Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Man kan lese mye merkelig når media beveger seg inn på opphavsrett og lignende områder. Dessverre er journalister ofte sørgelig uvitende om dette, og resultatet blir deretter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” holdning. NRK melder at “The Beatles slipper nye låter”. Overskriften er misvisende. Det er plateselskapet Apple som slipper eldre innspillinger som ikke tidligere har vært utgitt. Verken låtene eller innspillingene er nye. Men riktig tøvete blir det når de skriver at plateselskapene gir ut innspillingene for å unngå opphavsretten.

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. For musikk hvor John Lennon alene er opphavsmann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. januar 2051. George Harrisons musikk er fri fra 1. januar 2072. Om vi forutsetter at Paul McCartney overlever kommende nyttår, så vil hans musikk være vernet minst fram til 1. januar 2085. Skjønt i det direktivet som vernetiden er basert på, heter det at den varer 70 år etter opphavsmannens død, mens man i norsk rett har knyttet dette til utløpet av året. Så opphavsretten til John Lennons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desember 2050.

Når det gjelder rettighetene til selve innspillingen, som er noe annet enn opphavsrett, har regelen inntil nylig vært at de er vernet i 50 år etter utløpet av det år innspillingene fant sted. Det samme gjelder utøvende kunstneres rettigheter (som i praksis gjerne er overdratt til plateselskapene). Innspillinger gjort i 1962 eller tidligere ble i utgangspunktet fri fra 1. januar 2013. Hvis innspillingene ble offentliggjort innen utløpet av denne 50-års fristen, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utløpet av utgivelsesåret.

Continue reading Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Pinlig dårlig vintervedlikehold av sykkelfelt i Oslo

Vi har fått en forsmak på vinteren, selv om det ser ut som om den foreløpig bare har vært på en kort visit, har vi fått merke at Oslo kommune som vanlig har planer om å sabotere vintersyklister. Vi som sykler om vinteren vet at det i utgangspunktet er uproblematisk. Det som til tider gjør det vanskelig, er Oslo kommunes sabotering av vintersykling.

Jeg sendte, nærmest rituelt og uten tro på at det ville bety noe, en klage via bymeldingstjenesten om at sykkelfeltene i Wergelandsveien var fulle av snø, snø som var brøytet inn i sykkelfeltet fra kjørefeltet, slik at man kunne gi bedre forhold for bilistene. Bare til opplysning: Denne strekningen er en del av det såkalte “hovedsykkelveinettet” i Oslo.

I dag fikk jeg svar fra Bymiljøetaten:

“Bymiljøetaten takker for din henvendelse. Hovedsykkelveinettet skal brøytes og strøs. De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring. Les mer om brøyting og strøing på vår hjemmeside:

http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/trafikk_og_samferdsel/broyting_og_stroing/

Les det en gang til: “De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring”.

På den nettsiden de viser til, kan vi lese (om vi åpner undersiden “Når brøyter vi”):

“Fortau og gangveier brøytes sammen med kjørebanen. Hovedsykkelveinettet skal brøytes og strøs. De andre sykkelveiene/-feltene benyttes til snølagring.”

De reelle prioriteringer viser seg  i det man gjør, ikke i det man sier. Vi vet at politikernes ord ikke er mye verdt. Det er deres handlinger som teller. Da trer prioriteringene tydelig fram: Politikerne liker gjerne å snakke om sykkel. Men i praktisk politikk prioriterer de bil. For ikke lenge siden satte Oslos politikere både vedtatt plan for hovedsykkelveinett og gatebruksplan til side for blant annet å sikre parkeringsplasser, da de vedtok reguleringsplan for C J Hambros plass.

Og kan prioriteringen vises bedre enn at man brøyter snøen inn i sykkelfelt for å gi bedre kjøreforhold for bilister?

Continue reading Pinlig dårlig vintervedlikehold av sykkelfelt i Oslo