Ingvild Tennfjord: Skål!

9788248913405Ingvild Tennfjord har skrevet en vinbok som skiller seg fra det meste jeg har lest innen denne sjangeren. Dette er boken hun lette etter da hun bestemte seg for å lære om vin, en bok hun ikke fant. Å skrive den boken man gjerne ville ha lest den gang man startet, er ofte et godt utgangspunkt for en god bok.

Hun forteller om hvordan hun søkte stipend for å bli “verdens beste vinjournalist”, og om hva slags reaksjoner dette skapte blant de etablerte i et norsk vinmiljø. At hun er kvinne som yppet seg i et sikkert ganske mannsdominert miljø, gjorde det sikkert ikke lettere for henne.

Dette er ikke en bok av typen “en vinekspert forteller det alt du bør vite om vin”. Ingvild Tennfjord tar oss med på en reise. Det er hennes reise på veien mot å bli en vinkjenner. Vi får være med på opp- og nedturer. Den er ujålete og veldig lite belærende. Å beskrive en læringsprosess er ofte et godt pedagogisk grep, i alle fall så lenge det ikke bare blir en selvskrytende historie om egen suksess — noe vi heldigvis ikke får denne gangen.

Continue reading Ingvild Tennfjord: Skål!

Dom fra EU-domstolen: Dedikert metasøk i databaser krenker databaseretten – interessant for annonsetjenester

EU-domstolen avsa 19. desember 2013, Case C?202/12 en dom om søkemotorer som foretar metasøk i andre databaser på nettet. Databasedirektivet gir den som har foretatt en vesentlig investering i å samle inn, kontrollere og presentere data en enerett til av hele eller vesentlige deler av databasen, og til gjenbruk av hele eller vesentlige deler av innholde. Gjentatte og systematiske uttrekk og gjenbruk av mindre deler av en database likestilles med uttrekk og gjenbruk av en vesentlig del av databasen.

Den nederlandske annonsetjenesten for bruktbiler, www.autotrack.nl inneholdt lister over 190.000 til 200.000 bruktbiler. Av disse fantes omtrent 40.000 biler bare hos www.autotrack.nl, mens de øvrige også kunne finnes på andre annonsetjenester.  Ved hjelp et søkeskjema kunne man søke etter bruktbiler som tilfredsstilte nærmere angitte kriterier.

Selskapet Innoweb drev tjenesten www.gaspedaal.nl. Dette var en metasøketjeneste laget for søk etter bruktbiler. Denne “oversatte” søkekriterier fra sitt eget søkeskjema til søkeskjemaene for en rekke andre søketjenester, herunder www.autotrack.nl. På denne måten kunne brukerne av www.gaspedaal.nl søke gjennom en rekke ulike annonse/søketjenester for bruktbil. Totalt søkte de gjennom ca 300.000 annonser. Det kom daglig ca 100.000 søk til Autotrack via GasPedaal.

Continue reading Dom fra EU-domstolen: Dedikert metasøk i databaser krenker databaseretten – interessant for annonsetjenester

Midtdelere gjør veier farlige for syklister!

NAF og Trygg Trafikk krever midtdelere på veier med gjennomsnittstrafikk (ÅDT) på 4.000 biler pr døgn, skriver Aftenposten. At NAF først og fremst tenker på biler, er ikke særlig overraskende, selv om de i de senere år har forsøkt å fremstå som en organisasjon som ikke bare er ensidig opptatt av bilister, i alle fall når organisasjonen presenterer seg overfor syklister. Trygg Trafikk later som om de er noe annet enn en bilistorganisasjon. Men realiteten er at de er opptatt av å legge forhold til rette for bilister, og ellers har som hovedbudskap at andre trafikanter må passe seg for biler. Jeg tror ikke at syklister noen gang har opplevd Trygg Trafikk som en organisasjon som ivaretar deres interesser.

Når de nå krever midtdeltre på veier med ganske lite trafikk, viser NAF, Trygg Trafikk og Aftenposten som gir saken så stor plass, sine sanne jeg: Hovedbudskapet er at veier er til for biler og bare biler, og at veien skal utformes for dette uten å ta hensyn til andre.

