Les vins du Tour de France 2013: 15. etappe — langt vorspiel til Mont Ventoux

TdF_100_logo Marcel Kittel har markert seg som supersprinteren dette året. Vi ble faktisk forbisyklet av Marcel Kittel på vei fra målområdet utenfor Montpellier inn mot sentrum etter mågang etter 6. etappe. Også han visste nok at sykkel er raskest i byområder. Jeg lever i grunnen ganske greit med å bli forbisyklet av Marcel Kittel — selv om det var en rolig transportetappe i tett trafikk. Vi kan dessuten skylde på utstyret: Han syklet på sin konkurransesykkel, vi på våre Brompton. Han hadde nok en raskere sykkel!

I dag skal syklistene gjennom nok en flat etappe, så det blir nok en massespurt i dag også. Det var virkelig synd at Edvald Boasson Hagen skulle få den siste saltoen, som han selv beskrev det. Syklister er noen tøffinger som ikke alltid lar seg stoppe av et lite brudd. Gerreint Thomas har syklet med brudd i bekkenet siden første etappe. Vinneren av onsdagens tempo, Tony Martin ble båret inn i ambulansen på båre etter første etappe. Men årets Tour de France er over for Edvald — dessverre.

Vi skal fram til 15. etappe som starter i Givors og ender på spektakulære Mont Ventoux. Tilfeldighetene, eller i alle fall neste tilfeldighetene, vil at jeg faktisk har planer om et tur opp på Mont Ventoux i dag (fredag). Men det blir med bil, ikke sykkel, så det teller ikke. Det er en omvei på veien til Orange, hvor vi igjen skal se opera i det gamle teateret, denne gangen Wagners “Den flygende hollender”. Vi har planer om å finne blant annet denne geocachen.

For de som skal sykle denne veien blir det en knallhard etappe: 242 kilometer med avslutning på toppen. Den har lengde mer som en klassiker enn som en etappe i et tre-ukersritt. Den er tourens lengste. Etappen sykles på Frankrikes nasjonaldag, 14. juli, så dette er etappen alle franske syklister drømmer om å vinne.

TdF_2013_15

I denne første post Armstrong-skandalen utgaven av Tour de France, kan vi minne om at det var på vei opp hit den britiske syklisten Tom Simpson døde. Han var kjent for å ha sagt “Hvis ti dreper deg, ta ni”. På denne etappen feilberegnet han dopblandingen, og det kostet ham livet.

Simpson hadde blant annet drukket brandy. Jeg forstår ikke at noen kan ha trodd at alkohol har noen prestasjonsfremmende effekt. For meg er det i alle fall slik at selv små mengder alkohol gjør det merkbart tyngre å sykle, ikke minst i motbakker. (Det er ikke lov å sykle i beruset tilstand, men 0,2‰-regelen gjelder ikke for sykkel.) Vi holder oss til vinen. Men den som har ambisjoner om å sykle opp Mont Ventoux bør vente med vinen til etterpå. Jeg har en drøm om en gang å gjøre det, men det blir neppe i år heller. Om jeg en gang sykler opp dit, tror jeg en kald øl på toppen vil smake godt. Og så kan man nyte vin når man er trygt nede, har fått dusjet og satt seg ned.

Rytterne skal sykle langs nordre del av Rhône-dalen, eller Côtes du Rhône Septentrionales, som det heter på fransk. Etappen går oppe i høydene øst for Rhônen. Det er ikke her vi finner den gode vinen. Vinmarkene  ligger alle på vestsiden av elven her oppe, eller høyrebredden, som franskmenn liker å kalle det. Men vi tar omveien om vinen likevel.

Lengst mot nord finner vi Côte Rôtie. Dette er et av toppområdene i Rhône, men kraftige og samtidig elegante rødviner — laget med minimum 80% Syrah.

Vi forbinder Rhône først og fremst med rødvin. Men det er all mulig grunn til også å gjøre seg kjent med hvitviner herfra. Viognier er en drue som gir en smaksrik vin med lav syre. Velger man hvitvin til kylling eller annet hvitt kjøtt, er viner laget op Viognier ofte et godt valg. Ikke noe sted lager man bedre viner av Viognier enn i denne delen av Rhône. Condrieu, rett syd for Côte-Rotie, her hovedområdet.

Midt inne i Condrieu finner vi Frankrikes minste AOP-område. Det er bare en produsent som har fått sin egen AOP: Chateau Grillet. Vinene tilsvarer de man ellers finneer i Condrieu. Jeg har ikke smakt viner herfra. Omtalen av området tyder på at de må gjøre enn innsats for å gjennvinne sitt særpreg og sin status.

Videre sydover blir den en viss sammenblanding av Condrieu og Saint-Joseph, til Saint-Joseph tar helt over. Mens Condrieu er et hvitvinsområde, er Saint-Joseph først og fremst et rødvinsområde. Ca 90% av produksjonen er rødvin. Også i Saint-Joseph er Syrah den dominerende druen. Det skal være minimum 90% Syrah i viner herfra.

Hvitvin lages på Roussanne og Marsanne. Jeg nevnte Roussanne også til 6. etappe. Roussanne gir en meget aromatisk og smaksrik vin. Viner lages ofte på blandinger av Roussanne og Marsanne, og enkelte andre druer utenfor områdene i nordre Rhône. Dette er også viner det er verdt å gjøre seg kjent med.

Det er noen stednavn her som sikkert kan forvirre. Midt i Saint Joseph finner vi et sted som heter Champagne. På østsiden av elven, eller venstrebredden som franskmenn foretrekker å si, finner vi en liten by som heter Roussillon. Her skal jeg spore helt av, langt vekk fra Frankrike og vin. Opprinnelsessted blir ofte brukt til å identifisere et produkt, ikke minst vin. En champagne kan bare produseres i Champagne. Noen vil kanskje huske at vinbaren Champagneria i Oslo fikk champagenprodusentene på nakken på grunn av navnevalget. <reklame> Partner hos Bing Hodneland, John Gulbrandsen førte saken for Champagneria helt til Høyesterett, og vant. </reklame>.

Skrur vi tiden noen hundre år tilbake, var salt en meget viktig og verdifull handelsvare. Ord som salær, salary, soldat, salat, salg (sale, soldes), er alle ord som er avledet fra salt. Områdene rundt Liverpool i England var kjent for å produsere salt av høy kvalitet. “Liverpool salt” var en kjent og ettertraktet handelsvare. Ved de store sjøene i USA var også saltproduksjon viktig. En av grunnene til at man i sin tid bygget Erie Canal var transport av salt. Like i nærheten av Syracuse ligger en liten by som heter Liverpool. Her ble det produsert salt. Man ga byen navnet Liverpool fordi man da kunne selge saltet som “Liverpool salt”. Det er altså rene markedsføringshensyn som bestemte navnevalget.

Reiser man langs Erie Canal finner man stedsnavn som Lyons, Rome, Amsterdam og Rotterdam. New York har selvfølgelig navn etter den engelske byen York (og het Niuw Amsterdam før britene overtok byen). Delstatshovedstanden i Vermont heter Montpellier (og Vermont er fra fransk “Grønt fjell”). Jeg har selv blant annet vært i London, Norway, Stockholm, East Berlin og Norge, alle navn på steder eller byer i USA. New Orelans har navn etter den franske byen Orleans (franskmenn sier Nouvelle Orleans, men New York — kanskje fordi New Orleans har navn etter en fransk by). Detroit er egentlige det franske ordet for trangt sund (de troit), og byen ble grunnlagt av Cadillac, som hadde navnet fra Cadillac i Bordeaux. Og vi får ikke glemme Paris i Texas, som det er lagt film om med musikk av en av mine favoritter, Ry Cooder. Det er i det hele tatt mange byer og steder i USA som man har kalt opp etter sine hjemmeområder i Europa. Men jeg kjenner ikke til andre enn Liverpool hvor navnet ble bevisst valgt for å markedsføre stedets produkter. Men her får vi slippe salt og USA, og vende tilbake til Frankrike og vin.

Rhônedalen er en riftdal. Det er riften mellom de to geologiske formasjonene Massif Central og Alpene. Massif Central er gammelt fjell, Alpene relativt nytt — som fortsatt vokser. Elven Rhône går stort sett i riften, og har sikkert sørget for at den har blitt både dypere og bredere i løpet av del millioner år. Men når vi kommer til omårdene Hermitage og Crozes-Hermitage ligger høyden med vinmarkene på vestrebredden, men geologisk hører de til på høyrebredden. Elven har tatt en sving og laget en geologisk øy av fjell som tilhører Massif Central. Hermitage er en av Frankrikes virkelig store viner. Den røde lages med minimum 85% Syrah. Det er en kraftig vin, som ofte omtales som maskulin. Hvit Hermitage og Crozes-Hermitage lages med de samme druene som ellers i området.

På høyrebredden finner vi Cornas og Saint-Péray. I Cornas lages bare rødvin med 100% Syrah. I Saint-Péray lages stille og musserende hvit vin. Se om Cornas La route du vin : Cornas, la perle du Rhône septentrional (La Revue du Vin de France).

Her slutter Côte du Rhône nord. Her kommer vi over i område hvor man dyrker mer fersken enn vin. Vi er for så vidt nærmere vinen i Rhône syd enn vi var i nord. Men noen valg må man ta. Etappen passerer helt i ytterkant på østsiden av vinområdene. Vi lar dem gli forbi, inntil vi kommer til det som må gis plass på dagens etappe: Ventoux. Jeg må innrømme at jeg lærte navnet Ventoux gjennom rødvinen Côtes du Ventoux (som den het tidligere) lenge før jeg hadde hørt om Mont Ventoux.

Vinområdet Ventoux er de siste fristelsene rytterne må motstå i lavlandet, før de starter klatringen. Man produserer vin på de samme druene som ellers i det sydlige Rhône: Carignan, Cinsaut, Grenache Noir, Mourvèdre og Syrah i rød- og rosévin. Det produseres også noe hvitvin, men den utgjør bare ca 4% av produksjonen. Vinen er preget av nærheten til nettopp Mont Ventoux. De gir kalde vintre, samtidig som området ligger i le for de kalde mistralvindene. Vinene er gjennomgående litt lettere og mer fruktige enn den typiske Côte du Rhône.

Se også Les dentelles de Montmirail : à l’aplomb des vignes fra La Revue du Vin de France.

2915535892Mont Ventoux er en av de mytiske toppene. Selv om den på papiret ikke ser ut til å være så mye hardere enn andre klatringer, sier folk som har syklet den at den mentalt er veldig hard. Jeg refererer her Dag Otto Lauritzen etter hukommelsen. Skulle du mene at dette blir helt feil, Dag Otto, får du skylde på meg.

Når man kommer ut i “månelandskapet” på Mont Ventoux ser man helt til toppen. Jeg har inntrykk av at rytterne gjerne deler opp de harde utfordringene i mange mindre. Mål er alt for langt borte. Man skal videre til neste sving, over den kneiken, osv. Men her er det ingen neste sving. Det er bare en topp som venter i det fjerne, og dit skal man. Dessuten kan man, fortsatt i følge Dag Otto, hvile litt i svingene i stigninger med mange serpentinersvinger. Jeg synes han stiller beskjedene krav til hvile når han ser det slik. Men det var omtrent det han sa. Mont Ventoux gir ingen mulighet for slik hvile. Dessuten kan det være sterk vind i det åpne landskapet. Og solen kan steke hardt. Det er ikke noe som gir skygge etter at de har kommet ut av skogen.

For den som vil vite mer om Mont Ventoux, anbefales boken Le Ventoux sommet de la folie, selvfølgelig forutsatt at man kan lese fransk.

2912715199Fransk politi er det ikke så lett å finne ut av. Og da tenker jeg på organiseringen, ikke på hva de måtte finne på. Jeg kjenner ikke antall politifolk pr 1.000 innbyggere, men det er ganske sikkert langt fler enn i Norge. Her er Police Municipal, Police National og le Gendarmerie. Om jeg har forstått det rett, er gendarmeriet nærmest et halvmilitært politi som først og fremst betjener områder utenfor byene. Men det er også disse som har i alle fall en del av vaktholdet for presidenten, og det er de som kjører motorsykkel langs Tour de France etappene. Det er 47 motorsykler, 13 i en permanent politistyrke for Tour de France og 23.000 andre politifolk som er i aksjon under touren, om vi skal tro Velo News — og det er vel ingen grunn til ikke å gjøre det.

Gendarmeriet har selvfølgelig også fått sin egen tegneserie, Les Gendarmes. Politiet, brannvesenet og andre etater som gjør en innsats for samfunnet, blir gjerne hyllet på nasjonaldagen, 14. juli. Så da tar ved denne til 14. juli-etappen.

Etter denne etappen får rytterne sin andre og vel fortjente hviledag, hvilket betyr at jeg tar en pause i morgen.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly