Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Mandag 7. januar la “Digitutvalget” fram sin innstilling Hindre for digital verdiskaping. De har forslag på mange områder. Jeg kommenterer bare noen få, først og fremst immaterialrett.

For oss som arbeidet en del med e-handel på 1990-tallet, er mye av dette déjà vu. Vi ser en stor teknologioptimisme og alt skal legges til rette for at de teknologibaserte virksomhetene skal kunne holde på mest mulig uhindret. Krav som stilles til andre skal ikke stilles til dem.

Vi ser også noe av den samme undervurderingen av alle de andre utfordringene man ville møte og endringene som må på plass for å få dette til. På 1990-tallet fikk vi stadig høre om den finske produsenten av reinsdyrpølse som hadde laget seg nettside og plutselig var blitt en eksportbedrift. Fra en avkrok i Lappland kunne man nå ut til hele verden med sine pølser. Ingen snakket om at hele verden også kunne nå oss, og om hvordan f.eks. hjemlige bokhandlere møte hard konkurranse fra bedrifter som Amazon.

At internasjonal handel ikke var og fortsatt ikke er et område for amatører, ble og blir fortsatt også oversett. Digitalisering virker desentraliserende for forbrukerne, og det skjer en deterritorialisering. Men på tjenesteytersytersiden virker den sentraliserende og det skjer en reterritorialisering. Norske forbrukere får enkel tilgang til tjenester fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nødvendigvis positivt for norske tjenesteytere, som har litt større utfordringer om de skal kunne hevde seg internasjonalt. Tjenesten vil gjerne være regulert av retten i det land hvorfra den tilbys. Vi ble nylig minnet om det med bl.a. Netflix-avtalene.

På 90-tallet ble e-handelsdirektivet forberedt, et direktiv som er implementert i Norge gjennom e-handelsloven. Utvalget kommenterer “mere conduit”, altså ren videreformidling. Men det problematiske går de lett forbi. Det er neppe så stor uenighet om at den som tilbyr lagringsplass og kommunikasjonstjenester ikke skal være ansvarlig for alt hva deres kunder lagrer og formidler ved hjelp av disse tjenestene. Men når nettauksjoner påberoper seg de samme bestemmelser som grunnlag for ansvarsfrihet, da er det ikke like enkelt. Hvor langt ansvarsfriheten for lagringstjenester rekker og bør rekke, er et vanskelig spørsmål. Det er ganske typisk for innstillingen at den hopper over problemene.

Så til immaterialretten. Når man forsøker å gi en samlet oversikt over alle immaterialerettighetene på så kort plass som utvalget gjør i avsnitt 4.1 og 4.2, da må en eventuell kritikk gå ut på at de i det hele tatt forsøkte. Det er en umulig oppgave, og svaret blir deretter. Jeg er skeptisk denne type tilnærming hvor man starter med alt, og i realiteten ender med å behandle bare en liten del av dem — i alle fall så lenge det ikke fremgår klart hvorfor de startet med den ene, eller hvorfor de endte der det gjorde. Begrunnelsen for deres prioritering av opphavsrett er formulert i første setning i avsnitt 4.3:

“Opphavsretten er vel kanskje den av immaterialrettighetene man oftest forbinder med digital næringsutvikling og verdiskaping.”

Det kan godt hende de har rett. Men det er ikke akkurat en overbevisende begrunnelse for valget. Hvis dette skal danne grunnlag for politikkutforming betyr det ikke så mye hva “man oftest forbinder med digital næringsutvikling og verdiskapning”. Jeg ville gjerne ha fått underbygget dette, eventuelt fått påvist at det er feil. Men som opphavsrettsjurist er jeg i og for seg fornøyd med at de havnet på min hjemmebane.

Print Friendly
  • Thomas Steen

    Nei, det er nok av land hvor publisering av verker har blitt sensurert, sist i Norge, hvor en bok om vår statsminister ble sensurert. Det er forfatterens menneskerett til å ikke få verket sensurert, og distribuert.

