkelstrekninger i Oslo. Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei. Del 2: Blindern – Akerselven

Innledning. Blindern – Berg

Vi fortsetter å utforske området mellom Kirkeveiringen og Store ringvei. Denne gangen skal vi sykle i området mellom Blindern og Akerselven. Målet er å finne veier hvor det er lite trafikk. Disse rutene er ikke valgt ut med tanke på å komme fortest mulig fra A til B på sykkel. Noen av disse veiene har jeg vært i før, men slett ikke alle. Her er det mange fine sykkelveier, selv om det bare er noen få, korte strekninger som er tilrettelagt for sykkel.

Mellom Blindern og Akerselven er Ullevål sykehus en ganske bastant barriere. Enten må man sykle langs Kirkeveiringen, eller så må man sykle nord for sykehuset. På grunn av dette blir Sagene en slags trafikal øy som vi her kommer til å holde oss nord for. Men veien over Sagene er beskrevet i ruten Frogner – Sinsen.

Den første ruten er fra Blindern via eventyrveiene vest for Sognsveien til Berg.

Første strekning er Problemveien, som til tross for navnet er uproblematisk å sykle. Jeg pleier å ta med geocacher langs turveiene, og her kan man finne PPJ #93 yr.

Continue reading Sykkelstrekninger i Oslo. Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei. Del 2: Blindern – Akerselven

Datatilsynet ute og sykler

Morten Lode er en av stadig flere syklister som sykler med videokamera på hjelmen. “Del Veien” er en annen. Datatilsynet liker det ikke. Informasjonssjef Ove Skåra kommer med mange merkelige uttalelser til TV2.

Det er greit nok at man bør tenke seg om før man publiserer en video eller et foto på nett. Men er det lov? Kanskje ikke, om vi skal tro Ove Skåra. Men det synes jeg ikke vi skal gjøre.

Vi må starte med det som er det selvfølgelige utgangspunktet i denne typen diskusjoner: Vi har ytringsfrihet i Norge. Ytringsfrihed bør finde Sted heter det i Grunnloven § 100. Ytringsfrihet er ikke et smykke vi tar på oss når det skal holdes 17. mai-tale. Ytringsfriheten kan være ubehagelig, ikke minst når noen bruker den til å påvise noe vi gjerne vil holde skjult, og å kritisere det vi står for.

Continue reading Datatilsynet ute og sykler

Hvis Oslo hadde prioritert som Vancouver og Stockholm, …

<edit>Innlegget hadde opprinnelig overskriften “Hvis det byrådslederen sier hadde vært sant …”. Av grunner som fremgår nedenfor har jeg endret denne til “Hvis Oslo hadde prioritert som Vancouver og Stockholm, “. Jeg har også endret noe av teksten.

Byrådsleder Stian Berger Røsland sier på Twitter 27. august at det utsagnet som var utgangspunkt for denne kommentaren ikke kom fra ham. Han skriver:

@olavtorvund dette sitatet kommer ikke fra meg og synes kanskje bloggen var vel personlig i lys av et sitat jeg ikke har fremført? “

Jeg tok for så vidt forbehold om jeg ikke hadde dette fra ham, og det viser seg altså at forutsetningen om at han har uttalt dette ikke holder. Han skal selvfølgelig ikke behøve å svare for noe han ikke har uttalt. Kritikk mot manglende feil prioritering kan bli stående, men ikke påstanden om hva Stian Berger Røsland angivelig skulle ha sagt. [Og kanskje var det byråd Ola Elvestuen som Tone Tellevik Dahl siktet til.]</edit>

Fredag 24. august skrev Tone Tellevik Dahl dette på Twitter:

“Vancouver prioriterer slik: 1. Gående 2. Sykkel, 3 trikk , 4 varetransport 5. Bil. Og dette tjener bilistene på!”

Jeg kvitterte med å si at dette er slik de nå også prioriterer i Stockholm.

Litt senere fikk vi denne meldingen fra Tone Tellevik Dahl:

“Byåden sier Oslo har samme prioritering som Vancouver (1.gående 2.sykkel 3.off transp 4.vareteansp 5. Bil) det var nytt for meg! “

Jeg kvitterte med at dette også var helt ukjent for meg. Hans Catts fulgte opp med at dette ikke var ukjent for ham.

Her må jeg ta to forbehold. Det ene er at jeg ikke har hørt byrådsleder Stian Berger Røsland selv si dette, eller sett at han har uttalt dette skriftlig. Jeg må basere meg på at Tone Tellevik Dahl gjengir ham korrekt. [Se innledningen] Det andre er at politikere gjerne bruker ordet “prioritere” i en annen betydning enn hva andre gjør. Så kanskje er det en litt spesiell form for prioritering det her refereres til.

Jeg må også legge til det jeg etter hvert har sagt mange ganger: De reelle prioriteringene viser seg de det man gjør, ikke i hva man sier. Hvis det virkelig er sant at man i Oslo prioriterer på denne måten, da må det være mulig å se noen praktiske resultater av dette. Jeg er selvfølgelig åpen for innspill som viser at det er mange prosjekter jeg ikke har fått med meg, og hvor denne prioriteringen er tydelig. Men så langt har jeg ikke sett noen.

Hvis Oslo hadde prioritert som Vancouver og Stockholm, da hadde man selvfølgelig lagt til rette for syklister i Bogstadveien.

Continue reading Hvis Oslo hadde prioritert som Vancouver og Stockholm, …