Absurd dom hvor Nedre Telemark tingrett frifinner bilist

16. januar 2014 avsa Nedre Telemark tingrett en dom hvor de frifant en bilist etter påkjørsel av syklist. Den er ganske skremmende lesning. Om det er dårlig arbeid fra politiet eller fra domstolen skal være usagt. Resultatet blir uansett helt galt.

Stedsangivelsen i dommen er ikke presis. Det står at bilisten kom kjørende ned Odins gate i Skien, i retning Odd stadion. Det fremgår videre at det var sykkelfelt på den aktuelle strekningen. Bildet  (fra Google Streeview) nedenfor er fra Odins gate, og gir et visst inntrykk av gaten. Men om det var akkurat her det skjedde, vet jeg ikke. Fartsgrensen er 40 km/t.

Odinsgt_Skien2Etter noen kommentarer har jeg gjort et nytt usnitt av gatebildet (fra Google Street View). Om jeg har forstått det rett, svingte bilisten inn på gang- og sykkelveien som tar av til høyre her. Som alle bør vite, er det ulovlig å kjøre bil på gang- og sykkelveier. Så bilisten burde ha vært bøtlagt for å kjøre her, i tillegg til å ha vært dømt for påkjørselen.

Hendelsesforløpet beskrives slik i tiltalen, slik denne er gjengitt i dommen:

“i Odins gate i Skien, som fører av personbil DK65269 med tilhenger, idet han svingte inn mot høyre, over et sykkelfelt og inn på en gang- og sykkelveg, ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom under kjøringen og ble ikke oppmerksom på syklist Lena Arrestad Berg, som kom syklende i sykkelfeltet, med den følge at Berg traff tilhengeren og ble dratt flere meter under denne.”

Bilisten svinger over sykkelfeltet og opp på fortauet, for å kjøre videre til et hus. Når han svingte av, traff tilhengeren syklisten. Bilisten var tiltalt etter straffeloven § 237 og vegtrafikkloven § 3. Ingen andre lov- eller forskriftsbestemmelser er nevnt i dommen.

I rettens vurdering står blant annet:

“Retten viser til at det legges til grunn at tiltalte den aktuelle dagen kom kjørende ned Odins gate, i retning Odd stadion, og at han holdt seg innenfor fartsgrensen på stedet som er 40 km/t.”

En liten påminnelse her: Grunnregelen om hastighet står i vegtrafikkloven § 6, første ledd, hvor det står:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Når det er skiltet en fartsgrense, f.eks. 40 km/t i timen, er det maksimalt tillatt hastighet.  Det er slett ikke alltid forsvarlig å holde maksimalfarten. Om bilistens opptreden står det videre:

“Videre legges det til grunn at tiltalte så seg godt i speilet, satte på blinklys, bremset kraftig ned, før han svingte inn til høyre, over sykkelfeltet, og oppå fortauet, for så å kjøre videre til huset hvor han skulle ta ned et stillas.”

Det er en gåte for meg hvordan retten kan hevde at føreren “så seg godt i speilet” når han ikke så en syklist som kom syklende i sykkelfeltet.

Men det blir verre når retten begynner å omtale syklisten. Det står i dommen:

“I tillegg legges det til grunn at det var fornærmede som kom syklende i veldig stor fart ned Odins gate, i retning Odd stadion, og som kolliderte inn i tilhengeren til tiltalte. I den forbindelse vises bl.a. til fomærmedes egen forklaring om at hun syklet opp mot 25 km/t nedover Odins gate, og at hun kom veldig fort, samt at det var hun som “dultet borti noe”.”

Dette er ganske enkelt “helt på trynet”. Retten har akkurat skrevet at fartsgrensen på stedet er 40 km/t. Vet ikke dommeren at dette er en fartsgrense som gjelder som gjelder for alle kjøretøy, også sykler? I denne dommerens øyne er det åpenbart forsvarlig for bilister å kjøre 40 km/t på den aktuelle strekningen, mens 25 km/t er “veldig stor fart” når man kommer på sykkel. Dette står til stryk. Det må være lenge siden dommeren har sittet på en sykkel. 25 km/t er ikke spesielt stor fart på sykkel. Det er en ganske vanlig og nokså moderat sykkelhastighet.