  • Thomas Steen

    Da noterer du feil. Jeg har sagt at det blir opp til distribitørene under denne modellen å kanalisere penger tilbake til opphavsmennene, og opphavsrett kan ikke overføres.

  • Thomas Steen

    Dette har vist seg å være en meget slippery slope. Plutselig skal man begynne å sette eksempler. Og så flere og flere. Tilslutt begår folk selvmord fordi de blir forespeilet 50+ år i fengsel for noe som ikke var kriminelt engang.

  • Thomas Steen

    Hva stanser meg fra å bruke sitatretten til å overføre filer til andre, når en fil blir delt opp i pakker når den blir sendt over TCP? Hver lille pakke er jo bare et lite sitat…

    Og ikke minst, “Quantum Copyright” Kanskje du kan løse denne floken: http://www.techdirt.com/articles/20121212/17201421368/quantum-copyright-what-point-does-legal-copy-become-infringement.shtml

  • OlavTorvund

    Hvilken bok ble sensurert?

  • OlavTorvund

    Så man skal altså være prisgitt noen distributørers veldedighet, siden man ikke skal ha noen rettigheter?

  • OlavTorvund

    Hold primitive land som USA utenfor norsk debatt

  • OlavTorvund

    Fordi det ikke omfattes av sitatretten

  • Thomas Steen
  • Thomas Steen
  • Thomas Steen

    Greit, men er bekymret for at denne tankegangen blir vekket til live i landet nå som gribbene i opphavsrettsindustrien får lov til å gjøre hva de vil med privatpersoners informasjon.

  • Thomas Steen

    “Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.” Sammenhengen er som en fil. Filen er opphavsbeskyttet av den som lagde filen, som da er et selvstendig verk som enkapsulerer det verket som siteres.

  • OlavTorvund

    Det synes å være en 20 år gammel sak. Mye har skjedd på 20 år. Det ville neppe ha skjedd i dag.

  • OlavTorvund

    Det er ingen gribber som kan gjøre hva de vil med privatpersoners informasjon.

  • OlavTorvund

    Det er feil. Hvis du tror jeg ikke kan dette, så får det bli ditt problem. Jeg gidder ikke bruke tid på forklare mer om dette. Du kan eventuelt sette deg inn i opphavsrett, selv om det kan bety at du må KJØPE en BOK på PAPIR!

  • Thomas Steen

    Vi kan komme tilbake til dette, om åndsverkslovendringene blir så katastrofale som jeg frykter.

  • Thomas Steen

    Jeg tror at du vet dette. Derimot er jeg interessert i å vite hvor grensen ligger. Hvis det ligger nok sitater rundtomkring på nettet, til at jeg kan rekonstruere et verk, hva skjer da?

  • OlavTorvund

    Nei. Fremstiller du et eksemplar av et åndsverk så fremstiller du et ekseplar, også om du gjør det ved å sette det sammen av biter.

  • Thomas Steen

    Og du ser ikke hvor graverende idiotisk dette faktisk er? At jeg kan bli straffet fordi jeg klarte å skaffe meg et komplett verk av bruddstykker som er lovlig?

  • OlavTorvund

    Dette blir helt feil. For det første synes du å forutsette at man kan klippe opp et verk i biter og kalle hver bit et sitat. Noe slikt omfattes ikke av sitateretten. At det skulle finnes så mange sitater at man kan sette sammen et helt verk, er helt ureaslistisk.

    For det annet er det ikke slik at det om man har alle brikkene i et puslespill, så vil det være ulovlig å legge puslespillet. Men man har i utgangspunktet ikke lov å lage et nytt eksemplar basert på å kopiere puslespillbrikkene eller resultatet. Du kan fremstille eksemplar til privat bruk, men det du da kopierer fra må væe lovlig fremstilt.

    En debattform basert på at man konstruerer helt urealistiske ekstremeksempler, forutsetter overdrevne reaksjoner og generaliserer ut fra sine egenproduserte spøkelser, er uinteressant og lite realistisk. Man kan ta et hvilket som helst regelverk og konstruere spesielle situasjoner hvor de gir urimelige utslag. Det er noe vi må leve med.

    Ingen venter at man skal kunne gjøre noe som hindrer all ulovlighet. Men man kan redusere den.

  • G_A

    Når det gjelder patenter og USA vs Europa, må man huske på at det nå er tilmærmet fritt frem for softwarepatenter i praksis, pga en svært uheldig og “ulovlig” (her i betydningen i strid med lovverk) utvikling i his EPO. Uten å ha lest utredningen, vil jeg derfor påpeke at man risikerer tilstander som utvikler seg stadig nærmere de amerikanske når utviklingen løper løpsk utenfor lovgivers rammer og uten styring. Det norske patentstyret følger selvfølgelig diltende etter EPO, som forarbeidene forutsetter, selv om utviklingen er klart i strid med både lov (jada, ikke tilsiktet noen realitetsendring fra direktivteksten, men likevel) og viktigere: intensjonen bak hele direktivet. Det var ikke UBEVISST at softwarepatenter ikke hadde noen plass der.

  • OlavTorvund

    Nå er ikke patent det jeg arbeider mest med, så jeg kan ikke alle detaljer. Men et av det store problemene med patent i USA er dårlig gransking før patent gis, og at det gis patent for så mye tull. Patent på rektangel med avrundede hjørner var vel et av stridsspørsmålene mellom Apple og Samsung. Amazon har patent på “one click shopping”, osv.

    Dårlig granskning av patenkrav gjør at det gis mange patenter på “oppfinnelser” som slett ikke er nye. Noen ganger får man inntrykk av at det eneste kreative er selve patentsøknaden.

    På USAnsk vis aksepterer man heller ikke at verden utenfor USA er av betydning, slik at spørsmålet ikke er om det er nytt, men om det til nå har vært ukjent i USA. Det er slikt som har gjort det mulig å patentere Basmati-ris i USA. Europa er et langt stykke unna den galskapen.

    For softwarepatent er det i Europa slik at man ikke kan ta patent på program i seg selv. Men program i kombinasjon med en eller annen dings som har teknisk effekt, kan patenteres. Dette kan man mene mye om. Men vi bør uansett ikke diskutere europeiske patetenter med utgangspunkt i de mest absurde eksemplene fra USA.

  • G_A

    En firkant med avrundede hjørner og kanter har blitt beskyttet i EU og, men som design, ikke patent. forøvrig en helt grei registrering. som patent imidlertid, er det åpenbart håpløst – men som du indirekte sier: i USA er enten hele systemet eller alle saksbehandlerene en kombinajon av udugelige og gale.
    Teknisk effekt kravet er ikke bare en direkte omgåelse av softwarepatentregelen, men også håpløst upresist og i praksis verdiløst. Skal se omm jeg kommer på noen eksempletær i morgen. Når det i tillegg ikke skjer noen lovmessighetskontroll med en praksis som utvikles uten retningslinjer fra lovgiver, kan det sannsynligvis bare gå en vei.

  • OlavTorvund

    At design beskyttes som design, er greit nok. Jeg kjenner ikke den konkrete saken, men går ut fra at det var et designelement i noe som har mer. Rektangel med avrundede hjørner har vært vanlig design for serveringsbrett så lenge jeg kan huske.

    Det er mye i patentutviklingen som kan diskuteres, også i Eurospa. Satt litt, men ikke veldig mye på spissen, er det slik at et program i seg slev ikke kan patenteres. Men når det har teknisk effekt sammen med en datamaskin, da er det ikke lenger bare programvare. Men vi kan ikke bruke de mest absurde eksemplene fra USA for å illustrere utviklingen i europeiske patenter. I alle fall ikke hvis vi ønsker at diskusjonen skal være saklig.

  • Thomas Skogestad

    Har du lest (2)?
    Bestemmelsen har sin parallell FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art 15:
    1. Konvensjonspartene anerkjenner retten til for enhver til:

    c. Å nyte godt av beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som stammer fra ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han er opphavsmann til.
    http://www.lovdata.no/all/tl-19990521-030-034.html#A15

    Dette er i motsetning til menneskeretten [sic!] en bindende konvensjon, og går foran all annen norsk lov ved eventuell motstrid, siden den er en del av menneskerettsloven.

    I gårs-dagens Næringsliv hadde forresten Torgei Waterhouse et fullstendig goddag, mann! – økseskaft-svar.

  • PalLykkja

    Når det gjelder de moralske rettighetene så er de kapitalistiske argumentene for hvem som har “fortjent” noe rett og slett syltynne. Det at nordmenn har “fortjent” oljepenger, eller at Rimi-Hagen har “fortjent” å bli søkkrik er feil bruk av ordet fortjent. Vi har organisert oss med rettsvesen for å få noe felles å enes om og unngå konflikter. I Tyskland for noen hundre år siden så reiste man rundt med loven og soldater til å håndheve loven. Når ulike juridiksjoner møttes så løste man konflikten med vold. Det har lite med hvem som har fortjent hva. Forsøk på å teoretisere om eiendom slik som John Locke har gjort er egentlig ganske irrelevant siden slike læresetninger er veldig sårbare for et møte med virkelighetens verden. Moralske argumenter som at “avhold fører til færrest HIV-positive i det lange løp” eller “intellektuell eiendomsrett styrker menneskets skaperkraft” høres veldig logisk og lurt ut, men virkeligheten oppfører seg sjelden i pakt med teorien. Ikke bare har man problemer med å forme den gjenstridige virkeligheten til teoriene, men de etiske aspektene er også tvilsomme. Dersom pavens avholdsstrategi bare medfører at HIV-epidimien bare aksellererer så kan man lure på om den er så etisk likevel, det samme intellektuell eiendomsrett viser seg å være den største bremseklossen for å utvikle livsviktig klima-teknologi. Det er bedre å “ta feil” og overleve enn å “ha rett” og være død. Så disse etikk-argumentene for intellektuell eiendomsrett er egentlig mest tankespinn som egentlig ikke er relevant.

    Det som jeg mener derimot er relevant er hva som virkelig øker skaperkraften og innovasjonen i samfunnet og verden. I en bok som heter

    The Law and Economics of Intellectual Property in
    the Digital Age: The Limits of Analysis (Routledge Research in
    Intellectual Property) [Hardcover]

    Niva Elkin-Koren

    (Author), Eli Salzberger (Author) så plukker forfatterne fra hverandre de økonomiske teoriene bak opphavsrett og konfronterer dem med virkeligheten, dvs. empirisk forskning. Det man finner ut er like ille ødeleggende for opphavsrettslobbyen som kondomer er ødeleggende for den katolske kirkens verdensbilde, dvs. det som virker for å fjerne HIV går på tvers av “gudegitte” læresetninger, og det som fremmer skaperkraft og skapermengde går på tvers av “moralske” dogmer og populære oppfatninger om hva som driver folk til å jobbe.

    http://www.amazon.com/The-Economics-Intellectual-Property-Digital/dp/0415499089

    Det at samarbeid vinner over selvinteressen er tydeligvis vanskelig å svelge for dem som foretrekker å ikke befatte seg med den uregjerlige virkeligheten.

    The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs over Self-Interest http://amzn.to/114t2BV

    Jeg skjønner ikke at det er noe farlig å utsette ting man tror på for en virkelighetstest, men som man ser i det oljeproduserende Norge så er det bedre å stikke hodet i oljesanden enn å ta klimautfordringene på alvor.

  • OlavTorvund

    Ditt grunndogme om at målet er en eller annen form for økonomisk effektivitet bygger på et like svakt grunnlag som at noen “fortjener noe”. Forøvrig viser aller som bruker “moralske rettigheter” i norsk debatt bare at de har hengt seg opp i USAnsk opphavsrett og ikke forstår hva det dreier seg om.

  • PalLykkja

    “Ditt grunndogme om at målet er en eller annen form for økonomisk
    effektivitet bygger på et like svakt grunnlag som at noen “fortjener
    noe”.”

    Ikke ifølge forskergruppen “Primary Sources on Copyright (1450-1900) som har studert og studerer kildene fra Italia, Frankrike, Tyskland, Spania, Storbritannia, USA og Nederland gjennom 450 år. De som har vært med på disse prosjektene og kjenner dem har så vidt jeg vet konkludert med at nytte har vært og er det som har vært målet med opphavsretten når det kommer til stykket, til og med i Frankrike. James Boyle skriver i boka The Public Domain s. 33: “When the French legislature finally produced a law of author’s rights it turned out, in Hess’s words, to reflect “an epistemologically impure and unstable legal synthesis that combined an instrumentalist notion of the public good with a theory of authorship based on natural rights.”

    Denne “impure and unstable legal synthesis” er det opphavsrettsorganisasjonene bygger på, og alle forsøk på å bygge bru mellom Diderot (droits d’auteur tradisjonen) og Condorcet (instrumentalist og nytte tradisjonen) har ikke ført fram. Man kunne nesten tro at Thomas Jefferson 200 år før genteknologien forutså hva forskningen på det biologiske mennesket har kommet fram til (se Benkler 2012) og internett når han skriver “The ideas should freely spread from one to another over the globe (internett?), for the moral and mutual instruction of man, and improvement of his condition, seems to have been peculiary and benevolently designed by nature (Jefferson var som mange andre fra amerikansk opplysningstid deist, dvs. så på naturen som Gud), when she (moder natur) made them, like fire (bits?), expansible over all space (cyberspace?), without lessening their density in any point (den millionte bits kopien er like bra), and like air in which we breathe (ikke mulig å avgrense), move, and have our physical being, incapable of confinement or exclusive appropriation. Inventions then cannot, in nature, be subject of property”. Boyle 2008.

    Jefferson traff spikern på hodet og er like gyldig da han skrev dette i 1814 som det er gyldig i internettalderen. Snakk om å være tidløs og skarp.

  • OlavTorvund

    Ingen har sagt at ideer ikke skal flyte fritt. Opphavsrett verner ikke ideer.

    Det er ikke et spørsmål om hva som eventuelt er historisk korrekt, men hva som er den viktigste grunnen til å ha opphavsrett. Du avviser rimelighetsvurderinger og erstatter de med en eller annen form for økonomiske effektivitet. Den økonomiske effektivitetsreligionen har ikke noe bedre fundament enn andre verdier. Du vil gjøre opphavsmenn til råvareleverandører i en pølsefabrikk kalt “innholdsproduksjon”, eller noe i den retningen. Det er ikke det overordene målet for meg.

  • PalLykkja

    “Det er ikke et spørsmål om hva som eventuelt er historisk korrekt, men hva som er den viktigste grunnen til å ha opphavsrett.”

    Det er du som stadig klager på USA-nske tolkninger av opphavsretten, så derfor viste jeg at også europeisk opphavsrett har nytte som en sentral premiss, om en på en “impure and unstable legal synthesis”.

    “Rimelighetsgrunner” passer ikke i mange situasjoner, og spesielt ikke som grunnlag for opphavsretten. Til og med matematikk er usikkert. Ta for eksempel noe så sikkert som matematikk, her er et eksempel på matematisk uendelig sannhet: “Eulers theorem The number of vertices; V; minus the number of edges; E; plus the number of faces; F; in a polyhedron is always 2. Proven by Cantor Then counterexample proved it wrong After several new proofs and new refutations, the theorem is now only readable to a few.” upublisert: Kjell Arne Brekke, UiO. Så når mattematiske teoremer er umulig å fastslå som evige sannheter, hvordan kan “rimelighetsvurderinger” der en sikker rettesnor?

    Det er ikke snakk om “effektivitetsreligion”, men empiriske studier av hvordan ulike regimer for opphavsrett fungerer for produksjon av åndsverk. Dessuten så er det så langt ifra effektivitetsreligion man kan komme. Atferdsøkonomien, biologiske studier, intstitusjonell økonomi og psykologisk økonomi gjør det motsatte av å anta rasjonelle aktører for eksempel. Man konsentrerer seg om å finne ut hva som faktisk skjer uten å modellere atferden teoretisk basert på “effektivitetsreligiøse forutsetninger” for å si det slik. Du tillegger meg meninger som jeg ikke har, råvareleverandør i pølsefabriken er en stråmann som du ikke kommer noen vei med argumentmessig. Faget “law and economics” er empirisk fundert og nøytralt i seg selv vil jeg si. Omtrent på samme måte som at når man ser kondombruk stopper HIV men ikke avhold, ja da velger man kondom. Om selvbestemt abort gir mindre total smerte i samfunnet enn abortforbud med strenge unntaktsbestemmelser så velger man deretter. Det er ikke noen effektivitetsreligion som ligger bak, men rett og slett sunn fornuft og nøye vitenskapelige empiriske funn.

    Opphavsretten må styres etter empirisk forskning på hva som fungerer, enkelt og greit. Ikke livsfjerne dogmer og anektotiske observasjoner. Det blir vitenskap som Fjordman og Document.no, dvs. helt ubrukelig. DIGIT-utvalget har i det minste forsøkt å utvise en vitenskapelig og empirisk holdning til materien og ikke den sedvanlige skolastiske ringargumentasjonen. Europa og USA vil stagnere økonomisk fordi man ikke greier å omstille seg til nye teknologiske rammevilkår, man sitter fast for dypt nede i søla i form av blant annet opphavsrett til at man kan bevege seg, mener jeg. Politikere som tenker framtid må fortest mulig få gjordt noe med denne situasjonen.

  • OlavTorvund

    Ditt utgangspunkt er pølsefrabrikken: “hvordan ulike regimer for opphavsrett fungerer for produksjon av åndsverk” Der har du satt er verdipremiss.

    Jeg kritiserer at man lener seg på USAnsk opphavsrett fordi den faktisk ikke er særlig relevant for en europeisk og norsk diskusjon.

  • PalLykkja

    Nei, du tar feil. Mitt utgangspunkt er å skape et system som virker noen tusen ganger bedre til å skape originalitet. For å gjøre det så må man ha frihet. Dagens system fjerner friheten i stor grad som folk har til å skape og man har altfor få mulige forretningsmodeller tilgjengelig fordi alle pølsene skal på død og liv produseres i “opphavsrettsfabrikken”. Opphavsrettstilhengere ønsker ikke å si: “Vi skal nå stjernene, eller så langt som mulig, en månelanding for eksempel. Hvordan innretter vi oss for å få stjernekvalitet og den mengden med innovasjon og skaperkraft som samfunnet trenger for å leve i fred og med økonomisk og sosial trygghet for alle.”

    Nei, opphavsrettstilhengere ønsker først å velge vertøy, og bare ett selvfølgelig: “Valget ble en hammer, og det bestemmer hva vi kan bygge”. Da får man ikke den kvaliteten og den kreativieten man trenger når man legger slike begrensninger i utgangspunktet. Uten frihet så forsvinner kreativiteten og man får “opphavsrettspølser”.

  • OlavTorvund

    Opphavsmannen bestemmer hvordan hans verk skal gjøres tilgjengelig. Verken du eller jeg kan sette oss på vår høye hest og fortelle vedkommende at vi vet så mye bedre hva som er til hans eget beste. Er det veldig vanskelig? Eller opphøyer du deg til en gud som vet bedre enn alle andre hva de bør gjøre med det de skaper?

  • PalLykkja

    1) Valget av vernetid og unntaksbestemmelser har ingenting med å innta noen moralske posisjoner, det gjøres den dag i dag, i lovverket 2) det har heller ikke noe å gjøre om at lovgivere vet hva som er til opphavsmannens eget best fordi det er ikke på individnivå man lager lover, og heller ikke slik at unntaksbestemmelser som for eksempel gjelder blinde og svaksynte sin tilgang til kultur nødvendigvis er laget med opphavsmannen sitt ve og vel i tankene, men rett og slett at blinde skal få bokkopier i et format som de kan lese. 3) så om man har synspunkter på vernetid eller unntaksbestemmelser så antar jeg at man hverken trenger å bli ansett som moralsk overlegen eller gud som “vet” hva andre bør gjøre med det de skaper 4) Nå er hva et menneske skaper noe slikt som bortimot 100 prosent avhengig av å bli delaktig i andre menneskers skaperverk. De fleste mennesker som har vokst opp adskilt fra andre mennesker, i ulveflokker eller blandt aper, de er ikke akkurat noen Mozarter og Einsteiner for å si det slik.5) Kunst er en kopieringsaktivitet og ikke en originalframstilling, og dette ligger altså i genene som i seg selv er kopimaskiner og sammen fungerer som kopimaskiner. Så det å sette seg på sin høye hest og si at man bare har seg selv å takke for sine verker og opphøye seg til en gud som har rett til å binde opp ideer bak rettslige minefelt er ikke bare dypt urettferdig, men også dårlig forvaltning av fellesressursene som burde være til alles disposisjon. Public domain i dag burde vært mye mye større, men opphavsretten har privatisert disse fellesressursene. 6) Du blander sammen Diderot sin forfatterrettighetsteori med Condorcet sin nytteverdi og vekt på public domain til “impure and unstable legal synthesis”. Det er jo det opphavsrettsjurister lever av, nemlig gråsoner og advokatmat i form av allianser med mektige interessegrupper. Disse interessegruppene representerer bare tilhengere av opphavsrett, den andre siden har jo ofte ikke monopolkapital de kan betale advokater med. Er ikke det ganske nær sannheten?

  • OlavTorvund

    Javel.Jeg tar ikke feil av noen forfatterteorier, ganske enkelt fordi jeg ikke forholder meg til dem.

  • PalLykkja

    Jeg påstår at alle som bruker rimelighetsbetraktninger som grunnlag for opphavsretten forholder seg til det ustabile legalitetsprinsippet av en avveining mellom samfunnsnytte og moralske rettigheter. Du gjør det nok også fordi du hevder at det er ingen som kan bestemme over hvordan andre skal publisere samtidig som du hevder at å få en økonomisk ytelse for å publisere øker folks incentiv til å skape. Jeg antar at du mener det er bra for samfunnet at folk skaper noe og at opphavsretten virker bra i forhold til dette? Viss du bare tenker på helt isolerte rimelighetsbetraktninger og hensynet til opphavsmannen så er du nok ganske alene om dette tror jeg.

  • OlavTorvund

    Jeg skjønner ikke hva du mener med “moralske rettigheter”. Jus er full av avveininger. Det er aldri svart/hvitt. Jeg har heller ikke sagt økonomi er det eneste eller viktigste insentivet. Jeg har heller ikke sagt noe om noen isolerte rimelighetsbetraktninger. Det er noe du har diktet opp.

  • OlavTorvund

    Jeg lever helt greit med at ikke alle er enige med meg, Så lenge man er saklig, som du er, så er det fruktbart å diskutere med folk man ikke er enig med.

    Da jeg leste Digitutvalget regnet jeg med å finne mange forslag jeg var uenig i og som kunne diskuteres, men at de de la ryddige premisser for diskusjonen. Jeg ble dypt skuffet over hvor dårlig utredningsarbeid de hadde gjort. Når premissene var så dårlige, ble det uinteressant å diskutere forslagene.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Hva med en edruelig diskusjon om endringene i åndsverkloven?()

  • Jeg lo ikke “av” deg, men du fikk frem humoren i dette på en god måte.
    (Jeg ble såpass skuffet over rapporten at jeg ikke leste den i sin helhet – den var uten bidrag til nytenkning)