I vini del Giro d’Italia 2013 – 1. etappe: Vulkansk svovelvin i Napoli

GiroGiro_2013_00_01Så er det å sette føttene i pedalene. Det er litt tildlig å starte på første etappe. Men det kan være tid for å sette seg på sykkelen og ta turen til nærmeste Vinmonopol. For å sikre seg noe å ha i glasset når starten går.

Årets Giro d’Italia starter med en rundtur syd-vest for Napoli. Det er en flat etappe på 156 km. Det er altså ingen prolog i år. Her kan det gå mot en hektisk og kaotisk massespurt, hvor mange gjerne vil markere seg og kunne ikle seg den rosa trøyen på neste etappe.

Last ned større kart.

Vi har flere ganger tidligere i våre virtuelle vinreiser i Italia vært innom at denne delen av Italia ligger i kollisjonssonen mellom de afrikanske og europeiske kontintent, så dette er et urolig område rent geologisk — og for så vidt også på andre måter. Vi kjenner vulkanen Vesuv, som ligger øst for Napoli, vulkanen som begravde byene Pompeii og Herkulanum i år 79 e.Kr.

Området syd-vest for Napoli, hvor den første etappen skal sykles, er lokket på en vulkan. Det pipler opp svovel her og der. Landområdet hever og senker seg opptil en meter. Folket i området frykter denne vulkanen mer enn et nytt utbrudd fra Vesuv. Uansett får vi håpe at det ikke skjer noe når Giro d’Italia starter her.

Vinmessig er området spesielt. Svovelen i jorden gjør at vinlusen, phylloxera, ikke klarer å leve her. De som kan sin vinhistorie, vet at phylloxera var en vinlus som tok knekken må det meste av vinstokker i Europa på andre halvdel av 1800-tallet. Løsningen var å pode drueplantene på amerikanske vinstokker, som er resistente. Det er bare noe få steder i Europa hvor man har drueplanter som ikke er podet på amerikanske røtter. Campi Flegrei, som vi skal inn i nå, er et av disse områdene.

Det meste av vinen produseres på den hvite druen Falanghina. Det gir stort sette lette og slanke viner med lett syre og mineralisk karakter. Sist jeg sjekket hadde Vinmonopolet to viner laget på Falanghina. Men nok en gang må jeg klage over upresis informasjon fra Vinmonopolet. De opplyser at vinen kommer fra Campania, men ikke hvor i Campania den kommer fra. Jeg vet derfor ikke om det er mulig å kjøpe vin fra dette området i Norge.

Man spiser pizza over hele italia. Men Napoli er selve pizza-hovedstaden. L’ Antica Pizzeria da Michele i Napoli sies å være verdens beste pizzeria. Jeg kan ikke gå god for dette. Ikke har jeg spist der, og jeg har heller ikke spist på alle de andre pizzeriaene i verden. Så jeg kan bare bringe videre det andre sier.

Briller spesialdesignet for å se Giro d'Italia.
Briller spesialdesignet for å se Giro d’Italia.

Jeg sniker her inn en av mine egne pizza-erfaringer, selv om den er fra Roma og ikke Napoli. Pizzaen kom til Norge på 1970-tallet. Peppes pizza åpnet sitt førse pizzeria i 1970. Det var starten på pizza-eventyret i Norge. Skjønt når frossenpizza rent kvantitativt har blitt en slags nasjonalrett i Norge, kan vel ikke det eventyret sies å ha fått en happy ending. Selv vokste jeg opp i Porsgrunn. Vi lå nok litt etter Oslo. Jeg husker veldig godt da den første pizzarestuaranten åpnet, men ikke nøyaktig når det var. Den het “La Pizza”. Den kom i alle fall på begynnelsen av 1970-tallet.

I 1974 var jeg i Italia for første gang. Jeg var på Interrail. Interrail var en fantastisk mulighet i en tid hvor det var mye dyrere å reise og vi hadde mindre penger enn i dag. Vi gjorde akkurat som andre unge som tidligere knapt hadde vært utenfor Norge, men som nå fikk sjansen til å reise: Vi skulle innom så mange land og steder som mulig i løpet av en måned. Det var ikke så mye vi rakk på hvert sted. Vi så ikke så mye av Napoli, selv om vi var innom der også. Men det er en annen historie.

Da vi kom til Roma, jaktet jeg på det som skulle bli den ultimate pizzaopplevelsen. Jeg vandret litt tilfedig inn i en del bakgater, og fant et pizzeria utenfor turistløypene. Det var bare italienere der, så nå skulle jeg få ekte italiensk pizza. Det var nok også det jeg fikk, og det var en gedigen skuffelse. Jeg hadde vel sett for meg en pizza med alt av godsaker. Dette ga meg den gang assosiasjoner til flatbrød med ketschup.

Den pizzaen som var introdusert i Norge var ikke den originale italienske, men den amerikaniserte pizzaen. En pizza med ganske tykk, deigete bunn, og ganske mye “topping”. Italiensk pizza er ikke slik. Men det visste jeg ikke den gang. Italiensk pizza har tynnere bunn, som gjerne er litt sprø. Og gjennomgående har den mindre “topping”. I dag foretrekker jeg definitivt den italienske varianten. Den amerikansierte pizzaen fre Peppes og andre, forbinder jeg mest med slik rask og enkel mat som serveres når det er et jobbarrangement som strekker seg litt ut over vanlig arbeidstid. Det er definitivt ikke festmat, slik den var for mange av oss på 70-tallet og en del år ut over dette. Frossenpizza begynner det å bli mange år siden sist jeg kjøpte. Så kanskje er jeg ikke typisk norsk.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.Skjønt i lengden blir denne tilnæringen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly