Fjern løynene fra sykkelkartet!

“Sykkelveinettet blir ytterligere forsinket” kan vi lese i Osloby. Det begynner å bli en vane. Den såkalte hovedsykkelveiplanen har vært en dårlig vits siden den først ble vedtatt i 1977. Oslo kommune venter på Godot. Det er en evig rekke av utsettelser med tilhørende resirkulering av dårlige unnskyldninger. Men forklaringen er ganske enkel: Det har i alle år manglet, og mangler fortsatt politisk vilje til å gjøre det som er nødvendig for å etablere et hovedsykkelveinett. Så lenge viljen mangler vil det aldri bli ferdig. Det er ikke mer vanskelig enn det.

Viljen manifesterer seg ikke i løfter, planer og fagre ord. Den viser seg i vilje til å prioritere sykkel der dette kommer i konkurranse med annet, f.eks. i konkurranse med tilrettelegging for bilister. Så lenge man i praksis ikke prioriterer syklister i slike situasjoner, finnes det ikke noen reell vilje.

Byråd Guri Melby lover at nå skal det bli fortgang. Men det har alle hennes forgjengere også lovet, uten at vi så noe til den fortgangen. Jeg kan ikke se at det er noen større grunn til å tro på Guri Melby enn det var til å tro på hennes forgjengere. Hun har en tung jobb om hun skal klare å gjenoppbygge den tillit hennes forgjengere så grundig har revet ned. Den tilliten kan bare bygges opp med handling som viser resultater i terrenget. Flere løfter som ikke holdes eller flere planer som ikke gjennomføres blir bare en bekreftelse på at syklister er en gruppe som politikerne ikke bryr seg særlig mye om.

Vi så nylig et eksempel på hvordan Oslo kommune sviker syklistene, da Oslo kommune vedtok regulering av C.J. Hambros plass. Til tross for at både hovedsykkelveiplanen og den vedtatte gatebruksplanen sier at her skal det legges til rette for syklister, satte kommunen dette til side i suveren forakt for syklister og vedtatte planer. Tilrettelegging for sykkel ville balnt annet gjøre parkering vanskeligere. Kan noen da bli overrasket over at det ikke går fremover?

Guri Melby og Oslo Venstre bør også begynne å tenke på at det ikke er mer enn ca 20 måneder til kommunevalget. Det var noen, blant annet jeg, som trodde at et styrket Venstre skulle bety en forskjell for oss syklister i Oslo. Når det begynner å nærme seg valget 2015 bør dere kunne vise til resultater på bakken, ikke bare til løfter og planer. Fire år bør være nok tid til å sette tydelige spor.

Osloby presenterer også et kart over hovedsykkelveinettet. Her vises strekninger som er ferdige, som mangler tilrettelegging og som ikke har optimal standard. Det er det kartet som Oslo kommune selv presenterer på sine nettsider (i en litt mindre oppdatert utgave). Dette kartet lyver.

Vi kunne i det minste vente at Oslo kommune gir korrekte opplysninger i den informasjonen de offentliggjør. Vi kunne ha startet med å si at det ikke finnes mange meter sykkelvei som har noe i nærheten av det som kan kalles “optimal standard”, så det meste som vises på kartet som “ferdig” burde vært merket “ikke optimal standard”, i den grad det finnes noe der. Men det skal jeg ikke gå videre med.

Med så misvisende kart er det også grunn til å sette mange og store spørsmålstegn ved påstander om at det gjenstår 48 km. Er det på kartet eller i terrenget det gjenstår 48 km? Vi sykler på vei, ikke på et kart.

Hvis man skal tro dette kartet, så er det en ferdig del av hovedsykkelveinettet fra Middelthuns gt (ved Frogner stadion) til Slottsparken. På den strekningen finnes det ikke en meter som er tilrettelagt for syklister. Derimot er det stort sett gateparkering langs hele strekningen, gjerne på begge sider. Dette kan man tolke på flere måter, i tillegg til det enkle faktum at det viser at Oslo kommune i praktisk politikk prioriterer gateparkering fremfor syklister, også i det de hevder er et hovedsykkelveinett — selv om de gjerne påstår noe annet.

  • En mulig forklaring er at Bymiljøetaten mangler oversikt, og faktisk lever i den tro at det her faktisk finnes noe som kan kalles en hovedsykkelvei på slike strekninger. Om min hukommelse er rett, så kunne enkelte uttalelser fra tidligere bymiljøbyråd Ola Elvestuen forstås slik. Det hørtes tidvis ut som om han baserte seg på kartet, ikke på terrenget. Om dette er tilfelle er det noen i den etaten som bør settes til andre oppgaver så snart som mulig.
  • En annen mulig forklaring er at Oslo kommune ikke har høyere ambisjoner enn dette: Gater med gateparkering på begge sider uten noen form for tilrettelegging for syklister er godt nok til å kunne kalles et hovedsykkelveinett. Om det stemmer, så kan hele planen begraves med en gang, de ansvarlige politikerne kan skrives inn i skammens historie, og både politikere og hele etaten kan kastes.
  • En tredje mulighet er at etaten og politikerne er klar over tingenes tilstand, men lar det misvisende kartet stå likevel. Politikerne blir sure når man sier at de lyver. Men hvis de vet at det som presenteres ikke er sant, men presenterer det likevel, hva annet skal man da kalle det? Man kan skrive det litt penere, og si at uriktig informasjon presenteres mot bedre vitende. Hadde det vært noe som hørte til historien, pynter man gjerne på dette ved å si at det har skjedd en erindringsforskyving, som i det minste antyder at usannheten ikke presenteres mot bedre vitende. Enhver får velge de ord man selv vil for å karakterisere dette.

Nesten hele ring 2 (Kirkeveiringen) er også ferdig, om man skal tro kartet. Vi som sykler vet at dette ikke sant.

sykkelkart_238x100For noen år siden ga Oslo kommune ut sykkelkart på papir. Det var i utgangspunktet et utmerket tiltak. Men dessverre er de så fulle av feil at de langt på vei er ubrukelige. Skal man få et realistisk bilde av hvor det er lagt til rette for sykling i Oslo, er Googles kart langt bedre enn Oslo kommunes.

Mange av de strekning som på Oslo kommunes kart er merket som “ferdigstilt”, er ikke merket på Googles kart. Og med god grunn: De finnes ikke, i alle fall finnes det ikke noen tilrettelegging. Men man finner også enkelte strekninger på Googles kart som man ikke finner på Oslo kommunes. Det er vel strekninger som står på Bymiljøetatens hemmelige dødsliste. I Oslo fjerner man omtrent like mye sykkelfelt og sykkelvei som man bygger ut. Det ser ut som om Bymiljøetaten mener at det som ikke inngår i hovedsykkelveiplanen ikke er verdt å ta vare på. Uttalelser fra tidligere bymlijøbyråd Ola Elvestuen kunne tyde på det.

Oslo kommunes sykkelkart, både på nett og papir, minner meg om greske veikart som jeg forsøkte å kjøre etter på begynnelsen 1980-tallet: Om det en gang hadde gått en vei der, sto den på kartet — også om den ikke var vedlikehold på årevis, var fullstendig overgrodd og totalt ufremkommelig. Hvis det en gang var planlagt en vei, sto den også på kartet som eksisterende, selv om den aldri var blitt bygget.

Det må kunne stilles visse minstekrav for at noe skal kunne kalles “hovedsykkelvei”. Dette skal være veier som er egnet for transportsykling, altså for sykling når man skal raskt og effektivt fra et sted til et annet, for eksempel til og fra jobb. En hovedsykkelvei skal ikke være laget for folk som er ute og sykler en tur for å nyte fint vær, eller for å dra en kort tur til butikken.

I en hovedsykkelvei er selvfølgelig syklister prioritet, ikke parkerte biler, fotgjengere eller kollektivtransport. Da holder det ikke at det er en blandet gang- og sykkelvei gjennom Frognerparken, gjennom handlegater som Torggt, osv. Om disse skal kunne kalles sykkelvei, så kan de definitivt ikke inngå i et hovedsykkelveinett. Det holder heller ikke med et alt for smalt sykkelfelt med parkeringslommer på innsiden.

Om hovedsykkelveinettet hadde vært ferdigstilt på midten av 1980-tallet, slik det skulle ha vært etter den opprinnelige planen, så hadde det sikkert vært utmerket ut fra en 80-tallsstandard. Men i 2014 er det en håpløst foreldet plan. Man får lett inntrykk av at politikerne fortsatt har lullet seg inn i den misforståelse at Oslo vil bli en god sykkelby om bare hovedsykkelveinettet ferdigstilles. Det holder ikke. Det er for lite, for sent og for dårlig. Ambisjonene må være mye høyere enn å gjennomføre en gammel og foreldet plan.

Andre byer har vist at det er mulig om man vil. Byer som Sevilla og Budapest har fått til svært mye i løpet av få år. I New York har det skjedd en revolusjon. Så kan man lure: Er problemet bare at Oslos politikere mangler vilje, eller er de særdeles udugelige om man sammenligner med deres politikerkolleger i andre byer?

Eller er det rikspolitikerne som har laget et monster av et system hvor det er langt viktigere å kunne komme med innvendinger og hindre at noe blir gjort, enn å gjennomføre vedtatte planer?

Vi har og har lenge hatt et Høyre-dominert byråd i Oslo. Men sviket mot syklister er tverrpolitisk. Det er lett å være høy og mørk når man er i opposisjon. Byrådet får jevnlig fortjent kritikk fra AP og SV for manglende gjennomføring av sykkelplaner. Men: AP og SV satt åtte år i regjering. Regjeringssjefen, Jens Stoltenbergs eneste bidrag synes å ha vært å komme med en uttalelse om at “Det er for farlig å sykle i norske byer”. Når en statsminister kan si slikt, uten å gjøre noe for å ta tak i problemet, da tar han ikke problemet på alvor. Det er ikke-ledelse. Da har det parti han leder liten troverdighet i slike saker. Er problemet ikke bare viljeløse og udugelige politikere i Oslo, men en systemfeil, da er det regjeringens ansvar — et ansvar regjeringen Stoltenberg sviktet.

Jeg har ikke stor tillit til dagens Høyre/FrP-regjering når det gjelder tilrettelegging for syklister. Men vi bør i alle fall kunne slippe en regjering som motarbeider Oslo for å demonstrere at et borgelig styre ikke kan fungere. Så kanskje dagens regjering tross alt vil være bedre for Oslos syklister enn den forrige?

Er er noen straks-tiltak for Guri Melby og Oslo kommune:

  • Sørg for at kartene oppdateres slik at de stemmer med terrenget.
  • Finn en bedre løsning enn en pdf-fil med kartet. Legg alle prosjekter og feilmeldinger på kartet. Vi må kunne se hvor det er planer om å gjøre noe, tidsplaner, status osv. Og vi må kunne melde inn feil og mangler, slik at både de ansvarlige i kommunen og publikum kan se hvor det er registrert feil og hvilke planer som foreligger for å rette dem opp (eller begrunnelse for hvorfor man ikke vil gjøre noe).
  • Merk også på kartet hvilke strekninger dere har planer om å rydde for snø (inntil dere begynner å ta vintersykling på alvor, og rydder alle for snø): Hvilke er ryddet, når skal en strekning ryddes, osv.
  • Det er ganske sikkert mulig å lage noe slike med utgangspunkt i f.eks. Google maps eller kartløsninger fra Statens kartverk.

I tillegg bør du, Guri Melby, erkjenne også dine forgjengeres feil, og love at de ikke skal gjentas:

  • Ingen nye veiprosjekter eller betydelige omlegginger uten at det samtidig legges til rette for syklister:
    • Aldri mer prosjekter som Bogstaveien.
    • Aldri mer Jernbanetorget
    • Aldri mer omlegginger som i Hans Nielsen Hauges gt.
    • Aldri mer prosjekter som Nylandsveien uten tilrettelegging for sykkel.
    • Ingen flere “miljøgater” som bare er gater tilrettelagt for bilkjøring som er pyntet med trær og brostein. Skal noe kunne kalles en “miljøgate” må det være en gate med ingen eller meget begrenset biltrafikk.
  • Planlegging av sykkelveier med mer skal inn i alle prosjekter fra start. Det skal ikke være garnityr som man forsøker å få på plass når alle andre har fått sitt.
  • Ikke en meter sykkelfelt / sykkelvei skal fjernes uten at den erstattes av en ny og bedre på samme strekning.
  • Dere må sørge for at veier som er stengt for gjennomkjøring med bil i praksis også stenges for syklister ved parkering (som i f.eks. Sofies gt ved Adamstuen), ved utplassering av søppelcontainer/returtasjon (som i krysset Sofies gt/Daas gt) og ved at gatearealet leies ut til cafedrift (som i Munkedamsveien).
  • Du må vise i praksis at dette har blitt gjeldene politikk. Det må aldri skje igjen at Oslo kommune bare gir blaffen i hovedsykkelveiplan og gatebruksplan når reguleringer skal gjennomføres, slik dere nylig gjorde ved C.J. Hambros plass. (Her bør dere be byens syklister om unnskyldninger, og komme med en alternativ løsning til det som dere skuslet bort i det vedtaket.)

Vi får stadig høre at det ikke står på penger, men at det er prosjektering og regulering som er problemet. Guri Melby gjentar dette overfor Osloby, og sier:

“At det har gått sakte med byggingen handler ikke om manglende midler, men om at man ikke har fått prosjektert ferdig strekningene, sier Melby.”

Vi vet jo at dette ikke er sant. For hvis det ikke hadde handlet om manglende midler, da hadde det lille som tross alt finnes av sykkelveier og sykkelfelt vært ryddet for snø hele vinteren, og holdt rene for annet rusk og rask resten av året. Men når det bare er spørmsål om penger, da mangler det visst penger likevel. Nei, det står kanskje ikke på manglende penger. Det står, som det alltid har gjort, på manglende vilje.

Gode, oppdaterte sykkelkart (på nett) krever ingen reguleringsplan. Det er bare å ville det, finne fram pengene og sette i gang.