Varetransport og syklister

“Må bryte loven hver dag” skriver Aftenposten om de som leverer varer i byen, og at de Vil fjerne sykkelfelt i sentrum. Vi kunne selvsagt ha sagt at vi syklister må bryte loven hver dag for å komme oss noenlunde trygt fram på sykkel. Byen er så elendig tilrettelagt for sykkel at vi ikke kommer fram om vi ikke bryter trafikkreglene. Begge deler er spissformulert, men begge deler er til en viss grad sant.

Når plassen er begrenset må man finne kompromisser som tar hensyn til alle kryssende interesser. Men det må bli slutt på at det alltid er syklistene som skvises ut.

All gateparkering i sentrum, som ikke er varelevering eller handicapplaser, må bort. Det er ganske god plass i sentrum. Det er meningsløst tøv når Ola Elvestuen klager over trange gater i Oslo. Problemet er at det meste av tilgjengelig plass er okkupert til parkering av biler. Det er bilistene som opptar plass og skaper problemer, ikke syklistene. Det er også bilistene som gjør byrommet utruivelig. Det sitter visst veldig langt inn hos bilfolket i handelstanden å erkjenne at det faktisk er de bilfrie gågateområdene som er de mest attraktive områdene for butikker. Fjern gateparkeringen, så kan man diskutere hvordan arealene kan brukes til å skape trivsel, fremkommelighet og mulighet for varetransport.

Jeg gjentar også det jeg har skrevet om tidligere: Steng sentrum for gjennomkjøring. Får man bort gjennomgangstrafikken i sentrum og gateparkeringen, vil forholdene også for varelevering bli mye bedre. De må kanskje planlegge kjørerutene sine noe bedre for å minimalisere kjøredistansen, men det er et rimelig krav.

Varetransporten må tilpasse seg byen. Man kan ikke kreve at byen skal tilpasse seg alle former for varetransport. Store lastebiler har ikke noe i sentrum å gjøre. I alle fall bør de bare unntaksvis slippe inn, når det er et særlig behov. Det er sikker lønnsomt for blårussen at bryggeriene kjører ut øl til barer og restauranter i store tankbiler og at de som distribuerer mat til kantiner kjører store lastebiler. (Jeg møtte en slik i dag, som leverte varer til et kontorbygg uten noen matbutikker.) Er det virkelig nødvendig at Selvalagan «Selva» Murugiah kjører så stor bil som han er avbildet med, for å levere melk og juice i sentrum?

Byen må kreve at varetransport skjer på en måte som belaster byen mindre. I menneskevennlig byer ser man at varer laster over på mindre, elektriske biler. Stadig mer varetransport i bysentra skjer med sykkel. Man kan tillate varelevering med eventuell stans bl.a. i enkelte sykkelfelt i begrensede tidsrom. I Paris er det noen steder tillatt å stanse i sykkelfelt for varelevering til visse tider, i andre gater er det aldri tillatt. Let etter løsninger i stedet for problemer, så er det kanskje mulig å få til noe. Hans Edvardsen andtyder samlasting og booking av tid, som også høres ut som gode forslag. La de som skal levere varer reservere tid i laste/lossesoner, ha et system som gjør at det koster dyrt å reservere plass som ikke benyttes, og ha en knallhard håndheving av parkeringsforbud for andre.

Endelig kan vi minne om at det er lov å stanse i kjørefeltet for av- og pålessing, så lenge det ikke er skiltet “All stans forbudt”. Men da hindrer bilistene andre bilister, og det vil de ikke. Da vil de heller hindre syklister og fotgjengere.

Legg til rette for syklister der det faktisk er mulig. Det som gjør problemet så stort og frontene så steile i Oslo er at tilretteleggingen for syklister generelt er så dårlig. Hvis det hadde vært mange tilrettelagte sykkelruter, da kunne man også vært mer fleksible. Nå må vi tviholde på det lille som tross alt finnes. I Oslo forsvinner sykkelveier like fort (eller kanskje sakte) som de bygges. Ta et virkelig krafttak som viser at dere mener alvor. Gi handelstanden klar melding om at de (og syklistene) må være konstruktive og bidra til løsninger som tar hensyn til alle. Til nå har det meste en tendens til å ende med at syklister “blir glemt”, som på Jernbanetorget, Hans Nielsens Hauges gt, Bogstadveien, Nylandsveien, Thor Olsens gt, Arendals gt, osv. Da blir vi, meg god grunn, forbannet.

Politikerne kan bare glemme alle unnskyldninger om at det vanskelig, det tar tid, det er liten plass osv. Det er løgn, løgn og atter løgn. Politikerne har løyet og har holdt syklistene for narr i 36 år. Det gjelder også Arbeiderpartiet og SV, som heller ikke gjorde noe av betydning da de hadde byrådsmakt. Politikerne bare fortsetter å gjenta gamle løgner og resirkulere brutte løfter. Det er mulig politikerne har veldig dårlig hukommelse. Men vi har det ikke, og vi har ikke tenkt å la dem få dø i synden. Når man ikke har fått til noe i Oslo skyldes det udugelige politikere og/eller manglende vilje. Det er ikke vanskeligere.

Hadde politikerne i det minste snakket sant, erkjent tidligere tiders forsømmelse uten å finne på unnskyldninger, og vist reell vilje til å finne løsninger, kunne vi kanskje begynt å tro på dem. Men enn så lenge har de ikke gjort noe som kan få oss til å tro at de ikke lyver nå også. Byråd Ola Elvestuen har, til min store skuffelse, bare fortsatt i det samme sporet. Jeg pleier å vise til Paris. Det er langt flere folk, flere biler og mye trangere i Paris enn i Oslo. Likevel har de klart å få til veldig mye, selv om de først bestemte seg for å satse på dette tre år etter at Oslo bystyre vedtok å prioritere på topp sykkelfelt i Kirkeveien, bl.a. utenfor Ullevål sykehus.

Vi blir stadig fler som sykler. Ser man på hvem som sykler, kan man dele dem inn i to ganske ulike grupper: Den ene er skoleelver og studenter, som sykler fordi det er billig. Den andre gruppen er folk med høy utdannelse og høy inntekt. Som syklister har vi, og får stadig større forbrukermakt. Vi må bruke den. Jeg har allerede oppfordret syklister til å boikotte handlende i Bogstadveiene, som har kjempet for bil og mot sykkel. Vi bør heller ikke plage andre som kjemper mot syklistene med vårt nærvær. Klarer de 14 organisasjonene å få kommunen til å ødelegge det lille som finnes av tilrettelegging for syklister i byen, så får vi svare med å boikotte disse organsisasjonene og deres medlemmer. Og de politikere som eventuelt lar slikt skje.

Jeg har også en liten hilsen til Venstre og Ola Elvestuen: Dere fikk min stemme ved siste valg. Jeg har kommet i alvorlig tvil om hvorvidt det var et riktig valg. Dere har til nå skuffet stort. Dere må levere før september 2013 om dere skal få min støtte i stortingsvalget. Gir dere etter i denne saken, da er det kroken på døren.