[section_title title=Innledning]
Innledning
Mandag 7. januar la “Digitutvalget” fram sin innstilling Hindre for digital verdiskaping. De har forslag på mange områder. Jeg kommenterer bare noen få, først og fremst immaterialrett.
For oss som arbeidet en del med e-handel på 1990-tallet, er mye av dette déjà vu. Vi ser en stor teknologioptimisme og alt skal legges til rette for at de teknologibaserte virksomhetene skal kunne holde på mest mulig uhindret. Krav som stilles til andre skal ikke stilles til dem.
Vi ser også noe av den samme undervurderingen av alle de andre utfordringene man ville møte og endringene som må på plass for å få dette til. På 1990-tallet fikk vi stadig høre om den finske produsenten av reinsdyrpølse som hadde laget seg nettside og plutselig var blitt en eksportbedrift. Fra en avkrok i Lappland kunne man nå ut til hele verden med sine pølser. Ingen snakket om at hele verden også kunne nå oss, og om hvordan f.eks. hjemlige bokhandlere møte hard konkurranse fra bedrifter som Amazon.
At internasjonal handel ikke var og fortsatt ikke er et område for amatører, ble og blir fortsatt også oversett. Digitalisering virker desentraliserende for forbrukerne, og det skjer en deterritorialisering. Men på tjenesteytersytersiden virker den sentraliserende og det skjer en reterritorialisering. Norske forbrukere får enkel tilgang til tjenester fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nødvendigvis positivt for norske tjenesteytere, som har litt større utfordringer om de skal kunne hevde seg internasjonalt. Tjenesten vil gjerne være regulert av retten i det land hvorfra den tilbys. Vi ble nylig minnet om det med bl.a. Netflix-avtalene.