Les vins du Tour de France 2013: 16. etappe — mot Alpene

TdF_100_logo Det var vel egentlig et tegn på at mange vil spare krefter at gårsdagens brudd fikk gå inn. Kreftene kan trenges i dag, når de skal sykle en etappe på 242 km som ender på legendariske Mont Ventoux. Jeg var en tur opp på Mont Ventoux fredag, og allerede da, to dager før syklistene kommer, var det ganske så fullt langs veien. Det hadde selvfølgelig vært morsomt å være der i dag. Men det er i alle fall også ekstra morsomt å se etappen på TV når man nettopp har sett bakken opp i virkeligheten.

Etter første dag i Pyreneene kunne det se ut som om touren alt var avgjort. Siden har vi fått mange påminnelser om at det er den ikke. Vi kan vente mange angrep på Sky og Chris Froome i dag.

Etter dagens etappe skal rytterne ha sin andre, og sikkert veldig kjærkomne hviledag. Vi har kommet til dagen etter hvildagen, når de setter kursen mot Alpene. 16. etappe starter i Vaison-la-Romaine og ender i Gap.

TdF_2013_16

Det var ikke helt tilfeldig at jeg ikke stoppet i den sydlige delen av Rhône på veien mot Mont Ventoux. I dag starter vi i en av de byene rytterne syklet gjennom på veien til Mont Ventoux. Her må vi ta med vin fra start. Når vi kommer inn mot fjellene blir det dårlig med vin. Derfor sparte vi disse områdene til i dag.

Startbyen Vaison-la-Romaine ligger i området for Côtes du Rhône. Men her kan det passe å si litt om klassifisering av viner. Klassifiserigen er hieararkisk. Det laveste nivået er Vin de France, som er fransk bordvin. Over dette har vi IGP (Indi­ca­tion Geo­grap­hi­que Pro­te­gée).

Også innenfor IGP-klassfiseringer er det et hierarki. Vi var innom dette til 9. etappe. Det er en rekke IGP-områder som omfatter viner fra Rhône. Men men så mye klassifisert vin på AOP-nivå, hopper vi over IGP her. Vi kommer litt tilbake til IGP i morgen.

Côtes-du-Rhône omfatter de fleste, men ikke helt alle klassifiserte områder langs elven Rhône. Vi var innom de klassifiserte områdene i nordre del av Rhône til 15. etappe. Vinen herfra kan også merkes som Côtes-du-Rhône og selges som dette. Men å selge en Hermitage som Côtes-du-Rhône ville være ganske meningsløst. Mitt inntrykk er at klassifikasjonen Côtes-du-Rhône i praksis brukes i syd og i alle fall lite, om i det hele tatt, i nord.

Innenfor området for Côtes-du-Rhône er noen områder klassifisert som Côtes-du-Rhône-Village. Startbyen Vaison-la-Romaine ligger i et slikt Village-område. Når man har tillegget Village, indikerer det et underområde hvor kvaliteten er noe høyere, og kravene noe strengere. Det er jordsmonnet kombinert med mikroklimaet som gjør at noen områder er særlig godt egnet til å produsere visse typer vin. Det er omtrent dette franskmenn kaller terroir. Se også KulTour-innslaget om terroir. Vi var også innom dette da vi var innom Baujolais på den 14. etappen. Også der har noen områder en Village-klassifisering.

I praksis er det gjerne slik at jo finere en vinmark er, desto mer oppdelt er den i ulike klassifiseringer. Vi har passert Hermitage. Det er ikke et stort område, men er likevel delt inn i mange spesifikke vinmarker. I Borgougne er denne oppdelingen ekstrem.

Dette gir meg flashbacks til et besøk hos Mondavi i Napa Valley (California) for ca ti år siden. De forklarte at de eksperimenterte mye for å finne ut hvilke druesorter som var best egnet på ulike vinmarker. For som de sa (referert etter hukommelsen): Vi må bare akseptere at Europa har 400 års forsprang her.

Mens Syrah er den druen som dominerer i den nordlige Rhône, er Grenache hoveddruen i rødvin og rosévin fra det sydlige Rhône. I Côtes-du-Rhône fra det sydlige Rhône skal det være minimum 40% Grenache, mens det kreves minimum 50% i en Côtes-du-Rhône-Village. Det er også strengere krav til dyrkingsutbytte. For å få god kvalitet må volumet begrenses. I Côtes-du-Rhône tillates en produksjon på 51 hl pr hektar, mens det for en Village-klassifisering ikke tillates mer enn 44 hl/ha.

Noen Village-områder kan også legge til kommunenavnet. Da har de klatret ytterligere et nivå i klassifiseringen. Innen syklistene har kommet til den reelle starten, altså der rittdirektøren vifter med det hvite flagget og etappen starter for alvor, har de syklet inn i Puyméras, som er en slik kommune. Viner herfra kan klassifiseres som Côtes-du-Rhône Village Puyméras. Krav til drueblanding er det samme som for Village-vinene fra området, men maksimalt dyrkingsutbytte er ytterligere redusert til 41 hl/ha.

Fortsetter vi å klatre oppover i hierarkiet, kommer vi crus-områdene, som kan sette egen stedbetegnelse på vinen. Også her kan vi sammenligne med Baujolais, hvor Morgon er et eksempel på en slik Beaujolais cru. Den mest kjente cru i det sydlige Rhône er uten tvil Chateauneuf-du-Pape, som ligger et stykke syd-vest for der vi er, mellom byene Avignon og Orange. Men det finnes fler. Vi er ikke innom noen av dem, men kan nevne noen av de nærmeste.

Syd for startbyen ligger Gigondas. Drueblandingen er som for andre viner fra området. Men utbyttet er ytterligere redusert, til 36 hl/ha. Her har det også kommet to krav i tillegg: Druene skal sorteres (plukke ut dårlige druer, samt blader og annet som kan sette smak på vinen), og det er krav til lagring. Den skal lagres (om jeg har forstått det rett på fat) minimum til 15. mars året etter at druene ble dyrket, og vinen kan ikke selges før 31. mars det året. Gigondas er kjent for viner som har mer kraft enn eleganse.

Rett øst for Gigondas ligger området Baumes-de-Venise. Her tillates 38 hl/ha. Men det er et krav om at druene skal plukkes for hånd.

Drar vi litt vestover fra startbyen, kommer vil til Rasteau. Her finner vi et krav om at druene ikke kan transporteres i containere/kasser/beholdere (finner ikke noe godt ord) som tar mer enn 4.000 kilo druer.

Både i Baumes-de-Venise og i Rasteau produseres det også søt dessvertvin. I Baumes-de-Venise lages den på ulike varianter av Muscat, mens Grenache Noir og Grenache Blanc er hoveddruene i Rasteau. Jeg har ikke smakt noe av denne vinen, så den har jeg ikke noen mening om.

Det siste området jeg vil nevne, er Vinsobres, som ligger litt nord for dagens startby.

Alle de vinene jeg nå har nevnt, bortsett fra dessertvinene, har grunnleggende sett samme karakter. De er alle umiskjennelige Côtes-duRhône viner. Det er nyanseforskjeller, og det er nyanser som gjør at noen er litt bedre enn andre.

Jeg sa innledningsvis at jeg ikke ville gå inn på IGP-områdene som også omfatter Rhône. Jeg nevner likevel dette: Om en vinbonde som vil eksperimentere prøver seg med druer som Pinot Noir, Gamay, Cabernet Sauvignon eller Merlot, så er det druer som ikke er tillatt i Côtes-du-Rhône, uansett klassifiseringsnivå. Når de ikke er tillatt, så betyr ikke det at det er forbudt å dyrke dem eller lage vin på dem. Men en vin laget med disse druene kan ikka selges som Côtes-du-Rhône, Gigondas, eller en annen tilsvarende klassifisering. Produsenten må da velge en IGP-klassifiering som er mindre streng når det gjelder hvilke druer som kan benyttes, eventuelt Vin de France om vinen også faller utenfor IGP-klassifiseringene. Vinen kan være aldeles utmerket selv om den er lavt klassifisert. Det er eksempler på at noe av den beste vinen faller utenfor de tradisjonelle klassifiseringene.

Rytterne har ikke syklet mange kilometer før de er utenfor Côtes-du-Rhône, og etter dette er det ikke noen interessant vin, i alle fall ikke sammenlignet med vinen i Rhône. Derfor tillot vi oss å dvele så mye ved starten på denne på denne etappen, og si litt om hvilke typer krav man kan ha til ulike klassifiseringer.

2749307287En av de gamle, franske tegneseriene er Les Pieds Nickelés. Vi har vært innom den tidligere. Denne gangen tar vi med en av deres Tour de France utgaver, Les Pieds Nickelés au Tour de France. Dette er opptrykk av en tegneserie fra 1956. Den er nok litt gammel i sitt uttrykk, og den karikerer Tour de France i en annen tid.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly