Takk for alt, Tjersland. Men ikke skyld på syklistene!

PedalkraftRørleggerbutikken Tjersland i Skippergata legges ned til høsten, melder Osloby. Det er trist. Tjersland er en av de få gjenværende faghandlere. Har jeg behov for en eller annen rørleggerting, sykler(!) jeg alltid til Tjersland. Men det er ikke overraskende at den legges ned. Da jeg skrev Er handelstanden avhengig av gateparkering? i oktober 2012 , skrev jeg dette om Tjersland:

Tjersland klam­rer seg fort­satt fast i Skip­per­gata, hvor de i følge egen nett­side har holdt til siden 1911. Jeg skulle ønske at slike butik­ker kunne over­leve i sen­trum. Jeg liker gam­mel­dagse fag­hand­lere med en betje­ning som fak­tisk kan noe om varene de sel­ger. Men på litt sikt over­le­ver de neppe på dette ste­det, helt uav­hen­gig av om det er syk­kel­felt eller ikke. De har for liten plass og ingen utvi­del­ses­mu­lig­he­ter der de er.”

Butikksjef Martin Ekre sier bl.a. dette om hvorfor de legger ned:

“Han er ikke spesielt fornøyd med at sykkelfeltene, som kom i 2011, har erstattet parkeringsplasser og gjør varelevering til butikken mye vanskeligere.

– Vi hadde jo litt parkeringsmuligheter tidligere. Nå får ikke bilene stoppet og lesset av, men må parkere på sykkelveien. Så reiser sjåførene videre med en bot på 750 kroner. Vi må kjempe hele tiden. Man kan ikke drive «business» med et sånt system, sier han.

– Vi har jo mange rørleggere som kommer med bil for å kjøpe deler. De sliter med å finne parkeringsplass. Det er jo et parkeringshus rett ved siden av, men da må du opp i 10. etasje, fortsetter butikksjefen.”

At det ikke lenger er gateparkering utenfor kan ha fremskyndet nedleggelsen litt. Men mangegel på parkeringsplasser og klaging på syklister blir litt for lettvindt. Det blir litt som da dårlige drevne restauranter syldte på “røykeloven” da de måtte kaste inn håndkledet.

Skippergata har forfalt i lang tid. Det startet lenge før det kom sykkelfelt her. Når en kvalitetsbutikk forsvinner, kommer det ingen nye. For hver butikk som blir borte, forsvinner kunder fra området. Narkotikabruk og narkotikaomsetning har nok betydd langt mer for denne utviklingen enn sykkelfelt. Den eneste grunnen til å stanse i dette området, med mindre man er ute etter narkotika eller horer, er Tjersland. Bare folk som vet at butikken finnes og vet hva som befinner seg innenfor det litt beskjedne ytre, tar veien dit.

Tiden har løpt fra butikker som Tjersland. Det er vel den siste i sitt slag, i alle fall i Oslo sentrum. Butikker som Tjersland forsvant fra Oslo sentrum lenge før noen kom på tanken å anlegge sykkelfelt der. En gang i tiden måtte man til sentrum, til byen, for å finne velassorerte butikker — butikker med et temmelig begrenset utvalg om man tar utgangspunkt i de forventninger dagens kunder har. Det fantes ikke slike butikker utenfor sentrum.

Det er vanskelig og kronglete å kjøre bil i sentrum. De fleste som av en eller annen grunn vil kjør bil vil helt unngå sentrum. Manglende parkeringsmuligheter er bare en liten del av problemet. Bilene ødelegger sentrum. Hvis handelstanden hadde hatt rett, da ville Fridjof Nansens plass vært byens mest attraktive butikkområde. Det har en flott og sentral beliggenhet, bilene kjører tvers gjennom. Og det er (for) mange gateparkeringsplasser. Det hjelper lite med gateparkering. De få plassene er alltid opptatt av noen andre likevel, de gangene de har bruk for dem. Bilene og parkeringen ødelegger plassen. Hvem vil til et slikt sted om det finnes andre steder å dra til? Bilfrie gågater, f.eks?

Argumentet om at kunder vil handle i sentrum om det bare blir mer gateparkering holder ikke. I alle fall har jeg ikke sett noe som underbygger dette annet enn ren synsing. I følge rap­por­ten “Ind­køb og trans­port­va­ner i Køben­havn”, hvor det også vises til rap­por­ter fra Neder­land og Sve­rige, hand­ler syklister for like mye som bilis­ter. Syk­lis­ter hand­ler litt mindre om gan­gen, men oftere, sam­men­lig­net med bilister.

Det største problemet for slike butikker i sentrum er mangel på plass. Når man selger varer med stort volum og lav verdi i forhold til størrelsen, da kreves store og ikke alt for dyre lokaler. Folk går ikke lenger til en trang sentrumsbutikk for å se på en begrenset butikkutstilling. Da drar man heller til de store butikkene utenfor sentrum. Det er det samme for møbler, byggevarer, hvitevarer og annet som krever stor plass.

Det begynner å bli lenge siden “Jern & Bygg” i Urtegt forsvant. Det var der alle håndverkerne handlet. Den forsvant lenge før det ble noen sykkelfelt (og det er fortsatt ikke sykkelfelt der den lå). Elektrobutikken S.B. Pettersen, som lå der Kaffebrenneriet nå ligger på hjørnet Kristian IVs gt og Universitetsgt, forsvant for noen år siden. Thaugland trelast i Osterhaugsgaten er borte. Det har (dessverre) ikke kommer sykkelfelt der de lå. Det var ikke syklistene som gjorde at Norsk musikkforlag la ned butikken. Immerslund musikk flyttet fra Skippergt lenge før det ble sykkelfelt der. Listen kunne vært gjort mye lenger.

En av nyetableringene i sentrum som synes å klare seg godt, er FotoVideo. De er i en bransje med sterk konkurranse fra nettbutikker. Men en butikk hvor man kan se på og ta på utstyret og få veiledning av kyndige personer trekker åpenbart folk. Det er litt enklere når man kan selge et kamera som kanskje koster mer enn et badekar. Da kan en butikk med et ikke veldig stort lokale likevel fremstå som stor og meget velassortert. En slik butikk kunne neppe ha ligget et annet sted enn i sentrum.

En av de mest iherdige motstandere av tilrettelegging for syklister, er gårdeierforeningen som er frekk nok til å kalle seg “Byfolk”. Som gårdeierforening burde de kanskje ta inn over seg at den viktigste grunnen til at spesialforretningene forsvinner, er at gårdeierne skrur opp prisene så mye at det ikke er mulig å drive butikken lenger. Så lenge gårdeierne tenker kortsiktig profitt og tyner mest mulig ut av markedet så lenge de kan, ender de opp med de samme kjedebutikkene. Inntil det hele blir så kjedelig at kundene ikke lenger ser noen grunn til å dra dit. De vil nok merke dette i Bogstadveien, når man en gang blir ferdig med de store feilinvesteringene der.

Det er på tide å innse at de som prioriterer å kjøre bil helst velger andre steder enn Oslo sentrum når de skal handle. Sentrumsbutikker kan ikke konkurrere om disse kundene. De som forsøker er dømt til å dø. Sentrum må dyrke sin egenart. Sentrum må satse på de stadig som trives i sentrum, og som gjerne også bor der. Stadig fler av disse kommer på sykkel. Man kan bare glemme drømmen om at folk fra utkantene skal sette seg inn i sine biler og kjøre til sentrum for å handle.

Print Friendly
  • rangipetur

    Det motsatte er jo også sant for butikkene som ligger litt utenfor sentrum, men i “industri” strøk designet for biler med lite tilrettelegging for syklister eller fotgjengere. Jeg sykler, går eller tar offentlig transport på alle mine handleturer. Er butikken ett sted det er vanskelig å komme til uten bil, så drar jeg ikke dit. Skal jeg kjøpe store ting, bestiller jeg bare levering.

    Ble forsåvidt positivt overasket da jeg skulle til Byggmakker på Brobekk (Alna?) nylig. Syklet fra Tøyen, og fant fine gang/sykkelveier stort sett hele veien, gjennom Hovin, og langs T-bane linjen. Det var såpass lite folk på de, at kombinasjonen gang/sykkelvei fungerte greit i dette tilfellet.

  • Pingback: Biler skaper ikke liv i byen | Olav Torvunds blogg()