22. november 2013 avsa Oslo tingrett dom i sak 13-105592MED-OTIR/07, hvor en bilist var tiltalt for hensynsløs kjøring og drapstrusler overfor en syklist. Dommen er tilgjengelig her. Fornærmede i saken var syklisten som på Twitter og YouTube er kjent under navnet @delveien. Jeg velger å bruke dette navnet, og ikke hans virkelige navn. Den som vil se hva som faktisk skjedde og høre hva som ble sagt, kan se hele videoen på YouTube.

I dommen er hendelsesforløpet beskrevet slik:

“Fornærmede, @delveien, syklet på vei til jobb om morgenen onsdag 5. desember 2012 i Vitaminveien i Oslo. Han har forklart at hans sykkel er godt skodd for vinterføre, og at sykkelen var rikelig utstyrt med lys og refleks. Han hadde også sykkelhjelm påmontert kameraer som tok videobilder både fremover og bakover i sykkelens kjøreretning.

@delveien har forklart at han syklet i kjørefeltet i Vitaminveien fordi sykkelstien som gikk parallelt med veien var fylt med sne. Plutselig ble han forbikjørt av en bil som kun holdt en avstand på 30 – 40 cm til @delveiens sykkel da den passerte. @delveien ble irritert og slo hånden i taket på bilen. Deretter bremset bilen opp rett foran ham, og @delveien la seg ut og kjørte forbi bilen på venstre side. Bilen passerte @delveien igjen, og nå ble @delveien presset inn i en snøfonn i sykkelfeltet, og han valgte å kjøre opp på fortauet. Bilen fulgte også opp på fortauet og sperret dette, slik at @delveien måtte stanse sykkelen.

Tiltalte har forklart at han denne morgen kom kjørende nedover Vitaminveien i sin Mercedes, og at han passerte @delveien på sykkel med god klaring til sykkelen.”

[Min kommentar: Når syklisten kan slå hånden i taket på en passerende bil, da er det helt åpenbart at bilisten passerer uforsvarlig nær syklisten. Dessuten kan enhver se på videoen at bilisten definitivt hold for liten avstand.]

“Han hørte et slag i bilen, forstod at dette var syklisten, og han ble irritert. Derfor ville han stoppe syklisten, og han gjorde tegn til syklisten at han skulle kjøre inn på fortauet. Selv manøvrerte tiltalte bilen sin inn på fortauet slik at syklisten stoppet, og gikk ut av bilen. I følge tiltalte stod da syklisten og hånflirte og viste ham fingeren. Det oppstod munnhuggeri mellom de to. Det var i denne forbindelse tiltalte uttalte at han hadde lyst til å drepe @delveien, og at han rett og slett hadde lyst til å kjøre ham ned.”

Allerede det at bilføreren presset syklisten opp på fortauet og fortsatte biljakten der, burde tilsi at denne bilfører burde ha blitt gjort til fotgjenger øyeblikkelig.

“Etter en stund satte @delveien seg på sykkelen igjen og syklet videre bortover Vitaminveien og over i Kristoffer Aamots vei. Her ble @delveien tatt igjen av tiltaltes Mercedes, og som ifølge @delveien nok en gang passerte ham i helt uforsvarlig avstand. Han mente avstanden mellom bilen og sykkelen ikke var mer en 20 – 30 cm ved passeringen. @delveien har forklart at han langet ut et spark mot bilen som traff sidedøren bak.”

[Min kommentar: Det er ikke mulig for en syklist å sparke til en passerende bil hvis ikke bilisten passerer uforsvarlig nær. Gitt at tiltalte like før hadde sagt at han hadde lyst til å kjøre ned syklisten og drepe ham, hadde @delveien god grunn til å bli skremt og forbannet i denne situasjonen.]

“Bilen saktnet farten, men etter hvert nådde begge opp til Maridalsveien, og der kjørte de hver sin retning. @delveien har forklart i retten at han mente tiltalte  fra første stund ville straffe ham fordi sykkelen befant seg i kjørebanen – altså på bilens territorium. Tiltalte mente at sykkelen skulle kjøre på sykkelstien. @delveien mente at tiltalte var ute etter “å ta meg” og opplevde ham som kranglete. @delveien medga at han var jo forbannet han også. @delveien uttalte i retten at han ikke oppfattet tiltaltes trussel om drap som en bokstavelig trussel. Han mente at tiltaltes kjøring utgjorde den verste trusselen mot ham. Han var aller mest redd ved den siste forbikjøringen i Kristoffer Aamots gate, fordi tiltaltes bil passerte så nært sykkelen at det fikk ham til å tenke på de ordene som falt noen minutter tidligere om “å kjøre deg ned”.”

