Les vins du Tour de France 2013: 7. etappe – Languedoc

TdF_100_logo Så ble det ikke noen gul trøye på Edvald Boasson Hagen i år — dessverre. Det blir nok ingen flere muligheter før neste år. Dagens etappe går mye opp og ned. Kanskje kan et brudd gå inn. Men et brudd med Edvald Boasson Hagen eller andre som ligger godt an i sammendraget, får neppe lov til å gå. Australierne vil nok gjøre alt de kan og litt til for å beholde den gule trøyen. Men kanskje vi kan se Lars Petter Nordhaug i et brudd? Det er også mulig at det kan bli en samlet spurt. Etappen er litt uforutsigbar.

Vi skal fram til 7. etappe, som starter der 6. etappe endte, i alle fall i den samme byen. Men om det ikke skjer på samme sted i byen, så skjer det i alle fall i den samme byen: Monpellier. Etappen går til en annen TdF-kjenning: Albi. Etappen har en del stigninger, men er neppe hard nok til at den vil føre til store endringer i teten. Se også tourguide.no om denne etappen.

TdF_2013_07

Hvis du vil lese om vin til den etappen de sykler i dag, må du gå til 5. etappe. Vi har som nevnt kommet til den syvende.

Languedoc-Roussillon er det området i Frankrike, og dermed i verden, hvor det produseres mest vin. Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Det lider Languedoc-Roussillon fortsatt under. En gang var området storprodusent av likegyldig konsumvin. Men det begynner å bli lenge siden. Nå produseres det mye god og spennende viner i området.

Når vi kommer inn i dette området begynner å bli en slags tradisjon å siteres Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­skis beskri­velse av sitt møte med Languedoc-Roussillon i Vin­bla­det 4/09, da Vino­mono­po­let valgte Languedoc-Roussillon som fokusområde:

“- Det folk for­bin­der med vin fra Languedoc-Roussillon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenkte selv også da han gikk i gang med arbei­det. Dette er tross alt ver­dens største vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jorda dru­ene har vokst i.

– Men vi fikk litt av en over­ras­kelse da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode viner til mode­rate pri­ser, ønsket vi nå å finne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriøse viner som tåler sam­men­lik­ning med vin fra de beste vin­om­rå­dene i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høyde med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­bake for noe, mener han.”

Vi kan avslutte denne inn­le­dende delen med denne utta­lel­sen i André Dominé “Vin”, etter en gjen­nom­gang av utvik­lin­gen i Languedoc-Roussillon (en frem­stil­ling som jeg har hen­tet en del fra):

“Der­for gir Lan­gue­doc og Rous­sil­lon i dag ver­den suve­rene viner med en helt ene­stå­ende middelhavskarakter.”

Det dår­lige ryk­tet som vinen hadde var vel for­tjent. Men det var for 20–30 år siden. I dag kan de beste vinene her­fra måle seg med hva som helst av store viner. Mid­del­vi­nene hol­der god kva­li­tet og gir meget god valuta for pengene.

Skulle noen synes at jeg maser litt mye om vinene fra dette området, så er det vel bare å si at det kommer jeg til å fortsette med. Dette er mitt hjemmeområde i Frankrike, og jeg kommer til å gjenta det glade budskap om at vinen herfra er mye bedre og langt mer spennende enn mange fortsatt tror.

Vi holder oss denne gangen i den østlige delen av Languedoc. Men vi kommer tilbake til den vestlige enden allerede i morgen.

Languedoc_vin

Denne gangen dreier etappen mot nord-vest, slik at vi ikke er så lenge i vinområdene. Men vinområdene starter straks vi har kommet ut av bybebyggelsen i Montpellier, så vi kan ta med en del vin fra start. Vinområdene her kan være forvirrende. AOP Languedoc, tidligere AOC Coteaux de Languedoc, omfatter en lang reke underområder. Området rundt Montpellier kalles Grés de Montpellier. Dette beskrives som en mosaikk av vinmarker ved byens porter. Området øst, nord og vest for Montpellier. I øst avgrenses området av elven Vidourle, i nord av Pic Saint Loup og  i vest av elven Herault.

St GeorgesVi var innom en av mosaikkbrikkene i går, Mejanelle, som ligger øst for Montpellier. I dag fortsetter vi i retning vestover fra Montpellier, inn i St Georges d’Orques, som er det rosa området på kartet til høyre. Viner herfra var populære allerede på 16- og 1700-tallet. Thomas Jefferson sørget for å få et unntak i USAs lovgivning slik at viner herfra kunne importeres tollfrit til USA. Se AOC Languedocs side for St Georges d’Orgues.

En produsent jeg vil nevne er Château de Forques. Den ligger så nær byen at det ikke er alt for langt å gå fra trikken (linje 3). Den ligger bare noen få hundre meter fra der den reelle starten på etappen er, altså der rittdirektøren vinker etappen i gang med det hvite flagget. På en vinmesse i Montpellier var vinene herfra noen av de jeg merket meg. Noen vil sikkert finne et ekstra poeng i at dette er en vingård som stort sett har vært og er ledet av kvinner.

Vi fortsetter litt vestover, men holder oss fortsatt i Grés de Montpellier. Jeg nevner én vin herfra, Domaine du Silène, som eies av Skalli. Jeg fikk en flaske av denne av en av områdets bedre vinhandlere, fordi han mente jeg burde smake på den. Se AOC Languedoc side for Grés de Montpellier.

FlaskePicpoul de Pinet ligger rett nordvest Bassin de Thau, som er områdets østersparadis. I vest er området avgrenset av elven Hérault.

Her produseres bare hvitvin på druen Picpoul Blanc. De er friske og syrerike, men kan ikke kalles spennende. Det er en utmerket sommervin, for eksempel når man sitter ute og nyter østers og andre skalldyr. Når vinen vokser opp med utsikt til et av de store oppdrettsområdene for østers og blåskjell, så er ikke østers eller blåskjell fra Bassin de Thau og en Picpoul de Pinet noen dårlig kombinasjon.

Produktionen domineres av det lokale kooperativ.

Man har sin egen flaskedesign, en grønn flaske med det regionale korset. Se også AOC Languedoc side for Picpoul de Pinet.

Peyre_RoseNoen kilometer lenger nord ligger en av topprodusentene i Languedoc, Domaine Peyre Rose. Men om de har god vin, så er det lite synlige på nettet.

Ved Pézenas svinger vi nord-vest. Det er omtrent her vinområdet Picpoul de Pinet slutter, og Pézenas begynner. Pézenas er også et eget underområde i AOP Languedoc.

Det siste området vi er innom før vi forlater Languedoc-vinen, er Faugères. Se Hachette guide til Faugère.

Målgang er som nevnt i Albi. På veien inn mot Albi passere vi et vinområde vi har vært innom noen ganger før: Gaillac. Gaillac er et ganske ukjent, men på alle måter veldig spennende område. De lager interessant og god vin, og har en spennende historie. De gangene vi har vært innom Gaillac tidligere har det vært på etapper hvor dette er den eneste interessante vinen, ikke som avslutning på en etappe hvor det flommer av vin. Så vi gjør det kort. Den som vil lese mer om Gaillac kan gå til 11. etappe fra 2011.

Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Gironde. Gironde ren­ner ut i havet ved Bor­deaux. Selv om Gail­lac lig­ger ganske langt øst, er det en vest­vendt vin. Den kan sies å være den østligste av de vest­lige vinene.

I tid­li­gere tider var ikke Bordeaux-vinene spe­si­elt gode. De var tynne, og ofte ganske sure. Viner fra blant annet Gail­lac var kraf­ti­gere, bedre og langt mer etter­trak­tet. Men byen Bor­deaux hadde en stra­te­gisk belig­gen­het ved utlø­pet av elvene Garonne og Dor­dogne. I den tiden elvene betød langt mer som trans­port­veier enn de gjør nå, betød det kon­troll over uski­pin­gen av vinen. Fri­han­del var en idé som var helt frem­med. Bor­deaux brukte sin kon­troll, blant annet til å sikre at annen vin ikke ble ski­pet ut fra Bor­deaux før de hadde fått solgt sin egen vin.

Man brukte dess­uten den beste vinen for å for­bedre den dår­lige. I ste­det for å ren­dyrke kva­li­te­ten, ble den brukt til i alle fall i noen grad å redde et dår­lig pro­dukt. Det kan høres ut som norsk landbrukspolitikk. Igjen var det Bordeaux-handlerne som med sin kon­troll kunne holde fast ved en slik prak­sis.

Slik ble bor­deaux­vi­nen kjent, mens gail­lacvin ble mer eller mindre glemt. Se Hachette guide for Gaillac. Hachette har også en Routes des Vins om Gaillac.

2749303559Franske sykkeltegneserier handler ikke bare om Tour de France. Serien Les Cyclistes handler mer om sykling på amatørnivå. Men Frankrike er et land med sykkelkultur. Jeg anbefaler alle å lese Henrik Alpers’ artikkel “Om deres og vår kultur” i blandet Landevei. Han skriver om Italia. Men det kunne også ha vært Frankrike. Jeg liker særlig denne beskrivelsen av italienske syklister:

“De er til forveksling like gamle gubber i Nordmarka i utvaskede anorakker. Og der har du det, sykling bor i dem, som langrenn bor i oss.”

Det er unge syklister med ambisjoner i Les Cyclistes. Men også gamle gubber som sykler slik de alltid har gjort.

9782848314013En bok som blant annet dekker Korsika er Vins du Sud ; Provence et Corse, Languedoc-Roussillon, Sud-Ouest, vallée du Rhône. Den er utgitt av La Revue du Vin de France. Så veldig dyptpløyende er den ikke, men den gir en grei oversikt. Noen vil sikkert også mene at det er en ulempe at boken er på fransk.

Dessverre synes det ikke som om den er så lett tilgjengelig for tiden.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly