Sykkel er billig!

En av de mange meningsløse anklagene som jevnlig rettes mot syklister er at man har så dyre sykler.  Et av de mer tåpelige eksempler sto i Agderposten nylig med overskriften “Triller mange millioner på veien”.

Dessverre er Agderposten en av avisene som har innført håpløse betalingsordninger, så jeg får ikke opp artikkelen igjen. (Jeg har ikke noe imot at vi må betale. Men jeg leser en artikkel i Agderposten og en rekke andre aviser en gang i blant, og det er helt uaktuelt å tegne abonnement på alle de avisene som av og til har en artikkel jeg er interessert i å lese — og som andre henviser til. Få på plass brukervennlige løsninger, så kan jeg sikkert betale et par kroner til Agderposten også.)

Agderposten har gjort den ganske meningsløse øvelsen å beregne prisen på de syklene deltakerne brukte under rittet “Bukkene Bruse”. Det de ikke har beregnet, er f.eks. prisen på de bilene deltakerne brukte for å kjøre fram og tilbake til Grimstad. De som ytrer seg om at folk har dyre sykler, kjører etter all sannsynlighet bil selv — som virkelig er dyrt.

Noen skal alltid ha det dyreste. De skal ha de dyreste skiene, den dyreste skismørningen, den dyreste klokken, den dyreste fiskesnellen — og den dyreste sykkelen. Det viktigste er ikke at det er bra eller best, men at det er dyrt — helst dyrest. La oss glemme de som er mest opptatt av å posere med det dyreste statussymbolet. De er i mindretall, og ikke på noen måte representative for syklister.

Sykkel er faktisk ikke dyrt. Jeg for et et år eller to siden en oversikt over de syklene som de ulike lagene bruker i Tour de France. Det er produksjonssykler som hvem som helst kan kjøpe. De kostet fra 50-60.000 til ca 100.000. Men det er de syklene de profesjonelle bruker i verdens største sykkelritt. At verdens beste syklister sykler på noen av verdens beste sykler, og at de koster, bør ikke være noen overraskelse. Men vanlige dødlige, også ivrige mosjonister, behøver ikke noe slikt.

Bladet “Landevei” hadde sist høst en artikkel om Edvald Boasson Hagens vintersykkel. Jeg har ikke funnet prisen på akkurat den modellen han bruker. Men ganske tilsvarende sykler ligger på rundt 10.000 kr. Er det godt nok for Edvald Boasson Hagen, er det vel godt nok for oss andre også?

Jeg har fem sykler, i prisklassen fra 5-6.000 til ca 25.000 kr. På den annen side har jeg ikke lenger bil. Jeg ville i beste fall fått en gammel og temmelig sliten bruktbil for summen av det mine sykler har kostet.

Den sykkelen jeg bruker til daglig er en ganske enkel hybrid, som jeg har hatt noen år (jeg husker ikke hvor mange). Den kostet noe i området 5 – 6.000 kr. For meg er det poeng at en sykkel til daglig bruk ikke skal være for dyr. En slik sykkel kan man sette fra seg uten for stor risiko (selvfølgelig ordentlig låst). Det er ikke så veldig fristende å stjele en rimelig sykkel. Og skulle den bli stjålet, så er tapet ikke ruinerende.

For å ta med resten av sykkelparken, har jeg en enkel terrengsykkel uten dempegaffel rigget for vinterbruk. også den kostet vel 5-6.000 kr. Da jeg kjøpte en vintersykkel, ventet jeg selvfølgelig til sporstbutikkene skulle tømme lagrene for å få plass til ski og annet vintersportsutstyr — da sykler selges på tilbud. Man kan også kjøpe tidlig på sesongen, mens butikkene kvitter seg med fjorårets modeller. Det er også da man skal kjøpe ski.

Jeg har videre en landeveissykkel. I utgangspunktet var prisen ca 28.000, men også den ble kjøpt da syklene var på salg — til litt i underkant av 20.000. Min sammenleggbare Brompton er et stykke engelsk ingeniørkunst, og kostet litt i underkant av 10.000 da jeg kjøpte den. Endelig har jeg en Trek Transport varesykkel, som gjør at jeg greit kan gjøre unna den vanlige lørdagshandelen med sykkel i stedet for bil. Og skulle jeg likevel ha behov for bil, får jeg tak i det gjennom Bilkollektivet og bilutleiefirmaene.

Jeg ser at også sportsbutikkene nå tilbyr sykler til under 2.000 kr. Jeg er skeptisk til å kjøpe en så billig sykkel. Og kjøp for all del ikke en flatpakket sykkel som du må sette sammen selv. Det er vanskeligere å montere og justere enn sykkel enn å montere IKEA-møbler! Jeg pleier si at man bør starte et sted mellom 3.000 og 5.000 kr, og i det prissegmentet finnes det etter hvert en del å velge blant. Så får man huske på at det fort kommer på en tusenlapp eller to til, innen man kan ta sykkelen med hjem. Nødvendig (til dels påbudt) utstyr kommer i tillegg. Man må ha skjermer, støtte, ringeklokke og lys, gjerne bagasjebrett, og ikke minst en skikkelig lås.

Det er selvfølgelig mulig å finne dyrere sykler også, for de som måtte være interessert i det. Jeg ønsker å komplettere sykkelparken med en OK terrengsykkel. Da vil jeg nok sikte meg inn på en sykkel i prisklasse 10-20.000 kr. Dessuten finnes det en del NTH-sykler som cyclo cross og fat bike (NTH = Nice to Have).

Noe av det som trekker prisen opp på en god sykkel er rammen. En god ramme skal være lett. Den skal være stiv i sideretningen, slik at man får en god vridningsstivhet. Kraften skal ned i pedalene, den skal ikke gå tapt i at man vrir rammen. Samtidig skal den gjerne ha en viss fleksibilitet i lengderetningen, som gjør at den absorberer vibrasjoner og små ujevnheter. Av dagens materialer er karbon det som gir best resultater. Stål har mange gode egenskaper, men er tyngre. Titan har stålets gode egenskaper, og veier mye mindre — men er veldig dyrt. Aluminium er lett, men blir stivere og tar vibrasjoner m.m. dårligere enn karbon og stål. En ramme som er lett, stiv og komfortabel, er dyr.

Folk har lært seg de ulike girgruppene fra Shimano, så der utstyrer man gjerne syklene ganske godt på dette området og annonserer med det. Men til daglig sykling er det ingen grunn til å velge det dyreste her. Deore og Alivio fra Shimano er mer enn godt nok til daglig bruk på vei. Når man kommer på et høyere nivå må man gjøre noen valg mellom vekt, presisjon og hurtighet på den ene side, og holdbarhet på den annen. Utstyr for konkurransesyklister yter best og krever mest vedlikehold, men er ikke det mest slitesterke — og derfor ikke noe godt valg for de fleste som skal ha en sykkel til daglig bruk.

Gode hjul koster også en del. På billigsykler har man gjerne valgt ganske billige hjul. Et godt hjulsett koster gjerne mer enn en typisk billigsykkel. De som kan mer om slikt enn meg, sier at hvis man skal oppgradere en sykkel, da skal man kjøpe nye og bedre hjul. Det er da man vil merke størst  forskjell.

I Frankrike har jeg en ganske billig hybridsykkel. Sykler var noe av det første vi kjøpte etter å ha brukt litt mer penger enn planlagt på å kjøpe leilighet der. Da var det om å gjøre å få en sykkel som var “god nok”, ikke noe særlig mer. Det ble en av sportskjedenes egne merker. Den kostet vel tilsvarende ca 3.000 kr, og har så langt holdt i ni år. Noe senere kjøpte vi en sykkel til vår datter. Da kjøpte vi en Trek hybrid. Det er en av de rimeligere Trek-syklene. Men den er klart en bedre sykkel enn min. Hvis vi fra stillestående triller ned en slak bakke, triller hun fra meg på sin Trek. Tar jeg min Cannondale CAAD 9 landeveissykkel (med Shimano 105-gruppe, for de som måtte interesserer seg for slikt), triller jeg fra henne. Jeg finner ikke annet enn forskjellige hjul som kan forklare dette. (Jada, jeg har tre sykler i Frankrike, i tillegg til de fem jeg har hjemme i Oslo.)

For svært mange er sykkel den raskeste, billigste og mest effektive måte å reise fram og tilbake til jobb. En helårsbillett på #Ruter innenfor én sone koster 6.500 kr. Man får en helt grei sykkel for den prisen, så man kan kjøpe en sykkel i året for det kollektivtransport koster.  Sykler man omtrent en mil om dagen, får man helt gratis det som er anbefalt som daglig mosjon for helsens skyld.

Hvis dette er arbeidsreisen, får man dagens trim unna på vei til eller fra jobb. Da tenker jeg ikke på at man hver dag skal forsøke å sette ny rekord. Et helt greit og rolig tempo, men slik at man får opp pulsen noe, er tilstrekkelig. Hvis du har ambisjoner om å bli virkelig sprek, må du trene mer/hardere enn dette. Men det et tilstrekkelig for å ta vare på helsen — og det er tross alt det viktigste.

Folk som svir av mange hundre tusen på en bil, topper gjerne det hele med ekstrautstyr, ja ekstrautstyr, for 100.000. Det er alt folk bruker av penger på bil som er galskap, ikke de pengene man bruker på en sykkel.

Print Friendly