I sin vurdering av skyldspørsmålet om drapstrussel skriver retten:

“Posten gjelder overtredelse av straffeloven § 227 som gjelder fremsettelse av trusler om en alvorlig straffbar handling, fremsatt under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

I dette tilfelle er hele samtalen, eller munnhuggeriet, mellom tiltalte og @delveien i Vitaminveien tatt opp i lyd ved hjelp av videokameraene. Det starter med at partene er uenige om bilen passerte sykkelen for nært, og går deretter over på syklistens eventuelle plikt til å holde seg i sykkelfelt der slikt finnes. Krangelen rundt dette ligger på et svært banalt plan fra begge sider, det er nærmest som man føler seg hensatt til det intellektuelle konfliktnivå i en barnehage. Det er i denne forbindelse tiltalte uttaler “Jo. Nå fikk jeg veldig lyst til å drepe deg, det må jeg innrømme”. @delveien svarer “Ok”, og Jensen fortsetter med at “Jeg fikk rett og slett lyst til å kjøre deg ned. Det kommer til å skje en dag om du kjører sånn, da blir du truffet.”

Den som intellektuelt segg befinner seg på barnehagenivå er bilisten, som helt feilaktig mener at kjørefeltet er foreholdt folk i dyre biler, og dessuten synes å mene at han kan ta loven i egne hender. Der tar han fullstendig feil. Etter å ha opptrådt slik, skulle det bare mangle at han ikke fikk litt nødvendig voksenopplæring, selv om han klart viser at han lider av læringsvegring. Gitt bilistens opptreden synes jeg @delveien i forbausende grad klarer å beholde fatningen. Jeg hadde nok vær langt mer forbannet og mindre diplomatisk en slik situasjon.

“Retten stusser mildt sagt over tiltaltes utsagn til @delveien om at han nå fikk “veldig lyst til å drepe deg, det må jeg innrømme”. Hva slags tankeverden han da befant seg i er rett og slett uforståelig, selv når vi vet at en del bilister har lett for å tape hodet i en opphetet diskusjon i trafikken. Etter rettens syn virket det imidlertid ikke som @delveien har tatt dette utsagnet særlig alvorlig – han var jo selv inne i konflikten med dyptpløyende utsagn om at det var han som hadde rett.

Slik retten ser det må tiltalte frifinnes for post I i tiltalebeslutningen om fremsettelse av alvorlige trusler. Omstendighetene rundt utsagnene om drap som ble fremsatt av tiltalte var åpenbart av en slik karakter at utsagnet ikke var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. Sett med rettens øyne er tiltaltes utsagn kun tåpelig hvis man legger til grunn at det er fremsatt av en presumtivt sivilisert mann. Dette kan ikke rammes av straffeloven § 227.”

Vi kan åpenbart legge til grunn at retten mente at tiltalte ikke var en siviilsert mann, og her er det ikke vanskelig å være enig med retten.

“Aktor har anført at selv om @delveien kanskje ikke ble så engstelig av det fremførte verbale utsagn om drap, må denne trussel sees i sammenheng med det faktum at tiltalte noen minutter senere passerte @delveien på sykkel i en avstand som var helt uforsvarlig. @delveien har selv forklart at han ble redd ved denne forbikjøringen, og at han da satt denne i sammenheng med trusselen noen minutter tidligere.

Retten kan ikke se at denne anførselen støtter opp om påtalemyndighetens syn om at @delveien, sett i lys av tiltaltes samlede opptreden, hadde grunn til å føle alvorlig frykt. For det første hadde @delveien igjen lagt seg midt i kjørebanen i Kristoffer Aamodts gate hvilket viste at han fortsatt ikke var redd for å holde på sin ” rett” som syklist til å ferdes i kjørebanen.”

[Enhver som ser videoen kan selv se at retten tar feil i sin bedømmelse av situasjonen her. @delveien syklet ikke “midt i kjørebanen”, men helt til høyre i kjørebanen i Kristoffer Aamodts vei. Her ser vi også en annen av Oslo kommune Statens vegvesens og politiets store forsømmelser i dette området (jeg er ikke sikker på hvem som har ansvaret): Parkering på innsiden av sykkelfeltet som bidrar til å gjøre dette sykkelfeltet ubrukelig, også når det ikke er fylt av snø. Bilene som står her skulle åpenbart vært tauet bort. Men de ansvarlige gir som vanlig f… i syklister, bortsett fra i festtaler.]

“For det andre er det et faktum at @delveien tildelte tiltaltes bil et spark i bakdøren da den passerte. Dette vitner heller ikke om en skrekkslagen syklist med alvorlig frykt.”

Så til sakens spørsmål II, om hensynsløs kjøring:

“Posten gjelder overtredelse av vegtrafikkloven § 3 første ledd om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være varsom og aktpågivende slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke blir unødig forstyrret. Overtredelsen av dette
aktsomhetskravet er straffbart etter samme lov § 31 første ledd.

Retten finner det overhodet ikke tvilsom at tiltalte har opptrådt i strid med aktsomhetskravet i vegtrafikkloven § 3. Retten finner der bevist at Jensen med sin bil passerte @delveien på sykkel uforsvarlig nært i Vitaminveien. Dette underbygges av at @delveien var i stand til å slå neven i taket på tiltaltes bil ved passering.

Deretter er tiltaltes manøvrering ved først å presse syklisten inn på sykkelstien og deretter opp på fortauet, for så og kjøre inn på fortauet selv, i den hensikt å hindre syklistens videre ferd, kvalifisert uforsvarlig [min uth]. Til slutt har tiltalte passert @delveien for andre gang i Kristoffer Aamots gate i en uforsvarlig nær avstand. Dette underbygges av at @delveien kunne sparke i bilens bakdør ved passering. Slik passering av en syklist er verken hensynsfull eller aktpågivende.”

Den som ser videoen kan se at et hovedproblem i hendelsesforløpet er at Oslo kommune forsømmer vintervedlikeholdet. Sykkelfeltene er ikke ryddet for snø, og dermed i praksis  ubrukelig. Videoen viser også tydelig at @delveien holder seg helt til høyre i kjørefeltet, tett på stripen som markerer det ubrukelige sykkelfeltet.

Om straffeutmålingen skriver retten:

“På bakgrunn av den kvalifisert hensynsløse kjøringen tiltalte utviste ved tre anledninger mot syklist @delveien den 5. desember 2012, slik denne er beskrevet ovenfor, er retten kommet til at boten fastsettes til kr 25 000. Ved fastsettelsen av botens størrelse har retten tatt hensyn til straffeloven § 27.”

Tar man hensyn til at tiltalte var arbeidsløs og levde på arbeidsløshetstrygd, er dette en høy bot. På den annen siden hadde tiltalte råd til å kjøre Mercedes.

“Tap av førerkort
Retten viser til at det forhold tiltalte her er domfelt for fant sted 5. desember 2012. Han har ikke på noe tidspunkt etter dette fått inndratt førerkortet. I lys av tapsforskriften (forskrift om tap av retten til å føre motorvogn m.v.) § 1-4 annet ledd er retten kommet til at tiltalte ikke skal tape sin førerrett nå.”

At tiltaltes verbale utsagn i seg selv ikke kunne regnes som en reell drapstrussel har jeg ingen problemer med. Men med en så kvalifisert hensynsløs kjøring burde han ha fått inndratt førerkortet for ganske lang tid. Selv om man kanskje ikke skulle ta drapstruslene helt bokstavelig, så fremstår tiltalte med all mulig tydelighet som en hensynsløs og farlig sjåfør. Retten konkluderer med at kjøringen er kvalifisert hensynsløs, noe som burde være mer enn tilstrekkelig til å inndra førerkortet. Slike folk bør lukes ut av trafikken og holdes ute av trafikken — lenge.

@delveien har lenge syklet med videokamera, og er vel en av pioneerene på dette området i Oslo. Han har dokumentert både hyggelige og mindre hyggelige opplevelser som syklist i Oslotrafikken. Hadde han ikke hatt videokamera som fanget hele hendelsesforløpet, ville dette ikke ha blitt noen sak. Politiet er ikke særlig opptatt av å ivareta syklister i trafikken. Men i denne saken reiste de i det minste tiltale.

Selv har jeg ennå ikke begynt å sykle med videokamera. Hjelmkamera står på min ønskeliste til jul. Oppfordringen må være at i alle fall når man kan dokumentere, da bør man også anmelde hensynsløse bilbøller.