I vini del Giro d’Italia 2014 — 15. etappe: Valdengo – Plan di Montecampione

Gir0_2014_15xN1Jeg hadde ikke ventet at Rigoberto Uran skulle vinne tempoetappen, lagt mindre at han skulle vinne med så mye at han kapret den rosa trøyen fra Cadel Evans. Etappen de skal sykle i dag ender nok enten med en massespurt eller med at et brudd klarer å holde til mål. Jeg tror ikke Rigoberto Uran eller Cadel Evans klarer å ta noe tid på hverandre på den etappen. Etter det gjenstår det seks fjelletapper, og det blir neppe lett å ta tid fra Rigoberto Uran der. Når han slo Cadel Evans på en vanlig tempo, blir han neppe lett å slå i en bakketempo når den kommer. Paris-Roubaix kalles for “helvete i nord”, men den betengelsen kan også passe ganske godt på den avsluttende delen av Giro d’Italia.

Vi har kommet fram til 15. etappe, som går fra Valdengo til Plan di Montecampione.

Giro_2014_1515. etappe starter omtrent der den 14. endte, i Piemonte. Men vi kommer raskt over i Lombardia.

Lombardia er et av Italias tettest befolkede områder, ikke minst på grunn av storbyen Milano og områdene rundt denne. Vinproduksjonen er ikke veldig stor, og det meste av den lokale vinen konsumeres i området — ikke minst i Milano. Mange av vinene er lite kjent utenfor regionen. Milano er Italias økonomiske senter, og er ved siden av Torino den viktigste industribyen. I landbruket dominerer kornproduksjon og kveg, i liten grad vinproduksjon.

I dag må vi vente til vi er omtrent i mål før vi begynner å lete etter vin. Egentlig må vi vel “trille” litt forbi mål også. Det første området vi kommer inn i, i nærheten av Bergamo, er Valclaepio. Her produseres rødvin på cabernet sauvignon og merlot. Det er den typiske Bordeaux-blandingen, og en blanding som brukes i svært mange områder i de fleste deler av den vinproduserende verden. Den fremheves ikke som spesielt interessant, så jeg ville nok ikke gjort store anstrengelser for å få tak i den.

Hvitvin produseres på chardonnay, pinot bianco og pinot grigio. Også dette er druer som brukes mange steder, og jeg har ikke sett at noen fremhever at de skal gi et særlig godt resultat her.

Et søk hos Vinmonopolet etter Valclaepio ga ingen treff. Så den får vente til en gang man er i området.

Det produseres også en søt passito på Moscato, som kan selges under betegnelsen Moscato di Sanzo. Produksjonen er liten, og heller ikke den finner jeg hos Vinmonopolet.

Herfra dreier syklistene mot nord-øst. Skal vi navigere etter vinen, bør vi heller dreie mot syd-øst. Vi kommer da inn i et område med to geografisk overlappende vinområder: Franciacorta og Curtefranca. Franciacorta er for musserende viner, Curtefranca for rødviner og hvitviner.

Franciacorta er Italias beste musserende vin. Prosecco har blitt en motevin. Men prøv Franciacorta til en avveksling. Fanciacorta har en lang tradisjon for produksjon av kvalitetsvin. Men den musserende vinen er av relativt ny dato. Ønologen Franco Zilani overtalte på midten av 1950-tallet eieren av vinhuset Berlucchi til å satse på musserende vin etter de sammen prinsippene som i Champagne, og suksessen lot ikke vente på seg. Franciacorta lages på druene Pinot nero (som er den italienske betegnelsen på Pinot noir), chardonnay og pinot bianco. To av de tre druesortene, Pinot noir og Chardonnay, er blant de druene som brukes til champagne.

Jeg har nevnt Franciacorta i forbifarten noen ganger tidligere under årets giro, blant annet som forslag til vin på 17. mai. Jeg har også nevnt at Christer Berens kal­ler den “Ver­dens nest­beste «Champagne»”. Jeg vil ikke bruke betegnelsen “champagne” på annet enn det som er champagne, altså musserende vin produsert i Champagne etter reglene for produksjon av denne.

Jeg mener at ingen annen musserende vin kommer opp mot en god champagne. Men man betaler en del ekstra for navnet når man kjøper champagne. Og det kan være store forskjeller mellom champagner, skjønt de som selges i Norge gjennomgående har høy kvalitet. Kvaliteten kan nok variere mer for champagne produsert av kooperativer for diverse supermarkedkjeder m.m. Så man kan ikke si at champagne alltid er best. En god Franciacorta er en god utfordrer til en relativt enkel champagne. Gi den en sjanse! Noen gode produsenter er Ca’del Bosco, Bellavista og Contadi Castaldi. De er alle representert hos Vinomopolet.

