I vini del Giro d’Italia 2013 — hviledag i Firenze

GiroDet ble en ganske interessant etappe i går. Den trofaste hjelperytteren Adam Hansen fikk sin største seier. En basker med det umulige navnet Benat Intxausti overtok den rosa ledertrøyen. Men forholdet mellom sammenlagtkandidatene er mer interessant.

Tempoetappen som de skal ut på i dag, skulle vel ha vært den etappen for tempospesialisten Bradley Wiggins skulle ha skaffet seg et forsprang på sine sammenlagtkonkurrenter. I stedet blir det en etappe hvor han må ta inn det han tapte i går. Bradley Wiggins ligger nå ca 1:20 — 1:30 bak sine argeste konkurrenter. Jeg har ikke Johan Kaggestads detaljkunnskaper om alle rytternes styrker og svakheter. Men verken Cadel Evans eller Ryder Hesjedal er dårlige temposyklister. Det er sikkert en del andre også som er gode på tempo.

Cadel Evans kom til Giro d’Italia for å sykle seg i form til Tour de France, etter en ikke særlig overbevisende vårsesong. Det kan se ut som om formen er i ferd med å ta seg opp. Jeg tillater meg å dvele litt ved Cadel Evans. Han er en syklist jeg alltid har hatt sans for. Min respekt for Cadel Evans ble ikke mindre etter at han vant Tour de France. Å vinne dette rittet er selvfølgelig en prestasjon Men det var hans evne til å se sin seier i perspektiv som virkelig gjorde at jeg fikk enda mer resekt for ham. Han vant 24. juli 2011, to dager etter bomben i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Jeg var i Paris og så finalen det året, med ganske blandede følelser.

Etter å ha vært så nær flere ganger, lyktes Cadel Evans endelig å nå sitt livs store mål. Han vant, og han var den første australier som vant Tour de France. Han ble også den eldste som har vunnet etter andre verdenskrig. Men da han ble intervjuet om seieren og hva den betydde av den franske sportsavisen L’Equipe, en avis som kun skriver om sport, sa han omtrent følgende:

“Min seier betyr ingen ting. Vi lever i en boble. Det som har snudd min verden på hodet de siste dagene er tragedien i Norge, i tillegg til Amy Winehouses alt for tidlige død.”

Men vi får holde oss til Giro d’Italia. Skjønt vi har kommet til den første hviledagen, så i dag blir det ikke sykling. På hviledagen pleier syklistene å ta en “lett trilletur”. Men om vi vanlig dødelige skulle forsøke å henge oss på, kunne det nok lett gå som da Jon Almaas skulle intervjue Thor Hushovd.

Kunne man ha lagt hviledagen til et bedre sted enn Firenze? Jeg kan i alle fall ikke dy meg for å skrive noen linjer om denne byen, heller enn å ta pause.

Michelangelo_david_extFirenze, renessanses fødested. Byen hvor Leonardo da Vinci og Michelangelo virket i lang tid.

Forrige etappe startet i Michelangelos fødeby. Her i Firenze kan vi se noen av hans viktigste arbeider. Men Davidstatuen utenfor det gamle rådhuset er en kopi. For å se originalen må vi til Akademiagalleriet.

Michelangelo_david_akaEr man i Firenze er Uffizi galleriet et must. Uffizi er det samme ordet som office. Skal man først ha litt kunst på kontoret, så er ikke dette noen dårlig samling. Google Art Project har mange bilder fra Uffizi, så her kan man forberede seg. Men selv om man kan se bildene i en fantastisk oppløsning, så blir det likevel ikke som å se bildene i virkeligheten.

Ved Uffizi galleriet må man regne med kø. Men de smarte kjøper billetter på forhånd. Man kjøper billetter med inngang på et visst tidspunkt. Da går man forbi de lange køene av folk som blir surere og surere av å se alle som går forbi køen.

Boticellis “Venus’ fødsel” er et av mange kjente malerier man kan se i Ufizzi galleriet.

Boticelli_The-Birth-of-Venus

Vi kan besøke den fantastiske kateadralen Duomo. Komponisten Guillame Dufay skal ha brukt de arkitektoniske proporsjoner som utgangspunkt for en motett han komponerte til katedralens innvielse i 1436.

Duomo_Firenze

Den gamle broen Ponte Vecchio over elven Arno er slik broer en gang var: Trange, kaotiske og med et virrvarr av salgsboder på begge sider.

W1997-7293

Selvfølgelig kan man nyte de mange gode toscanske viner også på hviledagen. Når man først er her, burde det vært mer enn én hviledag.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2013. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Skjønt i lengden blir denne tilnærmingen litt slitsom. En geografisk systematikk ville fungert bedre.

Gambero Rosso Italian Wines 2013

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK. Boken finnes også i en Kindle utgave.

I vini del Giro d’Italia 2013

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

 

Print Friendly