Når det lages midtdelere blir det to ganske smale kjørefelt uten mulighet for forbikjøring. Det betyr i praksis at det ikke er plass til å foreta en forsvarlig forbikjøring av syklister. Resultatet er at bilister presse seg forbi og kjører alt for nær syklistene og nærmest presser dem ut av veien. Bare etater og organisasjoner som ikke bryr seg om syklister kan finne på å komme med slike forslag og bygge veier på en slik måte.

Continue reading Midtdelere gjør veier farlige for syklister!

Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Man kan lese mye merkelig når media beveger seg inn på opphavsrett og lignende områder. Dessverre er journalister ofte sørgelig uvitende om dette, og resultatet blir deretter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” holdning. NRK melder at “The Beatles slipper nye låter”. Overskriften er misvisende. Det er plateselskapet Apple som slipper eldre innspillinger som ikke tidligere har vært utgitt. Verken låtene eller innspillingene er nye. Men riktig tøvete blir det når de skriver at plateselskapene gir ut innspillingene for å unngå opphavsretten.

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. For musikk hvor John Lennon alene er opphavsmann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. januar 2051. George Harrisons musikk er fri fra 1. januar 2072. Om vi forutsetter at Paul McCartney overlever kommende nyttår, så vil hans musikk være vernet minst fram til 1. januar 2085. Skjønt i det direktivet som vernetiden er basert på, heter det at den varer 70 år etter opphavsmannens død, mens man i norsk rett har knyttet dette til utløpet av året. Så opphavsretten til John Lennons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desember 2050.

Når det gjelder rettighetene til selve innspillingen, som er noe annet enn opphavsrett, har regelen inntil nylig vært at de er vernet i 50 år etter utløpet av det år innspillingene fant sted. Det samme gjelder utøvende kunstneres rettigheter (som i praksis gjerne er overdratt til plateselskapene). Innspillinger gjort i 1962 eller tidligere ble i utgangspunktet fri fra 1. januar 2013. Hvis innspillingene ble offentliggjort innen utløpet av denne 50-års fristen, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utløpet av utgivelsesåret.

Continue reading Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Pinlig dårlig vintervedlikehold av sykkelfelt i Oslo

Vi har fått en forsmak på vinteren, selv om det ser ut som om den foreløpig bare har vært på en kort visit, har vi fått merke at Oslo kommune som vanlig har planer om å sabotere vintersyklister. Vi som sykler om vinteren vet at det i utgangspunktet er uproblematisk. Det som til tider gjør det vanskelig, er Oslo kommunes sabotering av vintersykling.

Jeg sendte, nærmest rituelt og uten tro på at det ville bety noe, en klage via bymeldingstjenesten om at sykkelfeltene i Wergelandsveien var fulle av snø, snø som var brøytet inn i sykkelfeltet fra kjørefeltet, slik at man kunne gi bedre forhold for bilistene. Bare til opplysning: Denne strekningen er en del av det såkalte “hovedsykkelveinettet” i Oslo.

I dag fikk jeg svar fra Bymiljøetaten:

“Bymiljøetaten takker for din henvendelse. Hovedsykkelveinettet skal brøytes og strøs. De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring. Les mer om brøyting og strøing på vår hjemmeside:

http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/trafikk_og_samferdsel/broyting_og_stroing/

Les det en gang til: “De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring”.

På den nettsiden de viser til, kan vi lese (om vi åpner undersiden “Når brøyter vi”):

“Fortau og gangveier brøytes sammen med kjørebanen. Hovedsykkelveinettet skal brøytes og strøs. De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring.”

De reelle prioriteringer viser seg  i det man gjør, ikke i det man sier. Vi vet at politikernes ord ikke er mye verdt. Det er deres handlinger som teller. Da trer prioriteringene tydelig fram: Politikerne liker gjerne å snakke om sykkel. Men i praktisk politikk prioriterer de bil. For ikke lenge siden satte Oslos politikere både vedtatt plan for hovedsykkelveinett og gatebruksplan til side for blant annet å sikre parkeringsplasser, da de vedtok reguleringsplan for C J Hambros plass.

Og kan prioriteringen vises bedre enn at man brøyter snøen inn i sykkelfelt for å gi bedre kjøreforhold for bilister?

Continue reading Pinlig dårlig vintervedlikehold av sykkelfelt i Oslo

Hva er galt med å bruke konsulenter?

Et typisk medieoppslag om konsulentbruk er dette, fra nrk.no: “Helseforetakene brukte 912 millioner på konsulenter”.  Tallene gjelder helseforetakene Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord Kostnadene har vært 6,3 mrd siden 2005, kan vi lese. Ifølge nettsidene til Helse Sør-Øst, som er det største av helseforetakene, har de 75.000 ansatte og et budsjett i 2013 68 mrd. Helse vest har et budsjett på 23,6 mrd, Helse Midt-Norge ca 17 mrd (2012) og Helse Nord ca 14 mrd. Til sammen er det ca 125 mrd. Konsulentbruken er altså ca 0,75% av budsjettet. Men vinklet på den måten gir det ikke like store overskrifter som 912 millioner. Journalister er ofte tallblinde.

Vi får som vanlig ikke noen nærmere redegjørelse for hva man har brukt konsulenter til. Vi får tro at konsulentene faktisk har utført et arbeid som har vært nødvendig. Alternativet ville ha vært å ansette folk til å utføre disse oppgavene. I enkle tall koster en ansatt omtrent det dobbelte av hva vedkommende får i lønn. Om vi regner med at konsulentene utfører arbeid som krever god faglig kompetanse, er det ikke urimelig å regne med at de i alle fall ville hatt en lønn på ca 500.000, som gjerne vil gi en kostnad på ca 1 mill pr årsverk. Man ville altså kunne ha fått drøyt 900 årsverk for de pengene man har brukt på konsulenter.

Continue reading Hva er galt med å bruke konsulenter?

Oslo er “godt” i gang med å forsømme vintervedlikehold av sykkelfelt

Sykkelfelt WergelandsveienSå har vi fått en liten forsmak av vinteren, og med den en forsmak av Oslo kommunes sviktende vintervedlikehold av sykkelfelt. Vintersykling er blitt en ny trend, kan vi lese. Salget av piggdekk til sykkel har økt med 46% bare siste året, står det. Vi som sykler hele året vet at det ikke er noe problem. Det som bidrar til å gjøre det vanskelig er Oslo kommunes dårlige vintervedlikehold av sykkelfelt og sykkelveier.

Hver høst lover Oslo bedre vintervedlikehold. Men de har i 36 år lovet oss et hovedsykkelveinett, som i alle disse år skulle vært ferdig om “cirka fem år”. Det er med vintervedlikeholdet som med hovedsykkelveinettet: Det uteblir.

Der jeg vanligvis sykler merker jeg ikke stor til dårlig vintervedlikehold av sykkelfelt, ganske enkelt fordi det ikke finnes noen sykkelfelt der. Som de fleste syklister i Oslo er jeg henvist til å sykle på veier uten noen form for tilrettelegging for syklister, med mindre jeg legger ut på lange omveier (og det gjør man selvsagt ikke). De få bildene i dette innlegget er tatt i Wergelandsveien, mellom Parkveien og Frederiks gate i Oslo sentrum. Det er et sentralt og viktig sykkelfelt. Vi ser at kjørefeltet er ryddet for snø, og fortauet er ryddet for snø. Hvordan har man klart det? Ved å måke snøen inn i sykkelfeltet. Så langt etter snøfallet har jeg også syklet i Geitmyrsveien og Kierschows gate, som begge har sykkelfelt — som har vært fulle av snø.

Continue reading Oslo er “godt” i gang med å forsømme vintervedlikehold av sykkelfelt

Svar til Guri Melby

I går svarte byråd Guri Melby på mitt innlegg om “Hvordan kan Oslo bli en sykkelby”, under tittelen “Svar til en utålmodig syklist”. Hennes svar ligger på Venstres nettsider. Jeg setter stor pris på at byråden tar seg tid til å svare på kritikk og til å delta i den offentlige debatten om hvordan Oslo kan bli en god by for syklister.

