Biler skaper ikke liv i byen

Osloboere, ta en liten tur i byen. Gå Karl Johans gt fra Jernbanetorget til Egertorget.  Tror dere at de som driver butikk i denne gaten ønsker bilene tilbake? (Bildet fra Karl Johans gt fra Oslo­bil­der, lisen­siert under CC 3.0 BY-NC-ND)

Ta også noen avstikkere ut i sidegatene: Skippergaten, Dronningens gate, Kirkegaten, Kongens gate, Nedre Slottsgate og Øvre Slottsgate. Ta også en tur i Prinsens gate og Tollbugaten. Gjerne også Grensen og Rådhusgaten.

Noen som driver butikk tror at det er deres bilende kunder som skaper liv i byen. Derfor blir det skrik og spetakkel om man fjerner noen parkeringsplasser og f.eks. legger til rette for syklister. De har ganske store tanker om sin egen og bilistenes betydning for byen.

I hvilke gater er det mest liv, flest butikker osv. Er det mer liv i Kongens gate enn i Nedre Slottsgate? Er det mer liv i Møllergata enn Torggata, om vi beveger oss litt østover? Ser det ut som om biltrafikk og parkering skaper liv i gatene? Er det noen som ønsker at en stor del av Youngstorget igjen skal brukes til parkering, med gjennomkjøring over torget, slik det var på slutten av 70-tallet?

Youngstorget 1978(Bilde fra Oslo­bil­der, lisen­siert under CC 3.0 BY-NC-ND)

Gjør biltrafikken Bogstadveien til en gate hvor man ønsker å være? Er det mangelen på parkering eller er det nettopp alle bilene som gjør Fridtjof Nansens plass til et lite attraktivt område, til tross for sin fantastiske beliggenhet? Dette kunne vært en av byens fineste plasser, om man bare fikk bort bilene.

WIMG_2888_DxONår bilen skal være så fantastisk for handel og annet liv i byen, hvorfor har da de som driver butikk i Rueseløkkveien ønsket at den skulle reguleres til gågate? (Den var regulert til sykkelvei, en regulering som ikke burde ha vært endret.)

Er det noen som ønsker bilene tilbake på Rådhusplassen?

Rådhusplassen_biler_04(Bilde fra Oslo­bil­der, lisen­siert under CC 3.0 BY-NC-ND)

Alle kan enkelt observere det selv: Det er mest liv og flest butikker i de bilfrie gatene. Det er også i de gatene husleien for forretningslokaler er høyest. Har man først klart å fjerne bilene, er det ingen som vil ha dem tilbake.

Men for Oslo handelsstands forening det evige refrenget “bil og parkering, bil og parkering”. Oslo Høyre slutter seg til og stemmer i med sitt “Tut og kjør, tur og kjør”.

Gårdeierne er med i klagekoret når parkeringsplasser fjernet, gjerne representert ved organisasjonen med det misvisende navnet “Byfolk”. (De representerer gårdeiere, ikke byfolk.) Derfor bør vi også minne om at det er gårdeierne som dreper flest butikker i byen. Det vi oftest kan lese når tradisjonsrike butikker legges ned eller må flytte, er at de har fått en så kraftig økning av husleien at det ikke er mulig å fortsette driften. Gårdeiernes kortsiktige profittjag utarmer byen.

Det skjer mye i mange byer: Folk tar gatene tilbake. Parkering fjernes og gater stenges for biltrafikk. Man legger til rette for fotgjengere og syklister. Resultatet er mer liv i gatene og at handelen blomstrer. Legger man til rette for folk som sykler, går eller reiser kollektivt, øker handelen. Syklister kjøper ikke så mye om  gangen som bilistene, men kommer oftere innom. Og samlet sett kjøper de mer (ikke overrasende, bilister må jo bruke så mye av inntektene sine på bilen).

Jeg har sett mye synsing og klaging fra handelsstand og gårdeiere. De slenger gjerne om seg med tall, uten at det redegjøres for hvordan man har kommet fram til disse. Men jeg har ennå ikke sett en eneste rapport eller undersøkelse som viser at flere biler og mer parkering i byen bidrar positivt. Strategien synes å være at man gjentar det samme så mange ganger at folk (og politikere) til slutt tror på det.

Det betyr selvsagt ikke at det vil være en fordel for alle butikker i byen om biltrafikken begrenses og parkeringsplasser fjernes. Mange butikker har flyttet ut. Det er ikke mange møbelbutikker igjen i Møllergata, en gang kjent som “Møbelgata”. Det skyldes ikke mangel på parkering, men at butikklokalene er altfor små og trange etter dagens krav. Byggevarer er det heller ikke lett å finne i byens sentrale deler, ei heller hageartikler. Dette er virksomheter som krever stort areal, et areal som er (for) dyrt, om det i det hele tatt finnes i sentrum.

Tjersland skyldte på sykkelfelt og manglende parkering da de la ned. Men svaret var nok heller at de hadde for liten plass. De hadde fagfolk, og derfor likte jeg butikken. Men butikken var trang og dermed var vareutvalget begrenset. Tiden hadde dessverre løpt fra butikken.

Hvis forretningsmodellen er å betjene kunder som kommer i bil, da får man bare innse at man ikke kan ligge i sentrum, i gater som Bogstadveien og Therese gate, eller på Grunerløkka. Da må man etablere seg et sted hvor man også kan sikre seg areal til kundeparkering (selvsagt på egen, ikke på fellesskapets regning). Tidligere byrådsleder Erling Lae viste til at mange av gatene i Oslo er fra før 1880. Hans resonnement kortsluttet ved at han konkluderte med at det gjorde at det ikke var plass til syklister. Men sannheten er selvfølgelig at slike gater ikke er laget for biltrafikk og at det ikke er plass til biler i disse gatene. Bilen er byens gjøkunge, som brutalt har fortrengt andre.

De som ligger på slike steder og satser på kunder i bil, de kommer ikke til å overleve uansett. De kan sikkert klare å klore seg fast en stund, og med bilistpartiet Høyres hjelp kan de utsette døden noe. Men vil de overleve må de rette blikket fremover og tilpasse seg endrede forhold, og ikke bare bite seg fast i fortiden. Bilen vil ha liten eller ingen plass i fremtidens byer. Det vil dessuten alltid være noen som faller av i svingene når forholdene endrer seg.

Vi skal også huske at de som dreper flest butikker i byene er gårdeierne. Noen skylder på sykkelfelt og manglede parkering. Men det vi oftest kan lese når tradisjonsrike butikker legger ned, er at de har fått en så kraftig økning av husleien at det ikke lenger er mulig å drive lønnsomt. Det er grådige gårdeiere som har jaget flest butikker ut av Bogstadveien, ikke syklister eller manglende parkeringsmuligheter.

Noen sentrumsnære butikker har kundeparkering, ved at man kan stå “gratis” i et tilstøtende parkeringshus om man handler for mer enn et visst minimumsbeløp. Det kan være en løsning for noen. Vil man lokke kunder i bil, da må man også ta de kostnadene dette medfører i form av å betale for parkering.

Selv lørdagshandler jeg ofte hos Ultra (tidligere Centra) på Majorstuen, som er en av de bedre matbutikkene i byen. Kommer man med bil kan man stå inntil en time i parkeringshuset om man handler for mer enn et visst beløp. Dessverre er tilretteleggingen for syklister langt dårligere enn for bilister. De har åpenbart ikke forstått at noen bruker sykkel også på handletur.

Etter at vi kvittet oss med bilen, handler vi mer i nærbutikkene der vi bor — som egentlig er det beste. Standardvarene kan vi kjøpe hos den lokale Rimi-butikken, som ligger under 100 meter fra oss. Eller vi kan velge ICA om vi vil ha litt mer å velge i. Vareutvalget på Rimi er så kjedelig at man ikke kan basere seg på å kjøpe middagsmaten der. Ikke vanlig pålegg som ost og skinke heller, for den saks skyld — om man er opptatt av smak og kvalitet. Men melk og juice, poteter og et visst utvalg av frukt og grønt, vaskemidler m.m, det har de. Og vi har noen utmerkede fiskebutikker, ostebutikker og grønsaksbutikker i nærområdet, så vi trenger ikke dra så langt for å få utmerkede varer. Dermed blir det mindre vekt i sykkelveskene når vi må ta turen for å finne et bedre vareutvalg.

Handelsstanden klamrer seg til fortiden. De tror tydeligvis at de skal kunne få de som kjører til kjøpesentrene til å kjøre inn til byen og handle der i stedet. Det kommer aldri til å skje. Det vil være liten plass til privatbiler i fremtidens byer. De som prioriterer bil, vil uansett ikke velge byen.

Å kjøre bil i byen er ikke for amatører. Mange frykter å kjøre i store byer. Da er kjøpesentrene tryggere valg for bilistene. Jeg kjører ikke lenger mye bil i byen. Men jeg har kjørt taxi i Oslo i noen år. Jeg har også kjørt bil i en rekke storbyer som Paris, Milano, Barcelona, Hamburg, Liverpool, New York, Atlanta og San Francisco, for å nevne noen. Jeg våger den påstand at jeg har ganske mye erfaring med å kjøre bil i byer. Jeg blir ikke skremt av bytrafikk, og mener at jeg fortsatt behersker det faget.

Det er ikke vanskelig å finne parkering i Oslo. Men man må inn i parkeringshusene, hvor det nesten alltid er mulig å finne plass. Da man i 2009 gjorde en opptelling av parkering i det som ligger innenfor området for Områdeplan Oslo S, kom man til at det var et belegg i parkeringshusene i området på maksimalt 66%. Det er neppe så veldig mye høyere belegg i andre deler av byen.

Om vi en gang får en regjering som har vett og mot nok til å fjerne skattefordelen ved parkering betalt av arbeidsgiver, vil nok en god del av de langtidsutleide plassene i parkeringshusene bli frigjort. Da blir det flere parkeringsplasser for folk som bor i byen, og for de som en sjelden gang har behov for å kjøre bil til byen.

Men handelsstanden vil åpenbart legge til rette for kravstore amatørbilister som skal kunne parkere i gaten, rett utenfor butikken. Amatører som ikke er i stand til å parkere på ordentlig vis, kan be til lederen i Oslo Høyre, Øystein Sundelin, som vil gi større parkeringsplasser til de som er dårlige til å lukeparkere. Høyres svar er altså å gi mer gateareal pr parkerte bil. Lederen av Oslo Høyre, Øystein Sundelins visjon for Oslo synes å være en by tilpasset biler og dårlige sjåfører.

Print Friendly