Bedre vern av immaterielle verdier

Regjeringen har i mars og april lagt fram et lovforslag og en stortingsmelding, som begge har som mål å styrke vernet for immaterielle verdier og rettigheter. Lovforslaget Prop 8L (2012-2013) skal stryke håndhevingsbestemmelsene i eksisterende lovgivning. Stortingsmelding 28 (2012-2013), “Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar”, forteller hva regjeringen vil gjøre fremover på dette området.

Håndheving av rettigheter – lovforslaget

Det kan være en betydelig forskjell mellom å ha rett og å rett. Det hjelper lite å ha rett hvis denne retten i praksis er vanskelig å håndheve. Regjeringen fremmet nylig forslag om lovendringer for å styrke håndhevingen av immaterielle rettigheter, som vil bidra til å gjøre det enklere for de som har rett også å få rett.

Forslaget gjelder først og fremst de industrielle rettigheter, som patent, varemerke, kretsmønster og plantevern. Men noen av de foreslåtte bestemmelser vil også gjelde for foretaksnavn, ved overtredelse av markedsføringsloven og opphavsrettskrenkelser. Det foreslås også endringer i straffelovens bestemmelse om uberettiget tilgang til fjernsynssignaler.

Regler om tollbehandling er ikke en del av EØS-avtalen. For oss som privatpersoner betyr det blant annet at vi kan kjøpe tax free når vi reiser ut og inn av Norge, begrenset til de kvoter norske myndigheter har fastsatt. For næringslivet betyr det at de håndhevingsregler som vedtas i EU ikke nødvendigvis blir gjeldende i Norge. De foreslåtte regler vil gi norske bedrifter et vern på nivå som i hovedsak tilsvarer det som gjelder innenfor EU.

Forbudsdom og forebyggende tiltak

Etter forslaget skal det kunne avsies forbudsdom ved rettighetskrenkelser, slik at man forbys å gjenta handlingen. I dag kan slik dom avsies ved
varemerkekrenkelser. Det foreslås å ta inn en tilsvarende bestemmelse i alle lover om industrielt rettsvern.

Retten skal også kunne pålegge forebyggende tiltak som skal hindre inngrep, når det vil være rimelig. Dette kan omfatte selve det krenkende produktet, men også materialer m.m. som brukes til å fremstille slike produkter. Tiltakene kan gå ut på at produktet tilbakekalles, ødelegges eller utleveres til rettighetshaver.

Nye prinsipper for erstatningsutmåling

Det foreslås å styrke rettighetshaveres stilling ved nye regler om erstatning. Erstatning skal utmåles etter det av følgende tre grunnlag som gir den høyeste erstatningen:

  1. Vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved
    lisensiering,
  2. erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
  3. vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Ved forsettlig eller grovt uaktsomme krenkelser skal rettighetshaver kunne kreve det dobbelte av en rimelig lisensavgift for den aktuelle
utnyttelsen, fremfor vederlag eller erstatning fastsatt etter det som er gjengitt ovenfor.

Strafferammen heves

Strafferammene for krenkelser foreslås hevet til bøter eller fengsel inntil et år, og bøter eller fengsel inntil tre år dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Departementet skriver i proposisjonen at en heving av strafferammene, sammen med kriminalitetsutviklingen på dette området, vil medføre økt innsats fra politiet og påtalemyndigheten når det gjelder omfattende og systematiske inngrep i industrielle rettigheter.

Plikt til å gi informasjon om distribusjon mm

Inngrep i rettigheter kan ha stort omfang og involvere mange personer og virksomheter. Det foreslås at man kan pålegges å gi informasjon om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer og tjenester som gjør inngrep i rettigheter. Som eksempel nevnes i proposisjonen at man kommer over et piratprodukt hos en detaljist, og at man som rettighetshaver da vil ha behov for opplysninger om distribusjonsnettverk og produsent for å kunne håndheve sine rettigheter.

Midlertidig forføyning og tilbakehold

I proposisjonen sier departementet at de legger til grunn at man kan anvende midlertidig forføyning for å nedlegge forbud og iverksette
forebyggende tiltak. Basert på denne forståelsen har departementet kommet til at det ikke er nødvendig å endre dagens regler om dette. Men uttalelsene i proposisjonen vil nok tillegges vekt når dagens regler skal anvendes.

Det foreslås at Tollvesenet skal kunne holde tilbake varer i inntil ti dager der det er mistanke om krenkelser, mot dagens fem dager. Dersom
man har en midlertidig forføyning, kan varen holdes tilbake i henhold til denne.

Økt erstatning, økte strafferammer, muligheten for forebyggende tiltak og forbud, plikt til å gi informasjon og mulighet for Tollvesenet til å holde varer tilbake lenger enn man kan i dag, bør alt sammen bidra til å gjøre det lettere å få rett når man har rett.

Uoversiktlig lovforslag

Det er vanskelig å få oversikt over selve lovforslaget. Her begynner vi å se følger av Justisdepartementets manglende gjennomføringsevne. Flere av bestemmelsene er vedtatt endret i straffeloven av 2005, som ennå ikke er satt i kraft. Nå foreslås endringer i straffelovens bestemmelser om
endringer i andre lover. Skal det gå ytterligere åtte år før denne loven settes i kraft, kan det bli vanskelig å holde oversikt over fremtidige endringer.

Stortingsmeldingen – varslet politikk

I stortingsmeldingen settes det opp seks hovedmål for regjeringens immaterialrettspolitikk:

  • Knytte Norge til internasjonale avtaler og oppdatere regelverk og ordninger.
  • Styrke opplæringen i immaterielle verdier og rettigheter.
  • Videreutvikle Patentstyret.
  • Videreutvikle det samlede veiledningstilbudet i immaterielle verdier og rettigheter.
  • Nedkjempe piratkopier og varemerkeforfalskninger.
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget for videre politikkutforming.

Internasjonale avtaler og oppdatere regelverk

Norge er tilknyttet de viktigste internasjonale avtalene på dette området. Men som så lenge Norge står utenfor EU, kan vi ikke knytte oss til EUs
fellesordninger for varemerke, design og patent. Ordningene er imidlertid åpen for aktører også utenfor EU, slik at norske virksomheter kan søke om beskyttelse innenfor EUs system.

Det varsles i meldingen at regjeringen vil sende på høring et forslag om at Norge skal slutte seg til London-avtalen. Dette er en avtale som vil forenkle prosedyrene når det søkes patent som skal omfatte flere land, først og fremst ved at det ikke lenger vil være et krav om å oversette alle patentdokumentene til offisielt språk i samtlige land som patentet skal gjelde for.

Regjeringen arbeider for å få pediatriforordningen inn i EØS-avatelen og gjennomføre tilsvarende bestemmelser i Norge. Forordningen har som mål å sikre at legemidler også utprøves med sikte på bruk på barn, ut fra en erkjennelse av at legemidler kan ha annen virkning på barn enn på
voksne. Som en motytelse til slik utprøving, kan vernetiden for legemiddelpatenter forlenges med seks måneder.

Rettstvistforsikring

Regjeringen vil be Patentstyret utrede muligheten for å få etablert en rettstvistforsikring for immaterielle rettigheter, lignende det som er
etablert i Danmark. Det antas at lav patenteringsgrad har sammenheng med kostnadene ved å føre eventuelle tvister om patenter. Man håper at en forsikringsordning skal kunne avhjelpe noe av dette.

Informasjon om registrering av varemerke, foretaksnavn og domenenavn

Varemerker, foretaksnavn og domenenavn må i dag registreres hos tre ulike institusjoner. Meldingen inneholder ikke noe forslag om sammenslåing.  Men regjeringen vil be om at det gis bedre informasjon og veiledning til næringslivet, for at dette skal bli enklere. Vi mener for så vidt at kompentente advokater kan gi slik veiledning og bistand når man ellers bistår i forbindelse med etablering av virksomhet.

Man vil også styrke veiledning og opplæring om immaterielle verdier og rettigheter på flere måter.

Nedkjempe piratkopier og varemerkeforfalskninger

I meldingen vises det blant annet til lovforslaget som er omtalt ovenfor. Man varsler også en styrking av vernet mot falske legemidler. Norge vil
støtte EUs arbeid i kamp mot piratkopiering.