I vini del Giro d’Italia 2013 – 3. etappe: Vin fra den vakre Amalfi-kysten

GiroGiro_2013_00_03I dag starter alvoret for syklistene. De skal ut på sin førte etappe. Så nå er det bare å finne fram litt napoletansk vin, kanskje lytte til litt napoletansk musikk, og gjøre seg klar til start.

Vi har kommet på fastlandet igjen, og skal fram til tredje etappe. Dette blir rytternes første møte med fjell, om enn bare “medium mountain”. Den starter på turiststedet Sorrento og følger stort sett kysten sydover.

Last ned større kart.

Vi er fortsatt i Campania. Sorrento ligger i vinområdet Penisola Sorrentina, om  vi velger vinen som referanse. Vinene fra dette området var elsket av de gamle romerne, men har ikke den samme prestisje i dag. De grønne druene som dominerer er Falanghina, Biancolella og Greco. De mest vanlige blå druer er Per’ e’ Palummo, Olivella og Aglianico.

Druen Greco er kanskje mest kjent for vinen Greco di Tufo, altså viner fra Tufo laget på Greco. Den produseres litt lenger inne i landet. Geir Salvesen i Aftenposten hadde nylig en artikkl om hvite italienske viner, hvor ulike viner laget på Greco fikk høy score. Han foreslår å prøve en Greco de Tufo der ryggmargsrefleksen sier Chabils. Dette er en av de hvitviner jeg begynte å bli kjent med først da jeg startet med å følge syklistene rundt Italia, og smakte på noe av det som syklistene må sykle forbi.

I området er det en gammel tradisjon for for tørr til lett søtlig, savkt perlende rødvin. Dette er en vin som blant annet lages i underområdene Gragnano og Lettere.

I underområdet Sorrento lages Bianco og Rosso, altså hvitvin og rødvin.

Vi fortsetter langs den vakre Amalfi-kysten, og vinområdet er Costa d’Amalfi. Her har det vært dyrket vin lenge. Men mye av vinrankene har måttet gi tapt for sitrontrær, som sies å være lettere å stelle. I følge min hovedreferanse, boken Italiensk vin, har Sangiovese, Trebbioano toscano og andre populære druer fortrengt de druene som kriteriene for DOC i dette området krever: Falanghino, Biancolella, Piedirosso, Aglianico og Sciascinoso. Om jeg har forstått det rett, selges det meste av vinen til turister som ikke har kommet til Amalfi-kysten fordi de er så opptatt av vinens kvalitet.

Etter et strekk hvor det er sjøen heller enn vinen som må stå for det flytende, kommer vi til området Cilento.

Bildet er fra prologen i Herning i 2012. Det er Danmark. Jeg synes det er flott at når det trengs nye forsyninger av pølser eller noe annet, så kommer leveransen med en varesykkel, for anledningen malt rosa.
Bildet er fra prologen i Herning i 2012. Det er Danmark. Jeg synes det er flott at når det trengs nye forsyninger av pølser eller noe annet, så kommer leveransen med en varesykkel, for anledningen malt rosa.

Vi har vært innom pizza. Vi må selvføliglig også innom pasta. Jeg kan igjen vende tilbake til min første Italiatur i 1974. Vår kunnskap om pasta var ikke så stor på 70-tallet. Vi hadde spaghetti og makaroni. Jeg ventet å finne et stort utvalg av spaghetti i Italia, og var overrasket over at ingen spisesteder hadde spaghetti på menyen. Men som vi alle vet i dag, så finnes det veldig mange sorter pasta, som alle har sine egne navn. Da jeg forsto at alt som sto under overskriften “Pasta” på menyen faktisk var nettopp pasta, falt det kulinariske på plass. Det ble mye pasta, men ikke noe spaghetti.

Campania, sør for Napoli, står for størstedelen av pastaproduksjonen i Italia. Salerno omtales nærest som en pastahovedstad. Den beste pastaen lages av Durum-hvete, eller grano duro, som det dyrkes mye av i Campania. Durum-hvete har et veldig høyt gluteninnhold. Gluten er det stoffet som gjør blandingen av hvetemel og vann så seig at den kan brukes som lim. Og det er gluten som gjør at pastaen ikke blir til grøt når den kokes, og at ikke alle CO2-bobler i gjærbakst sprekker slik at deigen hever seg. Og de er gluten de som har cøliaki ikke tåler.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.Skjønt i lengden blir denne tilnæringen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.