Curtefranca var det gamle navnet på området. Stille viner fra området ble en stund solgt under betegnelsen Terre di Franciacorta. Men for å unngå navneforvirring, gikk man over til navnet Curtefranca.

Noen ord om produksjon av musserende vin. Vinen gjærer to ganger, andre gang slik at den CO2 som produseres i gjæringsprosessen ikke slipper unna, men blir værende i vinen. Men mener at det hele startet med at kjølig vær om høsten stanset gjæringen, og at mange viner ikke var utgjæret da de ble tappet på flasker. Da våren kom, begynte disse vinene å gjære igjen — til stor frustrasjon for produsentene. Man hadde eksploderende flasker, ikke en vin med gode bobler. Etter hvert lærte man seg å kontrollere prosessen. Flere steder gjør krav på å være det første stedet hvor man startet med slik produksjon. Den eldste dokumenterte produksjonen er i Limoux i Syd-Frankrike, hvor det er dokumentert slik vinproduksjon i 1543.

Den tradisjonelle metoden, som brukes ved produksjon av champagne, av crêmant (betegnelse på franske musserende viner laget med tradisjonell metode andre steder enn i Champagne), den spanske Cava og altså Franciacorta, går ut på at ettergjæringen skjer på flaske. En stille vin tappes på flasker, tilsettes litt druemost og andregangsgjæringen kan begynne. I Champagne kan denne vinen ha ligget lenge på bunnfallet fra førstegangsgjæringen. Man blander gjerne viner fra flere årganger, derfor selges det meste av champagnen uten årgangsangivelse.

Nå har man kontroll på prosessen og bruker solide og godt korkede flasker, så eksploderende flasker er ikke lenger noe problem. Flaskene vendes sakte slik at de til slutt står med halsen ned for at bunnfallet skal samle seg i halsen. Dette fjernes før vinene korkes og gjøres klare for salg.

Druer dyrket langt mot nord, i områder på grensen av hvor det er mulig å dyrke vin, gir gjerne ganske høy syre. Av denne grunn har franciacorta gjerne noe mindre syre og litt mer søtlige fruktaromaer enn champagne.

For at en vin skal kunne selges under betegnelsen Franciacorta DOCG skal selvfølgelig alle druene være dyrket i dette området. Etterspørselen ble etter hvert så stor at det ikke var tilstrekkelig med lokale druer. Berlucchi startet derfor med å kjøpe druer fra andre nærliggende områder. Men slik vin kan selvsagt ikke selges med DOCG-betegnelsen.

Den andre produksjonsmåten for musserende vin er at ettergjæringen skjer på trykktank. Prosecco og en del annen rimelig musserende vin produseres på denne måten. Det er også verdt å nevne at Prosecco har lavere trykk enn det som er vanlig for musserende vin. Prosecco har tre atmosfærers trykk, mens det vanlige i annen musserende vin er seks atmosfærer — om min hukommelse stemmer.

Prosecco er en utmerket kosevin, og jeg har hatt noen hyggelige stunder med et glass prosecco eller fler (tror det blir prosecci i flertall) på cafeer i Venezia. Men gi Franciacorta en sjanse.

Milano er Italias store moteby. Men moter er ikke mitt felt, så jeg skal ikke kommentere dette noe mer. Men Milano er også en musikkby, med et av verdens mest kjente operahus, La Scala. Det var direktøren på La Scala som en gang våget å satse på den da ukjente komponister Giuseppe Verdi, og som klarte å lede ham gjennom personlige kriser hvor han var fast bestemt på ikke å komponere musikk, og fikk ham til å komponere mer.

Da vi var i Milano i 2001 oppdaget Siv og Karen en interessant kø, mens jeg var på et møte. Det var kø for å kjøpe billetter til dagens forestilling på La Scala, og de fikk tak i billetter til Verdis “Il Trovatore”. Så da ble det operakveld på La Scala for oss. Jeg tar med et opptak av “Il Trovatore” fra La Scala. Men det var nok ikke den oppsetningen vi så.

For de som er eller har vært interessert i motorsport, er Monza, som rytterne passerer omtrent halvveis, et kjent navn. Her har Italias Grand Prix i Formel 1 blitt arrangert siden starten . Banen hadde en ovalbane med doserte svinger, i tillegg til en mer normal bane. Det er en bane som gir stor hastighet, og man sluttet å bruke ovalbanen fordi farten og risikoen ble for høy. Den svenske Formel-1 kjøreren Ronnie Peterson døde etter en ulykke på Monza-banen i 1978.

Etter denne etappen er det hviledag. Også her ligger vi to dager foran syklistene, slik at det ikke blir noen ny vinblogg før søndag.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly