Ingen norske byer blant verdens ledende sykkelbyer

PedalkraftI dag ble listen over verdens 20 beste sykkelbyer lagt fram. Det er vel ikke overraskende for noen at ingen norske byer er med på den listen. Det er vel heller ikke overraskende, men likevel litt trist, at ingen norske medier synes å være interessert. Norske medier skriver bare om kokurranser hvor Norge hevder seg, og aller helst konkurranser hvor det stort sett bare er Norge som deltar.

Man kan lese litt om hvordan undersøkelsen ble gjennomført her. 150 byer har blitt vurdert, men bare 20 er rangert, i alle fall på den listen som er offentliggjort. Jeg skulle gjerne ha sett hvor langt nede på listen vi finner Oslo og andre norske byer.

Byene er vurdert etter 13 kriterier:

  • Advocacy
  • Bicycle Culture
  • Bicycle Facilities
  • Bicycle Infrastructure
  • Bike Share Programme
  • Gender Split
  • Modal Share For Bicycles
  • Modal Share Increase Since 2006
  • Perception of Safety
  • Politics
  • Social Acceptance
  • Urban Planning
  • Traffic Calming

And the winner is: Amsterdam.

Etter Amsterdam følger København. Nederland bekrefter sin posisjon med Utrecht som nr. 3. Deretter følger Sevilla og Bordeaux på delt 4. plass. Her er hva de skriver om Sevilla:

“Seville is the poster child of the modern bicycle planning movement. Nothing less. From a modal share of 0.5% in 2006, the city went from zero to hero and now boasts 7% modal share. The rapid rise in bicycle traffic was due to visionary political will. 80 km of bicycle infrastructure was completed in just one year and more was added later. The transformation was rapid, intense and positive. Other cities look to Seville for inspiration and they have shown what is possible.”

Jeg hadde gjerne sett at de som har ansvar for sykkel i Oslo kunne ta en liten “sykkelferie” i Sevilla. Vi tar med noe av det de skriver om Bordeaux også:

“Every country needs a city that just gets on with it and shows what is possible. Bordeaux is that city in France. For many years, Strasbourg was regarded as the premier cycling city but Bordeaux storms into fourth spot on the Top 20 of the Copenhagenize Index for what it has achieved in the past five or so years.”

Kanskje kan Stavanger/Sandnes ta Bordeaux-rollen i Norge? Eller vil Trondheim ta opp konkurransen?

Etter min regnemåte skulle neste på listen være nr. 6, når det er delt 4. plass. Men her tildeler de femte plass til nok en fransk by, Nantes, en plass de deler med belgiske Antwerpen. Igjen er noe av omtalen verd å sitere. Dette skriver de om Nantes:

“If there is one city in Europe that is taking a serious look at a changing the game, it’s Nantes. Enormous political will is key to the paradigm shift in the city and the metro area.”

Er det noe Norge og Oslo mangler, er det politisk vilje. Det er prat, prat og prat, og plan på plan på plan. Men så lenge gjennomføringsviljen og -evnen svikter fullstendig, da hjelper det ikke med planer og prat. Vi kan også ta med litt om Antwerpen:

“Political engagement is impressive – in the 2006 elections, 100 km of bicycle infrastructure was promised and it was completed in the months up to the 2012 elections.”

I Oslo har politikerne i ca 36 år lovet 180 km sykkelvei, og fortsatt har de bare klart å fullføre omtrent halvparten, det meste med alt for dårlig standard.

Nederland tar den neste plassen, med Utrecht. Åttende plass etter min telling, sjette plass på rankingen. Første svenske by, Malmø, kommer på plassen etter. Deretter følger Berlin, Dublin, Tokyo, så Munchen, Montreal og Nagoya (delt). Rio er første sør-amerikanske by, på 16. plass etter min telling, 12. i rankingen. Det viser kanskje at de er på vei til det de må gjøre før fotball-VM og OL.

Barcelona og Budapest deler den neste plassen. Til slutt på listen finner vi Paris og Hamburg. Jeg har syklet en del i Paris, på deres utmerkede bysykler. Jeg merker meg derfor dette de skriver om Paris:

“If every city had political vision like Paris, regarding liveable cities, the world would be a better place. Paris has left London and New York in the dust over the past 6 years. In particular, New York is making efforts to catch up, but Paris’ commitment to improving conditions for Citizen Cyclists remains strong. The city’s bike share system remains a success and an impressive number of stretches feature bicycle infrastructure.”

Jeg skulle ønske at Norge og Oslo ville ta opp konkurransen. Men som nevnt foretrekker man i Norge heller å delta i grener hvor det er liten konkurranse. El-bil, det skal man satse på i Norge. Norge vil bli verdensmester i el-bil. Det ser det ut til at man klarer. Ved vanvittig høye subsidier har man sørget for at el-bil er en suksess i Norge, mens det er en fiasko i alle andre land.

Det er typisk norsk å være god i konkurranser hvor bare nordmenn deltar.

 

 

Print Friendly