Les vins du Tour de France 2013: 18. etappe — 2 x Alpe-d’Huez

TdF_100_logo Så er det på’an igjen for syklistene. De kan sikkert være glade for at de starter med en etappe som “bare” har to andrekategori og en tredjekategori stigning. Man får kjørt sliten ben i gang før det blir alt for hardt.

Vi skal fram til da det bilr alt for hardt. 18. etappe fra Gap til Alpe-d’Huez er årets kongeetappe. Rytterne skal opp Alpe-d’Huez ikke bare én, men to ganger. De fleste av oss kan være glade for at vi slipper med å se på at andre sliter seg opp her.

TdF_2013_18

Under et besøk i Valkenburg tidligere i år, traff jeg denne syklisten. Man blir unektelig litt nysgjerrig på en sykkel laget av tre. Han påsto at den var god å sykle på. Jeg prøvde den ikke, så jeg kan ikke gi min egen vurdering. Som de observante av dere vil legge merke til, så er denne sykkelen lavt giret. Den er, i følge eieren, laget spesielt for å sykle Alpe d’Huez. Jeg ville nok ikke ha kommet opp på den sykkelen — men jeg hadde vel ikke kommet opp på noen sykkel. Mads Kaggestad la for et noen uker siden ut et bilde av seg selv på Twitter etter å ha syklet opp, med denne kommentaren: “Akkurat syklet opp Alpes d’huez. Stakkars gutta som skal opp her to ganger i årets Tour…#brutalt.

WIMG_9476_DxO

Dette blir kanskje den mest spektakulære etappen. Det var mye folk på Mont Ventoux. Det blir vel enda fler her. Fransk TV viste for noen dager siden en reportasje om folk som begynte å ankomme Alpe d’Huez for å finne plass til sine bobiler — ti dager før syklistene ankommer.

Men om syklingen på denne etappen blir spektakulær, er det ikke en etappe som vil bli husket på grunn av vinen. Vi starter ikke så langt fra der vi var i går. Men det var ikke akkurat så mye vin som det er verdt å skrive om to ganger der heller. Etappen er ikke så lang, 172,5 km. Når man har en sløyfe for å kunne klatre opp Alpe d’Huez to ganger, blir det geografiske området — og dermed leteområdet for aktuell vin — ganske begrenset.

Men et lite sidespor til om klassifisering. Det er lett å bli litt nedlatende overfor IGP-klassifisert vin. Det er fordi vi er så godt vant. Jeg har tidligere nevnt at klassifiseringssystemet med AOP og IGP brukes for alle landbruksprodukter og for så vidt også vilt. I Norge har man så smått begynt å opprinnelsesmerke enkelte produkter. Per i dag er det 23 norske matprodukter som er opprinnelselsmerket — alle på IGP-nivå. Jeg skrev nylig en liten kommentar om dette. Mange franske produkter, som kjøtt, frukt, ost osv er klassifisert på AOP-nivå, og selfølgelig mye mer på IGP-nivå. Så det man er stolt over å ha fått til i Norge er det vi lett ser på som litt mindreverdig nå det gjelder franske produkter.

Vin fra området som man sykler gjennom kan klassifiseres som IGP Isère. Det er et underområde under dette, Coteaux du Grésivaudan, hvor vinmarkene ligger i sydvendte skråninger og får dermed et varmt mikroklima. Det produseres rødvin, rosévin og hvitvin –skjønt rosévinen omtales et sted som sjelden, i praksis omtrent ikke eksisterende. Hvitvin er hovedproduktet, gjerne laget på Verdesse og/eller Jacquère. Det er omtrent så mye jeg har klart å finne ut om viner fra dette området. Men må nok helst være på stedet for å finne vinen. Jeg har ikke smakt vin herfra.

Vi kan hente litt øl. Jeg har også tidligere vært innom bryg­ge­riet Mand­rin i Grenoble. Jeg hadde håpet at det skulle bli litt mer enn en virtuell gjenvisitt til dette bryggeriet, eller i alle fall til noen av deres produkter. Men jeg har ikke klart å få tak i det. Min nettleverandør, Saveur Bière, har mye øl, men ikke dette. Heller ikke min lokale ølbutikk, V&B, som også har et godt utvalg, har noe fra dette bryggeriet. Man må åpenbart til Grenoble for å få tak i det, og så langt har jeg ikke gått. Dermed blir det bare et virtuelt og teoretisk bekjentskap denne gangen også.

Vi kan starte med det som synes å være det nær­meste man kom­mer et standard-øl. Det er en Bière blonde, altså et lyst øl (men slikt øl er som regel mør­kere enn lager/pils). Det er pro­du­sert av bio­lo­gisk dyr­kede råva­rer, og beskri­ves som lett krydret.

Men så blir det mer ekso­tisk. La Mand­rin au Chanvre er et øl med hamp, beskre­vet som et lyst øl med smak av det for­budte. Det pre­si­se­res ikke hva slags hamp det er, men chanvre er i alle fall plante­fa­mi­lien canabis.

Den som vil ha det litt søtt kan for­søke La Mand­rin au Miel, et øl med hon­ning fra kas­tanje. Selv er jeg av de som ikke er noe glad i hon­ning, så dette blir neppe mitt øl.

En annen “suk­ker­tøy­va­ri­ant” er La Mand­rin à la rég­lisse, øl med lakris. Lakris utvin­nes av roten til lakris­plan­ten. Om den er søt i seg selv, vet jeg ikke. Sjo­ko­lade er f.eks. ikke søtt i seg selv, men er (som regel) til­satt suk­ker når den selges.

La Mand­rin aux noix er et øl med val­nøtt. Jeg må inn­rømme at jeg har litt vans­ke­lig for å fore­stille meg hvor­dan et slikt nøtteøl smaker.

Skulle man som nord­mann få hjem­leng­sel kan man kan­skje for­søke en La Mand­rin au sapin, gra­nøl. Dette er opp­rin­ne­lig lan­sert som et vin­terøl, men om jeg har for­stått det rett er ikke len­ger et rent sesongøl.

Ende­lig må nev­nes det ølet som kan være en over­gang til det som skal avslutte dette inn­leg­get: La Blan­che aux 7 plan­tes du mas­sif de Char­treuse. Som nav­net sier er dette et lyst hveteøl (Bière blan­che) smak­satt med 7 plan­ter fra Charteruse-fjellene, et områ­det som er berømt for sin likør.

Mand­rin ser også ut til å lage øl til spe­si­elle anled­nin­ger. Jeg ville ikke bli over­ras­ket om de skulle laget et sykke­løl, eller et Tour de France øl til denne tempo­etap­pen. Men det vet jeg ikke noe om.

Men før vi kom­mer til likø­ren nev­ner jeg noen andre pro­duk­ter fra Mand­rin. De pro­du­se­rer to ape­ri­ti­fer som kal­les Le vin & noix og Le vin & orange. I følge dem selv er dette tra­di­sjo­nelle pro­duk­ter fra områ­det. Men jeg har ikke smakt dem og vet ikke noe mer om dem.

Det siste pro­duk­tet fra Mand­rin er whisky kalt L’esprit de Mand­rin. De kal­ler det selv eau de vie de bière, men de sam­men­lig­ner det med malt­whisky. Beteg­nel­sen eau de vie de bière er kor­rekt nok, selv om den kan­skje ikke gir folk de rette asso­sia­sjo­ner. Ordet whisky kom­mer av uisge beatha eller uisce beatha, fra hen­holds­vis skotsk-gælisk og irsk, og betyr “livets vann”. Så det har samme betyd­ning som aqua vitae => ake­vitt og altså eau de vie.

chartreuse_vDen som har san­sen for det sterke og søte kan nyte en av de klas­siske likø­rer: Char­treuse. Dette er så vidt jeg vet den ster­keste likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treuse hol­der 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I følge pro­du­sen­ten er det den eneste grønne likø­ren med natur­lig farge. Det lages også en Gul Char­treuse som hol­der 40%, men det er den grønne som er mest kjent.

Char­treuse har navn etter fjel­let som lig­ger vest for dalen Izère, mel­lom Chambréy og Gre­noble: Mas­sif de la Char­treuse. Vil man besøke pro­du­sen­ten må man ta en avstik­ker fra dagens etappe. Man svin­ger nord­over i Gre­noble og drar til Voiron.

2363470281Alpe d’Huez er et av de legendariske fjellene. En bok som er ny av året, helt “tilfeldig” utgitt til årets Tour de France, er L’Alpe-d’Huez : Les virages de la gloire. Her kan man lese det som er verdt å vite om dette fjellet, og en god del mer. Og det er mange flotte bilder. Det er kanskje litt sent å bestille den for å ha den når de sykler denne gangen. Men de skal nok sykle hit flere ganger.

Om man synes det blir for vanskelig å lese fransk, er Alpe d’Huez selvfølgelig også med i boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Det er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte.

Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

2803632764Flere tegneserier tar seg en tur innom Tour de France, selv om det ikke er seriens hovedtema. Leonard er en oppfinner. Han har funnet opp sykkelen, og nå finner han opp Tour de France.

Det går ikke alltid helt som han hadde tenkt, og det har en tendens til å gå ut over hans disippel — som her har fått den tvilsomme fornøyelsen å sykle foran Leonard opp bakkene.

Jeg er vel ikke helt overbevist om at det er noen stor hjelp i å ha en slik lagleder bak seg opp bakkene og er litt tvilende til hva slags kjøreegeneskaper denne laglederbilen har når syklistene setter fart nedover. Men slike praktiske detaljer behøver vi ikke alltid bry oss om.

Les vins du Tour de France 2013

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly