Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2013: 9. etappe — regnfylt, men vintørke i fjellene

1 Comment

TdF_100_logo I går var jeg i målområdet i Montpellier. Man får med mer av det som skjer om man ser på TV, men man får ikke den moroa det er å være der det skjer. Det var en fin gest av Simon Gerrant å la sin lagkamerat Daryl Impey overta den gule ledertrøyen og bli den første afrikaner som kunne ikle seg den. De er etter det jeg forstår kamerater både i opprinnelig og moderne betydning. Kamerat kommer av kamera (eller camera) som betyr rom — som i kammer. En kamerat er en man deler rom med — og det gjør Simon Gerrant og Daryl Impey, etter det jeg forstår. Edvald Boasson Hagen er på andre plass, og Johan Kaggestad mener at han kan ta gult i dag. Det ville være moro!

Vi har kommet til den siste av årets to Pyrenee-etapper. 9. etappe går fra Saint-Girons til Bagnères-de-Bigorre.

Pyreneene er alltid en vinmessig utfordring. Det er fjell. Det er bratte, og for det meste nordvendte skråninger. Mitt inntrykk av været på denne siden av Pyreneene er at det er mye tåke og regn. Min teori, som bare er mine egne spekulasjoner, er at fuktig og kjølig Atlanterhavsluft kommer inn i trakten mellom Pyreneene og Montagne Noir. Luften presses oppover, kjøles ned og vi får en Bergens-effekt: Når luften kjøles ned klarer den ikke lenger å holde på like mye fuktighet, og den slipper fuktigheten som regn og noen ganger som tåke. Det blir ikke mye vin av slikt.

Se også tourguide.no om etappen.

TdF_2013_09

Skal du ha vin til den etappe rytterne skal sykle i dag, må du gå til 7. etappe.

Med litt velvilje kan vi si at starten ikke er så alt for langt fra området Vallée de la Làze i Ariège. Jeg har tidligere karakterisert dette området som stedet Bacchus glemte. Jeg siterte da fra boken “South-West France. The Wine and Wine­ma­kers” av Paul Strang, hvor han skriver:

“Furt­her towards Spain, Ariège was for many years the only French dépar­te­ment in the Midi unable to boast a wine above the sta­tus of plonk.”

Plonk er et ord jeg liker. Man behøver ikke kunne mye språk for å skjønne at dette kan oversettes med “skvip”. Men etter det jeg forstår, brukes det bare om vin, ikke om annet skvip.

Men det skjer et og annet her også. Paul Strang skrev om den sveit­siske for­ret­nings­mannen Chris­tian Ger­ber, som hadde arvet en stor eien­dom og gått i gang med vinproduksjon. På sitt Domaine de Ribo­n­net plan­tet han kva­li­tets­druer og eks­pe­ri­men­terte med å finne ut hvilke druer som ga best resul­tat. Andre ble inspi­rert av Chris­tian Ger­ber. Fem pro­du­sen­ter slut­tet seg sam­men i en gruppe som mar­keds­fø­rer sin vin under var­mer­ket Les Vigne­rons Ariégeois. Om vi hol­der oss til Paul Strang blir vinene her­fra sta­dig bedre.

Paul Strangs bok er fra 2009, og er den beste kilden til informasjon om vin fra denne delen av Frankrike — eller i alle fall den beste jeg har funnet. Den positive utviklingen ser ut til å fortsatt i området etter 2009.  Tidsskriftet La Revue du Vin de France skrev høsten 2012 om viner fra syd-vest, herunder Ariège. De beskriver et område som nå har fått IGP status, og som har ambisjoner om å kvalifisere seg til AOP. I følge denne artikkelen er det et område som har fordel av å ligge i grenseområdet mellom atlantisk og middelhavsklima, med påvirkning fra fjellene. De mener at vi også vi igjen vil få se (eller kanskje helst smake) lokale druer som Canaril. De nevner tre produsenter: Coteaux d’Engraviès, Domaine du Sabarthes og Domaine de Lastronques.

Produksjonen er liten og det er nok vanskelig å få tak i denne vinen utenfor regionen. Jeg har så langt ikke smakt noen av vinene herfra. Men det er åpenbart grunn til å følge med på det som skjer i dette området.

2916231226Jeg nevnte i innledningen til årets serie at jeg nå har anskaffet et nytt vinatlas for Frankrike, L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde.. Jeg hadde ikke rukket å se stort på det før start. Nå har jeg sett litt mer på det. Det inneholder kart som er mindre detaljerte enn Grand Atlas des vig­nob­les de France. Men dermed blir de også mer oversiktlige. Det er nok litt lettere å orientere seg i det atlaset. Jeg synes det er fint å ha begge.

Fransk vinklassifisering er nylig endret. Om jeg har forstått det rett, trådte den någjeldende klassifiseringen i kraft i 2011. Det som vi kjente som AOC (Appellation d’Origine Contrôlée) har blitt til AOP (Appellation d’Origine Protégée). Ut over det er det så vidt jeg vet ingen endringer innenfor denne kategorien. Det som tidligere var Vin de Pays (landvin), er nå IGP (Indication Geographique Protegée). Det er i prinsippet, og stort sett i praksis en lavere klassifisering enn AOP. Men den skal komme fra en angitt geografisk område, og det er visse krav til hvilke druer som benyttes, osv. Det er 75 IGP-områder for vin, langt færre enn de tidligere Vin de Pays områdene. Det som tidligere ble klassifisert som bordvin (Vin de table) heter nå Vin de France. Mellom AOP og IGP finnes etter det jeg forstår fortsatt Vin Délimité de Qualité Supérieure (VDQS). Men den betyr lite i praksis.

