Film om Lance Armstrong. Kan man ha rettigheter til virkeligheten?

Nå kommer Lance Armstrong-filmen melder Aftenposten, og fortsetter med at Star Trek-regissør har sikret seg filmrettigheter. Det er ingen stor overraskelse at noen vil lage film om denne historien. Det er ikke mer overraskende at Sony, i følge den samme artikkelen, har skrinlagt sine tidligere planer om å lage film om helten som kjempet seg tilbake til den desiderte sykkeltoppen etter en kreftsykdom.

Men hva kan man egentlig ha rettigheter til i en sak som denne, om man i det hele tatt kan ha rettigheter til noe?

Leser man Aftenpostens artikkel, står det bl.a. følgende:

“Flere bøker har blitt skrevet om amerikanerens karriere innen sykkel og doping, men nå kommer enda en bok: «Cycle of Lies: The Fall of Lance Armstrong».

Star Trek-regissør JJ Abrams har ifølge The Guardian sikret seg filmrettighetene til boken, som altså forteller historien om jukseren Armstrong, etter innrømmelsene.”

Dette punkterer på mange måter ingressen om at Star Trek-regissør har sikret seg filmrettigheter. Han har sikret seg rettigheter til å lage film basert på en konkret bok. Hvem som helst kan skrive en bok om Armstrong-saken, basert på sakens fakta og påståtte fakta. I opphavsrettslig sammenheng vil det som påstås å være fakta bli behandlet som fakta, selv om det skulle vise seg å være fri diktning. Dette er fremsatt som faktiske opplysninger. Om man siden blir avslørt i løgn vil man neppe kunne påberope seg opphavsrett for å hindre at løgnene presenteres som de løgner det har vist seg å være.

Dette gjelder alle virkelighetsbeskrivelser. Historieforskere får ikke noen rettigheter til historien, heller ikke om de har gjort banebrytende oppdagelser som gjør at historien må skrives om. Men man har opphavsrett til sin beskrivelse av historien. Det var det siste som var spørsmålet i Karsten Alnæs-saken. Det er helt greit å skrive en historiefortelling basert på andres forskning. Men blir fremstillingsformen for lik fremstillingen i de kilder man benytter, da kan det bli et opphavsrettsproblem.

Vi kunne ha stoppet her. Ingen har opphavsrett til virkeligheten. Enhver som måtte ønske vil kunne skrive bok om Lance Armstrong-saken. Boken «Cycle of Lies: The Fall of Lance Armstrong» vil kunne være en av flere kilder i en slik fremstilling. At noen har fått filmrettigheter til denne, har ikke noen selvstendig betydning.

Dette gjelder også for den som ønsker å lage film. Men her får vi i praksis inn en del kompliserende elementer. Hvis man vil lage en form for dokudrama med skuespillere i alle roller, da gir det ikke noen opphavsrettslige problemer. Hvis det lages en dokumentar som nesten bare betstår av intevjuer som forteller om saken, illustrert med enkelte klipp som ikke går ut over sitatretten, så er det også uproblematisk i forhold til opphavsretten.

Men hvis man vil lage en ordnetlig dokumentar vil man gjerne bruke filmklipp som dokumneterer hendelsene. Den som vil lage en dokumentarfilm vil ikke kunne kreve å få bruke utdrag fra fjernsynssendinger. Om man skulle ønske å bruke filmklipp fra Lance Armstrongs internasjonale gjennombrudd, VM i Oslo i 1993, da er det antageligvs NRK som har rettighetene til disse. Tilsvarende gjelder selvfølgelig også for klipp fra Tour de France, bortsett fra at det er andre rettighetshavere.

Verden har vel sett nok av Lance Armstrong på sykkel. Klipp fra Tour de France og andre ritt må vel med, men er ikke det mest sentrale nå. Samtalene med doplegene og organiseringen av doping er ikke dokumentert på film. Skal man ha med dette vil det måtte bli en form for dokudrama. Dette kan baseres på alle fremstillinger av hvordan det skal ha skjedd uten at man behøver å bekymre seg særlig mye for opphavsretten.

Print Friendly