Om jeg er så veldig utålmodig, er jeg ikke så sikker på. Jeg flyttet til Oslo i 1977. Det var det samme året Oslo vedtok den første planen for å bygge ut et hovedsykkelveinett. Etter den skulle hovedsykkelveinettet ha vært ferdig i 1985. I de snart 37 årene jeg har bodd i Oslo har vi hele tiden blitt lovet at hovedsykkelveinettet skulle være ferdig om ca fem år. Slik er det også i dag. 2018 synes å være gjeldene mål for når dette nettet skal være ferdig. Jeg mener at vi som sykler har vært meget tålmodige, kanskje for tålmodige. Men mange av oss har nå mistet den tålmodigheten.

Det ville selvsagt være helt urimelig å holde Guri Melby ansvarlig for manglende gjennomføring av en plan i Oslo som ble vedtatt før hun ble født, og som i følge det opprinnelige vedtaket skulle ha vært ferdig før hun begynte på barneskolen i Orkdal. Men det er en del av politikernes skjebne at de også holdes ansvarlig for å rette opp sine forgjengeres unnlatelsessynder.

Guri Melby skriver:

“Nordmenn har i langt mindre grad enn for eksempel dansker, sett på seg selv som sykkelfolk. Politikerne har historisk sett ikke foretatt seg nok for å endre på dette. Byer er blitt bygget for biler.”

Continue reading Svar til Guri Melby

Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo mangler bare én ting for å kunne bli en sykkelby: Politikere som har vilje til å gjøre det som er nødvedig for å få det til.

I 36 år har politikere resirkulert falske løfter og dårlige unskyldninger, men har vært ute av stand til å få til noe særlig. I kommunale dokumenter pleier det gjerne å stå at Oslo har hatt en plan for et hovedsykkelveinett siden 1990. Men også det er feil. Oslo vedtok en plan for et hovedsykkelveinett første gang i 1977. At man ikke etter 36 år har klart å gjennomføre dette, må være en av Oslopolitikkens store skandaler. Alle som har hatt ansvar for byråd generelt eller samferdsel spesielt siden begynnelsen av 1980-tallet, bør krype sammen i skam.

Vi kan ta et lite blikk ut i verden. Det er én viktig likhet og én viktig forskjell om vi sammenligner verdens to fremste sykkelbyer, Amsterdam og Købehavn på den ene side, og en by som bare blir hengende stadig lenger etter, nemlig Oslo på den andre siden. Likheten er at alle tre byene på 70-tallet planla tilrettelegging for sykkel. Forskjellen er at mens Amsterdam og København gikk i gang med å legge til rette for sykkel, nøyde Oslos politikere seg med prat og dårlige unnskyldninger. I Oslo er prinsippet at planer er til for å revideres, ikke for å realiseres. Det er pinlig for Oslos politikere (også AP/SV-byrådet på 90-tallet).

Continue reading Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo svikter syklistene — igjen

Onsdag 20. november vedtok Oslo bystyre en reguleringsplan for området rundt C.J. Hambros plass. Bystyret oppsummerte det slik på Twitter:

«C. J. Hambros plass og tilliggende gater reguleres til forretning, kontor, kjøreveg, fortau, torg og parkeringsplasser.»

I bakhodet demrer det noe om at her skulle det være sykkeltraseer. Går vi inn i saksdokumentene, kan vi lese dette:

«Grensen og Kristian IV’s gate inngår i hovedsykkelveinettet. Det er i planforslaget ikke innarbeidet tiltak som ivaretar syklistene spesielt. Hvis sykkeltiltak skal innarbeides vil det gå på bekostning av fortausbredder og drosjeholdeplass/parkering/varelevering. I Gatebruksplanen vedtatt av bystyret 28.09.2011er Kristian IV’s gate mellom Rosenkrantz’ gate og Fredriks gate oppført med toveis biltrafikk og sykkeltrasé. Bymiljøetaten har imidlertid ikke igangsatt noe prosjekt for etablering av separate sykkelløsninger på strekningen i sitt arbeidsprogram.»

Continue reading Oslo svikter syklistene — igjen