Forslaget til endringer i åndsverkloven

[section_title title=Innledning]

Fredag 8. februar la kulturminister Hadia Tajik fram forslag til endringer i åndsverkloven, Prop. 65 L (2012–2013). Skuddene fra skyttergravene kom før pressekonferansen var avsluttet. Ingen hadde hatt tid til å lese proposisjonen, men hva betyr vel det. Det er ikke bare pressen som gjerne unngår fakta som kan ødelegge saken. Vi har igjen også møtt den velkjente debattformen hvor man lager sine egne spøkelser, som man så slåss mot med stort engasjement.

<edit>En av de virkelig uinformerte kommentarene kommer fra Jørgen Aas i Bergen Unge Venstre i BT. “Google, Youtube, Facebook og Twitter er noen av de mange nettstedene som vi i verste fall risikerer at blir blokkert, hvis høyesterett ikke setter ned foten.” Det er vrøvl. Hvis han i det hele tatt har lest forslaget, er hans leseferdigheter særdeles mangelfulle. Men han har vel ikke tatt seg bryet med å lese før han uttaler seg han heller.</edit>

Før jeg går inn på innholdet i forslaget, vil jeg markere følgende ståsted:

  • Det er en selvfølge at de som skaper åndsverk, utøvende kunstnere og andre skal ha rådighet over sine verk og sine kunstneriske prestasjoner. Det kan ikke være slik at de som driver intellektuelt og/eller skapende arbeid skal fratas resultatene av sin arbeidsinnsats. Det er ikke slik man bygger et kunnskapssamfunn.
  • Det er opphavsmannen som bestemmer om et verk skal være tilgjengelig, og i så fall på hvilken måte verket skal være tilgjengelig.
  • Det er ingen menneskerett til enhver tid og fra et hvilket som helst sted å få tilgang til alt som er skapt av åndsverk.
  • De som vil ha tilgang til og nyte godt av andres åndsverk, må betale for dette, med mindre opphavsmannen har valgt å stille det til disposisjon gratis. Det er like selvfølgelig som at vi betaler for den maten vi spiser. Synes man at et åndsverk er så lite verdt at man ikke vil betale en rimelig pris, da fortjener man ikke å få tilgang til det.
  • Opphavsmenn skal, som alle andre, ha muligheter til å i ivareta sine rettigheter.
  • Ting tar tid. Alle løsninger er ikke på plass med en gang.

Så til forslaget.