Dom fra EU-domstolen: Dedikert metasøk i databaser krenker databaseretten – interessant for annonsetjenester

EU-domstolen avsa 19. desember 2013, Case C?202/12 en dom om søkemotorer som foretar metasøk i andre databaser på nettet. Databasedirektivet gir den som har foretatt en vesentlig investering i å samle inn, kontrollere og presentere data en enerett til av hele eller vesentlige deler av databasen, og til gjenbruk av hele eller vesentlige deler av innholde. Gjentatte og systematiske uttrekk og gjenbruk av mindre deler av en database likestilles med uttrekk og gjenbruk av en vesentlig del av databasen.

Den nederlandske annonsetjenesten for bruktbiler, www.autotrack.nl inneholdt lister over 190.000 til 200.000 bruktbiler. Av disse fantes omtrent 40.000 biler bare hos www.autotrack.nl, mens de øvrige også kunne finnes på andre annonsetjenester.  Ved hjelp et søkeskjema kunne man søke etter bruktbiler som tilfredsstilte nærmere angitte kriterier.

Selskapet Innoweb drev tjenesten www.gaspedaal.nl. Dette var en metasøketjeneste laget for søk etter bruktbiler. Denne “oversatte” søkekriterier fra sitt eget søkeskjema til søkeskjemaene for en rekke andre søketjenester, herunder www.autotrack.nl. På denne måten kunne brukerne av www.gaspedaal.nl søke gjennom en rekke ulike annonse/søketjenester for bruktbil. Totalt søkte de gjennom ca 300.000 annonser. Det kom daglig ca 100.000 søk til Autotrack via GasPedaal.

Den nederlandske domstolen sendte ni spørsmål til EU-domstolen:

1). Skal artikkel 7(1) i databasedirektivet [96/9] tolkes slik at hele eller en vesentlig del av innholdet i en database som er gjort tilgjengelig on-line er gjenbrukt (gjort tilgjengelig) av en tredjepart når denne tredjeparten gjør det mulig for publikum å søke i hele innholdet i dtabasen eller en vesentlig del av denne i sanntid, ved hjelp av en metasøketjeneste tilbudt av denne tredjeparten, slik at søkeargumenter fra brukeren i “oversatt” form sendes til den søketjenesten på det nettsted hvor databasen er tilgjengelig?

2). Hvis nei, blir situasjonen forskjellig dersom tredjeparten sender eller presenterer bare en liten del av innholdet i formatet for eget nettsted (søketjeneste).

3). Er det relevant for spørsmål 1 og 2 om tredjeparten foretar sin virksomhet kontinuerlig og, ved hjelp av sin søketjeneste, daglig svarer på 100.000 søk fra brukere i “oversatt” form og gjør resultatet tilgjengelig for mange brukere?

4). Skal artikkel 7(5) i databasedireiktivet [96/9] tolkes slik at gjentatt og systematisk gjenbruk av uvesentlige deler av databasen som er i konflikt med normal utnyttelse eller urimelig går ut over databaseinnehaverens legitime interesser er ulovlig, eller er det tilstrekkelig at det er gjentatt eller systematisk gjenbruk?

5). Hvis kravet er gjentatt og systematsik gjenbruk,

a). Hva betyr “systematisk”?
b). Er gjenbruk “systematisk” når man bruker et automatisert system?
c). Er det relevant at den dedikerte metasøketjenesten er brukt som beskrevet ovenfor?

6). Skal artikkel 7(5) i databasedireiktivet [96/9] tolkes slik at forbudet i denne ikke kommer til anvendelse hvis en tredjepart gjentatt gjør tilgjengelig for individuelle brukere en søketejenste tilhørende denne tredjepart og bare en uvesentlig del av databasen gjøres tilgjengelig som svar på hvert søk?

7). Hvis så, kommer det også til anvenelse hvis den kumulerte effekten av gjentatt gjenbruk av disse uvesentlige deler samlet sett utgjør en vesentlig del?

8). Skal artikkel 7(5) i databasedireiktivet [96/9] tolkes slik at handlinger som ikke har blitt godtatt og som er slik at den kumulative effekten av gjenbruk er at hele eller en vesentlig del av en beskyttet database gjøres tilgjengelig for allmenheten, er kravet tilfredsstilt, eller må det også kreves og bevises at handlingen er i konflikt med normal utnyttelse av databasen, eller på urimeligmåte skader databaseinnehaverens legitime interesser?

9). Kan det antas at databaseinnehaverens investeringer er vesentlig skaldet ved den ovenfornevnte adferd?

[Dette er en litt hastverkspreget oversettelse fra min side. Les selve dommen (engelsk original) for bedre presisjon.]

Retten velger å vurdere spørsmålene 1 til 3 samlet, og oppsummerer det i argument 23 slik at det er et spørsmål om hvorvidt en dedikert metasøketjeneste som nenvt, gjenbruker hele eller en vesentlig del av databasen.

I argument 24 understrekes det at man må skille mellom en dedikert metasøketjeneste som i denne saken, og generelle søketjenester som ved hjelp av søkeroboter generelt indekserer innhold på nettet (som Google og Yahoo, som er nevnt i saken). Metatjenesten i den aktuelle saken hadde ikke en egen søkerobot som skannet andre nettsider, men gjorde bruk av søketjenester på andre nettsteder.

I argument 26 fremholdes at en dedikert søketjeneste som i denne saken gir noen av de samme fordelene man får ved å søke direkte i de andre databasene, ved at man ved hjelp av flere søkefelt kunne målrette søket ut fra ulike kriterier som søket skulle tilfredsstille. Restultatet ble presentert i rangert form. I argument 27 understrekes det første spørsmålet gjelder et tilbud til allmenheten, gjennom den dedikerte metasøketjenesten, å søke hele eller vesentlige deler av innholdet i en database i sanntid.

Operatørens handlinger skjer før noen gjør bruk av tjenesten for å foreta idividuelle søk. Denne består i å gjøre den dedikerte metasøketjenesten tilgjengelig for å “oversette” og videresende søk.

I argument 33 viser domstolen til at det i ordlyden i artikkel 7(2)(b) heter at ‘re-utilization` shall mean any form of making available to the public’, og at lovgiver har gitt uttrykket en vid betydning. I argument 36 oppsummeres det slik:

“To that end, the protection offered by the sui generis right under Directive 96/9 is intended to ensure that the person who has taken the initiative and assumed the risk of making a substantial investment in terms of human, technical and/or financial resources in the setting up and operation of a database receives a return on his investment by protecting him against the unauthorised appropriation of the results of that investment (see The British Horseracing Board and Others, paragraphs 32 and 46; Fixtures Marketing, paragraph 35; and Directmedia Publishing, paragraph 33).”

Domstolen fortsetter i argument 37:

“In the light of that purpose, the concept of ‘re-utilisation’ as used in Article 7 of Directive 96/9 must be construed as referring to any act of making available to the public, without the consent of the database maker, the results of his investment, thus depriving him of revenue which should have enabled him to redeem the cost of the investment (…) ‘Re-utilisation’ accordingly refers to any unauthorised act of distribution to the public of the contents of a protected database or a substantial part of such contents (…) The nature and form of the process used are of no relevance in this respect.”

Det pekes på at brukeren ikke vil ha behov for å gjøre bruk av databasetilbydernes egne søketjenester. Videre at metasøketjenester vil gjøre at de som annonserer vil kunne komme til at det er tilstrekkelig å annonsere i en tjeneste, siden de likevel blir plukket opp av metatjenester, og på den måten bidra til å redusere inntekten.

Retten konkluderer med at det å tilby en slik metatjeneste er å gjøre innholdet i de databaser som søkes tilgjengelig, og skriver i argument 50:

“It follows from the foregoing considerations that the act on the part of the operator of making available on the Internet a dedicated meta search engine such as that at issue in the main proceedings, into which it is intended that end users will key in queries for ‘translation’ into the search engine of a protected database, constitutes ‘making available’ the contents of that database for the purposes of Article 7(2)(b) of Directive 96/9.”

I argument 51 konkluderer de med at tilgjengeliggjøringen er for allmenheten når tjenesten er tilgjengelig for alle:

“That ‘making available’ is for ‘the public’, since anyone at all can use a dedicated meta search engine and the number of persons thus targeted is indeterminate, the question of how many persons actually use the dedicated meta engine being a separate issue.”

Ut fra dette konkluderer domstolen med at det foreligger gjenbruk.

I argument 53 konkluderer domstolen med at når man kan søke i hele eller vesentlige deler av basen, må det være gjenbruk av en vesentlig del av basen. Antall svar man får ved søket er irrelevant.

” That re-utilisation involves a substantial part of the contents of the database concerned, if not the entire contents, since a dedicated meta search engine such as that at issue in the main proceedings makes it possible to search the entire contents of that database, like a query entered directly in that database’s search engine. Accordingly, the number of results actually found and displayed for every query keyed into the dedicated search engine is irrelevant. As the European Commission observed, the fact that, on the basis of the search criteria specified by the end user, only part of the database is actually consulted and displayed in no way detracts from the fact that the entire database is made available to that end user, as was pointed out in paragraphs 39 and 40 above.”

Etter å ha besvart spørsmålene 1 til 3, kommer domstolen til at det ikke er nødvendig å besvare spørsmålene 4 til 9. Domstolen konkluderer slik:

Article 7(1) of Directive 96/9/EC of the European Parliament and of the Council of 11 March 1996 on the legal protection of databases must be interpreted as meaning that an operator who makes available on the Internet a dedicated meta search engine such as that at issue in the main proceedings re-utilises the whole or a substantial part of the contents of a database protected under Article 7, where that dedicated meta engine:

–        provides the end user with a search form which essentially offers the same range of functionality as the search form on the database site;

–        ‘translates’ queries from end users into the search engine for the database site ‘in real time’, so that all the information on that database is searched through; and

–        presents the results to the end user using the format of its website, grouping duplications together into a single block item but in an order that reflects criteria comparable to those used by the search engine of the database site concerned for presenting results.”

Print Friendly