En trist twitter-serie om sykling i Oslo

Tirsdag 22. april kunne vi lese følgende triste serie av twitter-meldinger om å sykle i Oslo.

Det startet med at skrev dette:

“Da har jeg kjøpt månedskort igjen. Er rett og slett redd for å sykle gjennom Oslo sentrum.

En av Oslos erfarne bysyklister, @morten_lode, fulgte opp:

trist å høre! Hvor skal du til og fra? Kanskje noen kan hjelpe deg med å finne en tryggere rute?”

fortsatte:

tar gjerne i mot tips! Skal fra Marienlyst/Majorstuen til Barcode i Bjørvika. Nesten vanskeligst tilbake…”

Morten How Lode fulgte opp igjen:

“Noen som kan hjelpe med trygg rute for fra Marienlyst/Majorstuen til Barcode i Bjørvika?

Jeg var nok ikke den eneste som forsøkte å tenke ut en rute som vi kunne anbefale til en som ønsket å sykle trygt fra den ene kanten av det som må regnes som Oslo sentrum til den andre, om vi ser litt stort på det. Selv klarte jeg ikke å komme med noen gode forslag.

En erfaren konkurransesyklist og bysyklist , fulgte opp:

Det er et strekke som er usyklbart; folk, biler, trikkespor osv. Overalt. Bare kaos. Må sykle rundt “gryta”.

Twitterutvekslingen fikk med til å tenke på denne meldingen fra en annen aktiv konkurransesyklist, fra for omtrent tre år siden:

Syklet fra Majorstuen til Postens Godssenter i dag, og videre til Løren torg. Skumlere enn feltet i norgescupen :-)”

Når aktive konkurransesyklister, som ikke pleier å være skvetne, synes strekningen er skummel og usyklbar, da er det ikke overaskende at de som vanligvis er litt mer forsiktig på sykkelen velger å la denne stå. Slikt er trist, og understreker med all mulig tydelighet at det er politikernes forsømmelser gjennom alt for mange år som gjør at såpass få i Oslo sykler. Folk må oppleve det som trygt å sykle dersom de skal bevege seg ut i Oslotrafikken på sykkel. Vi får jevnlig høre om at trafikk prioriteres i omtrent denne rekkefølge: Gående, syklister, kollektivtransport, varetransport, privatbil. Men alle ser at dette i praksis ikke er sant. Bilen prioriteres langt høyere enn ansvarlige politikere er villige til å innrømme.

Jeg var neppe den eneste bysyklisten som forsøkte å tenke ut en anbefalelsesverdig rute. Jeg kunne nok ha sagt noe om hvor jeg ville ha valgt å sykle,  men det betyr ikke at det er en anbefalelseverdig rute for en som vil føle seg trygg i trafikken. Det hender jeg sykler mellom mitt kontor på St Olavs plass til noen av universitetsbygningene i Gaustadbekkdalen, eventuelt til NRK, som innebærer å sykle mellom Sentrum og Marienlyst. De velger jeg gjerne denne ruten, uten at det er en rute jeg vil anbefale en litt forsiktig syklist. Ikke så å forstå at jeg er en uforsiktig syklist. Men jeg er ikke redd for så sykle i bytrafikken, og jeg tar den plassen jeg trenger som syklist.

Vi får stadig hører at man skal prioritere gående, syklende og kollketivtrafikken, og at at bilen kommer etter dette. Daværende bymiljøbyråd Ola Elvestuen sa det bl.a. til NRK 17.07.2013,. Det står også i Bymiljøetatens dokument “Oslo – trygg, miljøvennlig, vakker og sporty”. Men vi ser hver dag at dette er teori, ikke praksis. Suhms gate, som er på min rute, er bare et av alt for mange eksempler på dette. Det finnes alt for mange gater mellom Majorstuområdet og sentrum som er tilrettelagt for bilkjøring, og ingen som er tilrettelagt for sykling.

Så lenge det ikke er noen godt tilrettelagte sykkelforbindelser mellom Majorstuen og sentrum er min oppfordring: Bruk Bogstadveien. Handelstanden ba om kaos da de kjempet for biler og parkering og mot tilrettelegging for syklister. Dessverre ga feige politikere etter, og handelstanden fikk det som de ville. La oss bidra til at handelsstanden får det kaoset de ønsker, og la oss håpe at Bogstadveien synker enda lenger ned i gjørma som handlegate. En gang må også handelstanden i Oslo lære.

WIMG_0257_DxO

Det er ingen rimelig eller fornuftig grunn til at bilistene skal kunne legge beslag på så mange gater. Man burde lage et hovedbilveinett, bestående av de gater hvor gjennomkjøring med bil tillates. Da skal man huske på at biler har motor, og godt kan kjøre en omvei. Hovedbilveiene bør være slik at de klart signaliseres at biler tolereres når kjøring er nødvendig, men at de generelt er uønsket i byen. Bogstadveien er åpenbart en vei hvor gjennomkjøring med bil ikke bør tillates. Det finnes ingen rimelig grunn til at bilister skal ha rett vei, mens syklister tvinges ut på omveier. Byen skal legges til rette for folk, ikke for biler.

Suhms gt kunne ha vært stengt for gjennomkjøring med bil, gateparkeringen kunne ha vært fjernet og det kunne ha blitt lagt til rette for sykkel. Det er ikke en ideell trasé. Den starter/ender i rundkjøringen ved Bislett, som ikke er god for syklister. Men den kan sikkert forbedres. Dessuten er “Norabakken” bratt, og ganske tung når man skal sykle opp. Her bør man enten være i ganske brukbar form eller ha elsykkel.

Bislettgata og Sofies gate er åpenbare valg for sykkeltraseer, i alle fall til Stensberggt / Holbergs gt. Hele Holbergs gt med fortsettelse i Stensberggt opp til Ullevålsveien burde vært tilrettelagt for sykling. Min vei videre går gjennom gangveier i et boligområde, og er ikke det som bør anbefales som en hovedferdselsåre for syklende.

Skulle man velge å følge det som påstås å være et hovedsykkelveinett, må man velge livsfarlig smale sykkelfelt langs Kirkeveien, enten mot Majorstuen eller Adamstuen.

WIMG_3270_DxOIngen kan anbefales å bruke disse. Kommer man seg helskinnet over Majorstukrysset kan man velge det som påstås å være hovedsykkelvei fra Frogner stadion til Slottsparken. Men det er bare bløff. Det er Oslospesialiteten “Hovedsykkelvei tilrettelagt for gateparkering”, men null tilrettelegging for sykkel. Adamstuen og så Ullevålsveien har bedre retning mot Bjørvika/Barcode. I Ullevålsveien er det sykkelfelt. Men det er mange farlige parkeringslommer på innsiden.

Dessuten har Oslopolitiet her sabotert syklistene ved å insistere på en trafikkfelle utenfor Ullevålsveien 15.

Lenger inn mot sentrum lider syklistene under Peter N. Myhre og Anders Behring Breivik, som begge på hver sin måte har fått satt sitt preg på gatene. Tidligere samferdselsbyråd Peter N Myhre sa i et intervju med Aftenposten (jeg har notert datoen 29. september 2004, men i den ombrukne og radbrukne artikkelen som nå er på nett står det at den er oppdatert 19. oktober 2011 — det var kanskje da den ble radbrukket):

“Vi satser på blandet trafikk, og merker ikke opp fordi det er såpass lite plass. Man får bare finne seg til rette som best man kan, sier Myhre.”

Vi kan jo ellers merke oss at Peter N Myhre i det samme intervjuet sa seg godt fornøyd med Oslo som sykkelby, og da er det vel ingen stor overraskelse at det ikke skjedde stort for syklister i den tiden han hadde ansvaret for dette. Han sa også dette:

“[om] innenfor Ring 1. Der går samferdselsbyråd Peter N. Myhre inn for at syklistene skal kjøre på fortauet eller i veibanen, ikke i eget sykkelfelt. – “

(U)Ansvarlig byråd ville ha syklistene til å sykle på fortauet i sentrum! Snakk om å oppfordre til konflikt mellom syklende og fotgjengere! Det er også åpenbart at han som samferdselsbyråd ikke kunne reglene for å sykle på fortauet. Trafikkreglene § 18 nr 3, første punktum lyder:

“Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående”

Hvor ofte er gangtrafikken så liten at syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående i Oslo sentrum?  Det er ikke ofte det vil være lov å sykle på fortauet her, om man skal følge trafikkreglene.

Dette med ikke å merke opp, slik at man får finne seg til rette som best man kan, har nå fått et nytt navn: “Shared space”, den løsningen som også er valgt på alt for mange landeveier som kun er tilrettelagt for bilkjøring. Det høres liksom så mye finere ut når man bruker et engelsk navn.

Anders Behring Breivik har sørget for at det har blitt satt opp mange stygge betongsperringer og andre sperringer, som gjør fremkommeligheten for syklister (og fotgjengere) enda dårligere.

WIMG_0639

Det er ille at man må sette seg ned å tenke for å finne en vei hvor det er akseptabelt å sykle når man skal fra en del av byen til en annen. En hovedforskjell mellom en relativt god sykkelby som Paris, og den dårlig sykkelby som Oslo er denne:

Når jeg sykler i Paris velger jeg retningen til dit jeg skal, og regner med at jeg finner en rute som er tilrettelagt for sykling uten store problemer og uten å måtte sykle store omveier. I Oslo har jeg en del faste ruter som jeg pleier å sykle til de stedene jeg vanligvis sykler til. Et eksempel på en slik rute er min rute fra Frogner til Sinsen. Men skal jeg til et annet sted enn jeg pleier, eller starter turen fra et annet sted, må jeg alltid tenke meg om og planlegge, i håp om å finne en brukbar sykkelrute. Katastrofalt blir det når man faktisk ikke kan finne en slik vei, og det blir ganske ofte resultatet. Selv pleier jeg å trosse dårlig tilrettelegging og sykle likevel. Hanne Bratlie valgte i stedet å kjøpe nytt månedskort.

Hvis Oslos politikere mener alvor med at Oslo skal bli en sykkelby, kan det ikke være slik. Man må bare gå i gang og gjøre noe, og det haster.

Våger politikerne å bli med på sykkelorientering i Oslo?

Jeg sender følgende utfordring til Stian Berger Røsland, Guri Melby, Bård Folke Fredriksen, Ketil Solvik Olsen, Terje Moe Gustavsen og flere (gjerne også med et passende pressekorps på hjul): Bli med på sykkelorientering i Oslo.

Opplegget er enkelt: Fra et felles startsted får man oppgitt en rute med steder man skal innom i en bestemt rekkefølge. Man må selv finne en egnet sykkelrute mellom de angitte steder. Alle syklistene er utstyrt med GPS og videokamera, slik at vi i ettertid kan se på hvilke ruter de valgte og hvordan turen har gått. Jeg vet en del steder jeg vil legge inn på en slik rute, men den kan jeg ikke si på forhånd.

Vil dere bli med, så skal vi sikkert klare å finne en dag.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly
  • Hydrogenlut

    Tips til deg:
    En syklist klager på Ruters facbookside over at han har blitt utskjellt av en bussjåfør fordi han syklet i veibanen og ikke på fortauet.
    Ruter har så langt valgt å ignorere henvendelsen, men det gjør ikke enkelte i Ruters “meninghet” (Som i stor grad er ansatt i Ruter eller deres driftselskaper) I dette tilfellet var det en NSB-ansatt som gir full støttte til sjåføren og påstår at det er syklisten som er en pest og en plage og hindrer trafikken med vilje for å vise sin “rett”

  • OlavTorvund

    Jeg har også en gang klaget til Ruter etter at en bussjåfør bare skar inn til høyre for å kjøre inn på holdeplass, i det han passerte meg. Jeg ble skviset mellom bussen og fortauet og bussen var farlig nær meg.

    Eneste reaksjon fra Ruter var at det måtte man ta opp med det selskapet som opererte bussen (på oppdrag fra Ruter), hvilket selvsagt er et helt uakseptabelt svar.

  • Pingback: Bogstadveien | Olav Torvunds blogg()