Om det er vedkommende politifullmektig som ikke har klart å få fram trafikkreglene § 7 nr 3, eller det er dommeren som har valgt å se bort fra den, skal være usagt. Men den lyder:

“3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.”

Det er ikke noe rom for tvil her: Bilisten har vikeplikt for syklende som skal rett fram.

Her krysset bilisten dessuten sykkelfeltet. Da følger det også av trafikkreglene § 8 nr 1 at bilisten har vikeplikt. Denne lyder:

“Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.”

Man trenger knapt si noe mer. Dommen sier ikke noe om det. Men det er ikke usannsynlig at bilisten har kjørt forbi syklisten før den fatale avkjøring. Retten har trodd på en forklaring om at bilisten har sett godt i speilet. Likevel har bilisten ikke sett en syklist som ligger i sykkelfeltet, og som bilisten sannynligvis nylig har kjørt forbi. Man må også kunne kreve at en bilist som skal krysse et sykkelfelt må være ekstra påpasselig og forsikre seg om at det ikke er syklister i sykkelfeltet. Det kan føreren av denne bilen umulig ha gjort.

Retten avslutter med det som vanskelig kan leses som en ren fornærmelse av fornærmede. Det står:

“Også fornærmede har forklart at hun er usikker på nøyaktig hvilken del av bil eller tilhenger hennes fot og sykkel var fastklemt i. Etter rettens skjønn viser dette at det var klar sikt idet tiltalte svingte inn til høyre den aktuelle dagen, og at det heller var fornærmede som burde ha avpasset sin fart etter forholdene. På denne bakgrunn finner retten at det ikke er tilstrekkelig bevist at tiltalte ikke har forholdt seg tilstrekkelig aktsom. Tiltalte blir dermed å frifinne for hele tiltalebeslutningen.”

Man blir slept etter bilen flere meter, og er etterpå usikker på hvilken del av bil eller tilhenger hennes fot og sykkel var fastklemt i. Dette klarer retten å se som et bevis på at hun ikke avpasset farten etter forholdene. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å tenke på denne måten.

Jeg prøver å lese de dommer jeg får tak i om ulykker som involverer syklister. Vi ser ofte at dommeren åpenbart er bilist og har en tendens til å identifisere seg med bilisten. Men dette må være den verste dommen jeg har lest så langt.

Den dommen kan ikke bli stående. Påtalemyndighetene må anke dommen, og de bør kanskje gjøre en bedre jobb når de skal forberede ankesaken.

PS:

Statsadvokaten har nå besluttet å anke dommen, så får vi håpe at det ender bedre enn dette.

Print Friendly
  • Pingback: To dommer om bilisters aktsomhetsplikt | Olav Torvunds blogg()

  • Martin Drange

    Trafikkreglenes § 7 Nr. 3 er endret etter denne hendinga. Ordlyden som er sitert her kunne derfor ikkje vore nytta i denne saka. Ordlyden var tidlegare slik:

    “Kjørende som vil svinge, har vikeplikt for gående eller syklende der det skal kjøres inn”.

    Usikker på om denne etter sin ordlyd omfatta kryssing av sykkelfelt. Sykkelfelt blir i § 1 g definert som eit kjørefelt og då er det vel kanskje § 8 som skulle vore nytta i alle tilfelle?

  • OlavTorvund

    Jeg overså endringen. Men § 8 burde uansett kunne anvendes. Og jeg synes det er meget svakt at spørsmålet om vikeplikt ikke på noen måte er nevnt i dommen. Andre har påpekt at resultatet kan være riktig under gitte omstendigheter, men i så fall er begrunnelsen alt for dårlig.

