Det var ingen stor overraskelse at Mark Cavendish vant gårsdagens flate etappe. Han står nå med to etappeseiere og kan ikle seg den røde poengtrøyen på dagens etappe.

Jeg kommer sikkert til å gjenta det. Men jeg liker ikke poengberegningen i Giro d’Italia særlig godt. Det gis like mange poeng til vinneren, uansett hva slags etappe det er. I Tour de France gis det flere poeng på flate etapper, færre på fjelletapper. På fjelletapper kan man heller samle klatrepoeng. Med det italienske poengsystemet, blir det i mye større grad slik at “the winner takes it all”. I 2012 vant Ryder Hesjedal med Joaquim Rodriguez på andre plass. Rodriguez vant poengtrøyen, med Hesjedal på tredje. Mark Cavendish kom på andre plass i kampen om poengtrøyen, bare ett poeng bak Rodriguez. Det var en veldig sterk prestasjon med en slik poengberegning. Det blir mer spennende når det er flere konkurranser i konkurransen, hvor det ikke er de samme som er favoritter i alle grener. Kanskje vil det også motivere flere til å fullføre Giroen.

Den etappen de skal ut på i dag, den syvende, er nok ikke en etappe for Mark Cavendish. Det er ingen høye topper, men det går opp og ned hele tiden. Det er typisk en etappe hvor det kan gå et brudd som får gå inn.

Men vi skal fram til Toscana, hvor 9. etappe går tar oss fra San Sepolcro til Firenze.

Last ned større kart.

Skulle jeg reise til Italia som turist på disse tider og se én etappe i årets Giro, ville jeg ha valgt denne. Det er en “medium mountain” etappe. Slik sett ikke av de mest spektakulære, men interessant nok. Så er det Toscana, med sine vakre landskaper, flotte byer, kultur og god vin. Hva mer kan man forlange på en ferie, i alle fall når det likevel er for tidlig på året for å bade i Middelhavet?

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2013 — 9. etappe: Chianti! →