Rettigheter til plankart? Feil fra Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten

Går man inn på Oslo kommunes nettsider for kart over reguleringsplaner, kan vi lese følgende under overskriften “Vilkår”:

“Rettighetshaver til kart og bilder er Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten.

Rettigheter til kart og bilder er beskyttet av Åndsverksloven og Katalogvernloven. Kartene og bildene som vises på denne siden kan ikke kopieres, mangfoldiggjøres eller distribueres uten avtale med rettighetshaver.

Kommunen har intet ansvar for nøyaktighet, pålitelighet eller fullstendighet i informasjon tilgjengeliggjort i tjenesten, eller for følgeskader som skyldes bruk av informasjon eller tekniske avbrudd i tjenesten.

Kartopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, bestilles hos kommunen.

Kart til plan- og byggesaker må kjøpes via Bestillingstjenesten, Infoland eller Kundesenteret.”

Jeg vet ikke hvem som har ansvaret for den formuleringen. Men den eller de burde skaffe seg noen grunnleggende kunnskaper om opphavsrett, eller skaffe seg noen rådgivere som kan dette. I åndsverkloven § 9 står det:

“Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.

Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.”

Reguleringsplaner er offentlig myndighetsutøvelse, derom kan det ikke herske noen tvil. Enten det er en vedtatt reguleringsplan “vedtak av offentlig myndighet” eller forslag til reguleringsplan “forslag(…) som gjelder offentlig myndighetsutøvelse” så omfattes det av denne bestemmelsen.  Det som er publisert på Oslo kommunes nettsider er “utgitt av det offentlige”.

Vi skal da merke oss formuleringen i I åndsverkloven § 9:  Nevnte dokumenter “er uten vern etter denne lov”. De er ikke beskyttet av opphavsrett, eller katalogregelen. Katalogregelen er den betegnelsen som brukes om åndsverkloven § 43. Når Oslo kommune skriver “Katalogvernloven”, en lov som ikke eksisterer, bekrefter de bare at dette kan de ikke noe om, og at de har brukt rådgivere som mangler nødvendig kunnskap, i den grad de har brukt rådgivere.

Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten bør snarest mulig fjerne de feilaktige påstandene i det de skriver under “Vilkår”. Vi andre kan rolig se bort fra det som står i “Vilkårene”. Kommunens reguleringskart er ikke vernet. Vi kan kopiere, mangfoldiggjøre og distribuere disse som vi vil, uten å bry oss om hva Oslo kommune måtte mene om saken.

Print Friendly
  • OlavTorvund

    Lovdata er en privat stiftelse, og omfattes som sådann ikke av åvl § 9. Lovtekster, dommer osv er fri, også når man henter dem fra Lovdata. Men Lovdata har rettigheter til databasen, altså sammenstillingen og presentasjonen — som gjør at man ikke kan utnytte hele eller vesentlige deler av databasen.

    Lovdata gjør også redaksjonelt arbeid, som de har rettigheter til. De skriver mange av sammendragene til dommene som publiseres, og da har Lovdata rettigheter til sammendragene. Sammendragene er uansett ikke en del av dommen, slik at de ikke omfattes av § 9.

    Videre sørger Lovdata for konsolidering av lovtekster. Når det vedtas endringer i lover vedtas endringslover, uten at det vedtas en oppdatert versjon av den lov som endres. Lovdata innarbeider vedtatte endringer i eksisterende lovtekster, slik at lovtekstene fremstår i en konsolidert (ajourført) utgave. Denne konsolideringen av Lovdata rettigheter til.

    De offisielle versjonene av lovene er de som publiseres i Norsk lovtidend. Den publiseres også av Lovdata, men da på vegne av Justisdep. Norsk lovtidend er ikke vernet etter åndsverkloven http://lovdata.no/register/lovtidend

    I praksis har dette bare betydning hvis man f.eks. vil utgi særtrykk av lover, særskilte lovsamlinger osv. Når man gjengir enkeltbestemmelser, slik jeg gjør i mitt innlegg, er det uten betydning.

  • Andreas Bjørklund

    Ahh, ok. Takk for oppklaringen! 🙂

  • OlavTorvund

    Det står i annet ledd, første punktum:

    “Ånds­verk som ikke er frem­brakt sær­skilt til bruk i doku­men­ter som nevnt i første ledd, og som det site­res fra eller som gjen­gis i sær­skilt ved­legg, omfat­tes ikke av denne bestem­melse.”

    For det første står det (c) Oslo kommune på kartene, og da får vi tro at kommunen har utarbeidet disse til bruk i sin planlegging m.m. Hadde det stått (c) Statens kartverk eller en annen ekstern kartprodusent, kunne man ha diskutert dette. Men har kommunen anskaffet kart for å bruke som grunnlag for bl.a. plankart, da må leverandøren ha akseptert at kartene blir brukt på denne måten, med den konsekvens det måtte ha for bl.a. rettigheter. Jeg har selv gjort en del utredninger for det offentlige, som betyr at disse ikke vil være opphavsrettslig vernet.

    Men et kart som viser en reguleringsplan er vel uansett ikke et “særskilt vedlegg”. Og Statens kartverk gjør nå kartdata fritt tilgjengelig, og det kommunen evt legger oppå disse kartene, vil ikke være vernet.

  • Håkon Enger

    Takk for svaret! Dette var veldig interessant. Tidligere har flere kommuner og kartverket bl.a. hevdet at kommunegrensene er beskyttet av Åndsverkloven. Som du skriver har kartverket i senere tid gjort en del kartdata tilgjengelig med en «fri» lisens, så dette er kanskje ikke så relevant lenger, men tidligere har de bl.a. skrevet at «geografisk informasjon i databaser ikke kommer inn under dokumentbegrepet etter [verken den gamle eller nye] offentlighetsloven» og at «Det er Statens kartverk som er rettighetshaver til kommunegrensene» (se frigeonorge.net). Men mulig at det er forskjell på kommunegrenser og reguleringsplaner.

  • OlavTorvund

    At kommunegrenser skulle være opphavsrettslig vernet, høres ut som det rene tøv. Men det er ikke til hinder for at noen påstår slikt. Det er en faktisk opplysning som uansett ikke er vernet.

    Det har vært (og er kanskje fortsatt) hjemmel i forskriftene til offentlighetsloven at Kartverket kan ta betalt for å levere ut kart. Men det har ikke noe med opphavsrett å gjøre. Noe annet er at kartene i seg selv kan være vernet. Men kart er en vanskelig og interessant opphavsrettslig kategori. En gang ble kartene tegnet for hånd, og det var denne tegningen man vil beskytte. I dag er kart en grafisk presentasjon av innholdet i en database med geografiske data.

  • Paul Chaffey

    Veldig nyttig og interessant gjennomgang, Olav.

    Når det gjelder kartene som brukes i forbindelse med kommunedelplaner og reguleringsplaner er det vel også slik at kart utgjør selve den offentlige beslutningen, og ikke bare er bare “sitat” eller “særskilt vedlegg”. Politikerne vedtar kartene, med grenselinjer, fargekoder og annen informasjon om rettigheter og plikter. Reguleringsbeslutninger som ikke er offentlig informasjon gir ikke mye mening.