  • Martin P. Hoff

    Godt skrevet… vi får håpe at denne dommen blir anket. Hva skjer om påtalemyndigheten ikke anker – kan kvinnen gjøre det selv? Hvordan fungerer dette?

  • Lars Christensen

    Dette er nok en dommer og to domsmenn som kjører bil og aldri har sittet på en sykkel. Jeg er sikker på at en bil som ligger i venstre felt på en flerfeltsveg og svinger til høyre inn en sideveg og kolliderer med en bil i høyre felt, ville fått skylden i 100% av tilfellene. Hvorfor han ikke får skylden når bilen han kolliderer med er en sykkel i stedet er meg en gåte. Kanskje har ikke dommerne klart å se forbi sine egne fordommer.

    Når det gjelder trafikkreglene § 7 nr. 3 så er det bare ordlyden som er endret. Betydningen er den samme.

  • Lars Male Hartviksen

    “… men han blinket til høyre!” Ofte gjør jeg det fordi jeg skifter felt etter å ha kjørt forbi, hvordan skal man vite at det i dette tilfellet betyr at han plutselig skulle bråbremse og kjøre opp på fortauet?

    Hvis han kjørte i 40, og hun i en rasende fart, hvorfor var det da så viktig å kjøre forbi rett før han skulle stoppe? Er det å “ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom”?

    Og igjen lurer jeg på hvorfor det er relevant at bilisten har planer om å ta ned et stillas, uten at man nevner hva syklisten hadde planer om.

    Klar tale fra retten: Hvis du sykler( over 25 km/t ) – ikke la
    bilister komme forbi. Dersom bilisten plutselig bremser etter å ha
    kjørt forbi deg, er det din feil når du ikke rekker å stanse. Ihvertfall hvis det er midt på dagen. (Bremser sykler bedre når det er klar sikt?)

  • OlavTorvund

    Han skulle vel uansett ikke skifte felt for å begynne å kjøre i sykkelfeltet?

  • David Sortland

    Dette er jo en bemerkelsesverdig dom. En person kjører en bil med henger svinger over sykkelfeltet og kjører ned en kvinne, som kjører så sakte som 25 km/t. Er det snakk om bestikkelser mot dommeren eller er Nedre Telemark Tingrett helt borte vekk i hodet?

  • Lars Male Hartviksen
  • Knut Sørgaard

    Er det ingen grenser for hvor kunnskapsløs en dommer kan være? Finnes det virkemidler for reaksjon mot slike folk utover å anke dommen? Gjelder forvaltningsloven for dommere, der det bl.a. kreves at saker skal være godt opplyst før det fattes vedtak? Det er det jo åpenbart ikke gjort her.

  • OlavTorvund

    Nei, det er ikke andre måter å angripe dommen på enn å anke den. Forvaltningsloven gjelder ikke.

    Det er ikke dommeren som skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Det er det partene som skal gjøre. Her var det en straffesak, som betyr at det i første omgang er aktor, men også forsvarer som skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. I en sivil sak vil det være partenes prosessfullmektiger (advokatene) som skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Dommeren er i praksis prisgitt advokatene. Dommeren skal ikke selv innhente noen opplysninger som ikke er fremkommet i retten.

  • Knut Sørgaard

    Enig i at det er partene som må ha ansvaret for å opplyse saken. Men når dommeren glatt overser sentrale paragrafer i den loven saken behandles etter, så har vel også han/hun et ansvar? Det er jo dommeren som skriver domsslutning, og i dette tilfellet er det jo en dårlig og kunnskapsløs gymnasstil.

  • Pingback: Sykling på rødt lys, ulykker og politiet | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Fornuftig dom fra Agder lagmannsrett etter sykkelulykke | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Politiet frikjenner bilist i ulykke og feilinformerer — igjen! | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Veien og ansvaret | La det være sagt!()

  • Pingback: Vikepliktregler mm for syklister, et villniss overmodent for revisjon | Olav Torvunds blogg()