I vini del Giro d’Italia 2014 — 12. etappe: Barbaresco – Barolo

Gir0_2014_12xN1Rytterne er forhåpentligvis klare til å ta fatt på nye etapper etter hviledagen. Mens rytterne skal ut på en temmelig flat etappe har vi kommet til en tempoetappe.

12. etappe er en tempoetappe fra Barbaresco til Barolo.

G12_Template_plan_soprJeg har kommet med en beklagelse over at årets Giro går utenom Toscana. Men det rettes litt opp her, men en tempoetappe fra Barolo til Barbaresco. Rent vinmessig er dette årets kongeetappe!

Arrangøren av Giro d’Italia pleier å offentliggjøre kartene over de enkelte etapper samtidig som neste års ritt offentliggjøres i oktober. Etappene for Tour de France offentliggjøres mye senere. Fortsatt er ikke kartene over etappene i årets Tour offentliggjort, men det har kommet tabeller som viser hvilke steder man skal innom — så det er mulig å finne ut omtrent hvor etappene skal gå. For meg er det frustrerende. Siden oktober har jeg hatt oversikt over start- og målbyer, men ikke hvilke steder de skal innom underveis, ut over det man kan se på oversiktskartet over hele touren. Derfor må planlegging og valg av viner til Tour de France ofte starte ganske sent. Til Giro d’Italia kan jeg starte i oktober året før — forutsatt at man ikke endrer etappen. Det har man gjort med 12. etappe. Det var faktisk litt tilfeldig at jeg oppdaget at det kartet jeg hadde lagt inn etter offentliggjøringen i oktober, ikke lenger stemte med det som ligger ut på Giro d’Italias nettsider. Så her måtte ting gjøres litt om. Men start- og målbyene er de samme: Barbaresco og Barolo.

Vi er i Piemonte, som betyr foten av fjellet. Det er Italias og en av verdens ledende vinregioner. Jeg skal ikke krangle med Toscana og Veneto-entusiaster, men mye bedre enn dette — det finner vi ikke, i alle fall ikke i Italia. Det er hjemstedet for mange av Italias store viner.

Navnene kan være litt forvirrende. Barbaresco er navnet på et vindistrikt, en kommune innenfor dette vindistriktet, en landsby i denne kommunen (dagens startby), og en vin fra dette distriktet. Bar­ba­resco er ikke stort. Det er ca 700 hek­tar klas­si­fi­sert område. Det er omtrent det dob­belte av Bygdøy. Nå snak­ker vi rik­tig­nok om hek­tar vin­mark, og ikke tota­l­area­let i Bar­ba­resco. Men vin­mar­kene til­sva­rer omtrent det dob­belte av Bygdøy. Like­vel er områ­det delt mel­lom fire kom­mu­ner. Det er 440 pro­du­sen­ter, i betyd­nin­gen de som dyr­ker druer. Det er ikke nød­ven­dig­vis alle som pro­du­se­rer vin selv.

Tar vi med et større område, blir det Langhe, som omfatter både Barbaresco, Barolo og en del mer.

8884990416Den som vil ha detal­jer om vin­om­rå­dene i Langhe kan forsøke å anskaffe “A Wine Atlas of the Langhe”. Jeg sier forsøke å anskaffe. Boken har vært utsolgt i noen år. Heldigvis kjøpte jeg den mens den ennå var i vanlig salg. Den ser ut til å være ganske ettertraktet i bruktmarkedet. Amazon UK kan tilby den fra £228 og oppover, og så mye synes i alle fall ikke jeg at boken er verdt. Til å kalles et vinatlas synes jeg også at den burde hatt bedre kart enn den faktisk har.

9788275475136Men vi behøver ikke dra over Nordsjøen etter vin(litteratur). Boken “Piemonte” av Merete Bø og Ole Martin Alfsen dekker området på en utmerket måte, og sikkert mer enn detaljert nok for de fleste.

Men tilbake til vinen. Barbaresco (og Barolo) lages på druen Nebbiolo, som visstnok er avledet av ordet for tåke: Nebbio. Nebbiolo er en ganske liten blå drue, med ganske tykt skall. Den modner sent, noe som gjør nebbiolodyrkerne utsatt for mye vær. Den regnes for en vanskelig drue å dyrke, og den gir best vin når den dyrkes 250-300 over havet, gjerne i sydvendte skråninger. Det er en vin med kraftig syre og markerte tanniner. Det gir viner som tåler å lagres, og som bør lagres. Viner laget av Nebbiolo har gjerne en duft av blant annet kirsebær, plommer, fioler, kanskje litt tjære og lakris.

Man kan lett bli litt lurt når man smaker en Nebbiolo-basert vin. Det er gjerne ganske lys, og da får man gjerne forventninger om en relativt lett vin. Men det får man ikke.

Det sies gjerne at Barolo er kongen av Piemonte, mens Barbaresco er dronningen. Det er også vanlig å si at Barolo er ganske maskulin i stilen, Barbaresco mer feminin.

Barbaresco-viner fra kommunen Barbaresco, hvor dagens etappe starter, har gjerne hatt høyest prestisje. En av de mest kjente produsentene i Barbaresco er Gaja. Angelo Gaja er også en av de markerte produsentene i Barbaresco. Han har alltid vært villig til å eksperimentere, og har blant annet plantet både Cabernet Sauvignon og Cardonnay. De har laget en vin på Cabernet Sauvignon som het “Darmagi”, som betyr “synd” på italiensk, og skal være det faren sa da Angelo Gaja plantet denne druen. Jeg kjøpte den for en del år siden, og husker den som en utmerket vin — selv om jeg ikke husker detaljer. I dag mener han at Nebbiolo gir den beste vinen i dette området. Han skal ha sagt dette om Cabernet Sauvignon og Nebbiolo, her sitert etter “Piemonte” av Merete Bø og Ole Martin Alfsen:

“Folk spør alltid om hva jeg synes er forskjellen på cabernet sauvignon og nebbiolo. For meg er det John Wayne og Marcello Mastroanni. John er dominerende og flott, enkel å forstå og man blir lett fan — men han er kjedelig i lengden. Marcello sitter i hjørnet, er ironisk og sarkastisk, en lukket bok. Han belyser kvinnene ved siden av seg, dominerer aldri. Det er for meg essensen i forskjellen på de to druene.”

Det er mange utmerkede produsenter av Barbaresco, og jeg kunne ha skrevet veldig mye mer. Men jeg vil nevne cooperativet Produttori del Barbaresco, som i “Ita­li­ensk vin” karakteriseres som et mønsterkooperativ. Jeg har drukket en del utmerket Barbaresco herfra.

Rytterne setter kursen mot syd, mot kommunen Tresio. Det vil føre for langt å nevne alle gode produsenter, så jeg får bare henvise til Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2014.

Litt etter å ha passert landsbyen Treiso er vi ute av Barbaresco. Vi er her i det geografisk sett langt mer omfattende vindistriktet Langhe. Noen av de mer interessante vinene herfra, kan ha klassifikasjonen Langhe Rosso, altså en rødvin fra Langhe. Regelverket er gjerne strengere for klassifikasjoner høyere opp i hierarkiet, slik at det er mer rom for å eksperimentee med andre druesorter, blandinger m.m., om man holder seg i en lavere klassifisering.

Vi er innom andre vinområder også, bl.a Alba. Men vi får la dette ligge, og sette kursen for Barolo. Barolo er en kraftig vin som kan virke voldsom. Det er ikke den mest lettdrikkelige vinen, så det er ikke alle som liker den. Men den vinner ved nærmere bekjentskap.

Om jeg klarer å sammenligne vinkart og girokart riktig, kommer vi først inn i kommunen Castiglione Falletto. Vinene herfra er ofte kraftige og bruker lang tid på å modne. I “Ita­li­ensk vin” fremheves produsentene Azelia, Brovia, Cacalotto, Paolo Scavino, Terre del Barolo og Vietti fra denne kommunen.

Vi kommer så inn i Barolo, som er det historiske kjerneområdet for Barolo. Huset Marchesi di Barolo er eldste produsent, men leverer ikke så høy kvalitet i dag.

Piemonte kan by på mye mer vin enn dette. Men etter en kort og innholdsrik etappe lar vi de ligge til en annen gang.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.