Dette er et system som skal innføres i hele EU. Det gjelder for alle landbruksprodukter, ikke bare vin. Jeg nevnte til 6. etappe kjøtt merket AOP Taureau de Camargue (gikk du glipp av KulTour-innslaget fra Camargue kan du se det her). Mange oster er AOP-klassifisert, og langt flere landbruksprodukter er IGP-klassifisert. Vi kunne vel brukt systemet i Norge også. Men i alle fall inntil nylig har norsk landbrukspolitikk hatt som mål å utjevne lokal egenart og styre mot et nasjonalt middelmål. Når Gudbrandsdalsost ikke lages i Gudbrandsdalen, når Halllingskarvet har blitt til alle fjellområdene på Østlandet (som ikke behøver å ligge så veldig høyt), Kvitseidsmør ikke lages i Kvitseid og man har utvannet Jarlsberg så mye at man driver lisensproduksjon av Jarslbergost i Irland og USA, da blir det ikke mye opprinnelses- og kvalitetsmerking på norske matvarer.

AOP-klassifisering skal sikre kvalitet, men kan også være en tvangstrøye som hindrer nyskaping. Stort sett vil man f.eks. ikke kunne bruke andre druer enn de som er tradisjonelle i området i en AOP-vin, gjerne med angitte minimum og/eller maksimum i viner laget av flere druer. Jeg har møtt vinprodusenter som egentlig vil lage en vin med 100% Syrah, men som bruker det absolutte minimum av enkelte andre druer for å beholde klassifiseringen. IGP er ikke like streng, og tillater mer eksperimentering. Til 6. etappe nevnte jeg vinen Richeaume Cuvée Columelle 2010, fra området rundt Aix en Provence. I følge vinhandleren var det den beste rødvinen fra området (jeg har ikke drukket den ennå, og har derfor ikke noen egen mening om vinen). Den er klassifisert som Vin de France, altså i aller laveste kategori. Jeg har ikke undersøkt kravene til andre klassifiseringer i området. Men jeg antar at grunnen er laget med blant annet Cabernet Sauvignon, en velkjent og edel drue, men en drue som tradisjonelt ikke dyrkes i dette området. Det kan gi meget god vin, men vinen faller utenfor de etablerte klassifiseringene. Dette er langt mer kjent fra Italia, først og fremst gjennom de såkalte supertoscanere.

Klassifiseringen er hierarkisk. Om jeg har forstått det rett kan all vin fra Frankrike kalles Vin de France. Muligens kan det også være en viss del importert vin i blandingen, jeg er ikke sikker. IGP Atlantique omfatter hele Bordeaux, Charentes (Cognac) og en del områder utenfor disse. De beste produsenter i Bordeaux kunne ha valgt å selge sin vin som IGP Atlantique. Skulle de begynen å eksperimentere med druer som ikke er tillatt under de ulike AOP-klassifiseringene i Bordeaux, ville de måtte gjøre det.

Det ble en lang omvei til det som egentlig er poenget: Det nye  L’Atlas des vins de France har en seksjon med omtaler av alle IGP-områdene. Omtalen av hvert enklet IGP-område er selvfølgelig kortere enn for AOP-områdene. Men mindre strenge krav blir det også vanskeligere å trekke fram typiske trekk ved disse vinene. Men her er det i alle fall en omtale av området IGP Ariège. Dette omfatter hele departementet Ariège. Man kan legge druesorten til IGP Ariège betegnelsen.

Det meste som produseres er rødvin, ca 75%. Det er også to underområder, Coteaux de la Leze og Coteuax du Plantaurel.

Dette er ganske nye opplysninger for meg, og jeg har fortsatt ikke smakt vin fra dette området. Men uavhengig av dette har jeg planlagt en liten utflukt til Ariège om ikke så lenge. Kanskje finner jeg ut litt mer om vinen fra området også, som vi får komme tilbake til en annen gang. Tour de France er så godt som alltid innom området når de er i Pyreneene. Så muligheten byr seg nok igjen i 2014.

055216917XEtter denne dagen er det hviledag. Hviledagen har ofte vært dagen hvor journalistene har fått sin middag ødelagt av dopingavsløringer. Vi får håpe de får spise i fred denne gangen. Det er også en dag hvor bloddoperne får sine blodoverføringer, om vi skal tro Tyler Hamilton. Og han har en viss erfaring med hvordan doping pleide å foregå. Forhåpentligvis slipper vi det også i år.

Når vi starter etter hviledagen skal vi inn i Bretagne. Alle som kan sin Asterix vet at det var en liten landsby som Cæsar og hans stolte romerske legionærer aldri klarte å erobre. Denne landsbyen lå i Bretagne, om enn noe lenger vest enn Tour de France går denne gangen. Men når vi står foran hviledagen og håper på at det ikke skal komme noen dopavsløringer, og snart skal inn i Bretagne, er det på sin plass å minne om en av historiens første dokumenterte dopingsaker i idrett.

2012100120Asterix m.fl. skulle delta i de olympiske leker. De hadde som vanlig med seg sin styrkedrikk som gjorde dem uovervinnelige. Men de fikk høre at det var ulovlig å bruke slike midler i OL. Moralske og ærlige som gallerne er, i alle fall i Asterix, lot de da være å ta styrkedrikk.Romerne hadde en langt mer frynsete moral. De stjal styrkedrikken og drakk av den før konkurransen.

Hvordan det gikk kan du finne ut ved å lese Asterix aux Jeux Olympiques, eller Asterix og de olympiske leker, som den heter på norsk. Den norske versjonen finnes i Asterix samlede verker bind 4. Men vi kan vel røpe såpass som at juksemakerne ble tatt i en dopingtest, om enn en mindre avansert test enn dagens TdF-syklister må gjennom.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.