I vini del Giro d’Italia 2014 — 17. etappe: Sarnonico – Vittorio Veneto

Giro_2014_NE17Så ble det vel omtrent som ventet: Sammenlagtkandidatene voktet på hverandre, og en som ikke representerte noen trussel i sammendraget kunne gå for etappeseier. I dag har rytterne sin siste og sikkert meget velkomne hviledag.

Vi har kommet til 17. etappe går fra Sarnonico til Vittorio Veneto. Dette er årets nestsiste flate etappe. For sammenlagtkandidatene vil dette være en slags transportetappe hvor man vil være opptatt av å vokte på hverandre slik at ingen skal kunne ta noe tid på de andre. For disse og lagene deres er det viktig å ha krefter igjen til de siste fjellene. Det kan være en mulighet for sprintere som har “overlevd” 16. etappe. Men det er en etappe som virker såpass småkupert at det også bør være muligheter for at et brudd skal kunne holde inn. Vi får igjen håpe at Edvald Boasson Hagen har dagen.

Sammenlagtkandidatene har nok lært fra 13. etappe i Tour de France 2006 at de ikke må være alt for avslappet i forhold til tilsynelatende ufalrige ryttere i brudd. Da fikk Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt omtrent 30 minutters forsprang, Óscar Pereiro Sío overtok den gule ledertrøyen og endte som en overraskende vinner av Touren det året. Men de vil vel ikke være veldig opptatt av å kjøre inn et brudd, så lenge de ikke får alt for mye tid.

T17-18Etappen starter i Trentino Alto Adige og ender i Veneto. Vi starter i Trentino, som er det sydlige vinområdet. Vi kan starte med det mest omfattende området, som er Tretino DOC. Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for dette er Trentino DOC og flere andre under­om­rå­der som vi skal komme tilbake til.

Innen­for Tren­tino kan man skille mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bianco, Rosato (Kret­zer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men pro­duk­sjons­om­rå­det er bare 6 ha. Til 14. etappe skrev jeg at pro­du­skjons­om­rå­det for Pine­rolese Ramie er 3 ha, og at det omtrent til­sva­rer Nisse­ber­get. Pro­duk­sjons­om­rå­det for Tren­tino Vin Santo er dob­belt så stort. Men det dob­belte av vel­dig lite er fort­satt vel­dig lite. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kate­go­rien Tren­tino + type­be­teg­nelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å legge større vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Letari.

Vi tar også med områ­det Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­rende. Det siste områ­det er Teroldego Rota­li­ano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og like­gyl­dige, til kraf­tige, kon­sen­trerte og mørke. Fora­dori ser ut til å være den ledende pro­du­sen­ten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskri­ver den på denne måten (jeg site­rer fra den norske utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engelske utga­ven er tilgjengelig):

… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­tino, som for tiden er det dis­trik­tet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­nene får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt barrique-lagring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dybde. Laget på denne måten behol­der den all sin ita­li­enske, bitre kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plomme og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balanse, selv om den er høy (dette er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Trento DOC er litt mindre, men stort sett over­lap­pende med Tren­tino DOC. Her pro­du­se­res en av Ita­lias beste mus­se­rende viner med “metodo clas­sico”, altså i samme type pro­sess som Champagne. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på denne måten kom­mer fra dette områ­det. Der­med må åpnin­gen på denne etap­pen bli en mus­se­rende vin fra Trento.

Det er til­latt å bruke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre dru­ene som benyt­tes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I prak­sis domi­ne­rer Chardonnay.

Huset Fer­rari har vært sen­tral i utvik­lin­gen av denne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, hadde blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champagne, og hadde åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Jeg håper dette huset har mer slekt­skap med bil­pro­du­sen­ten enn med dop­le­gen Ferrari.

Etappen avsluttes i Veneto, som er et av de store vinområdene i Italia, kjent for Prosecco, hvitvinen Soave og rødvinene Valpolicella og ikke minst Valpolicella Amarone. Vi holder oss ganske langt nord, og nord for de mest kjente vinområdene. Men vi kommer inn i området for Prosecco.

Prosecco, som er Vene­tos mest kjente mus­se­rende vin. Jeg har vært innom denne noen ganger tidligere i årets Giro. Den beste kom­mer fra Conegliano-Valdobbiadene, som er det første området syklsitene kommer inn i. Om jeg har forstått det rett, kommer vi inn i dette området der det er en spurt.

Prosecco er laget på druen Prosecco, så slik sett er det ganske enkelt. Det er en drue med duft av epler, pærer og bloms­ter. Den har et høyt syre­inn­hold, som gjør den godt egnet for pro­duk­sjon av mus­se­rende vin. Det lages også en stille vin på Prosecco, men den har jeg aldri smakt.

Prosecco har et trykk på tre atmo­sfæ­rer, som er halv­par­ten at det tryk­ket det van­lig­vis er i en mus­se­rende vin. Prosecco er ikke en av de store mus­se­rende vinene, og er etter min mening ikke en vin for de store anledninger. Men skal man noe friskt å drikke en varm dag, eller en aperitif, er Prosecco utmer­ket. Jeg har druk­ket en del Prosecco på utecaféer i Vene­zia, og har mange gode min­ner knyt­tet til den vinen.

Colli di Coneg­li­ano er et område som omslut­ter hele Conegliano-Valdobbiadene og går litt ut over dette. Dagens målby, Vittorio Veneto, ligger i dette området. Dette er en DOC for viner som ikke er laget på Prosecco. Her bru­kes en del lokale drue­ty­per som Inc­rocio Man­zoni (både rød og hvit) og Marze­mino. Det lages også noen spen­nende passitovi­ner. Dette er inter­es­sante viner som det er verdt å smake på.

Litt len­ger mot syd­vest skal vi innom områ­det Mon­tello e Colli Aso­lani, som egent­lig er to områ­der: Mon­tello og Colli. Prosecco fra dette områ­det er skilt ut som en egen DOCG: Colli Aso­lani Prosecco DOCG eller bare Asole Prosecco DOCG. I områ­det dyr­kes mest Prosecco og Mer­lot. Vinene er på det jevne.

Nok en gang sliter jeg litt med at kartene over etappen og vinområdene ikke er presise nok. Det er mulig at rytterne også svinger innom Piave før de dreier nordover mot målbyen. Piave er et stort og flatt område i del­taet til elven Piave. Det er et frukt­bart område, og et av vin­pro­duk­sjo­nens para­dok­ser er at frukt­bare områ­der ikke er de beste for vin­dyr­king. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette områ­det gjør nett­opp frukt­bar­he­ten at det kre­ves en bety­de­lig inn­sats for å holde pro­duk­sjo­nen nede og kva­li­te­ten oppe.

Det er 12 ulike viner som pro­du­se­res innen­for Piave DOC. De fleste er end­rue­vi­ner, hvor det kre­ves at minst 95% er den angitte drue­ty­pen. Mer­lot er den mest van­lige druen.

I områ­det dyr­kes også druen Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Ita­lia. I Ita­li­ensk vin skri­ver de at viner basert på denne druen er “de mor­somste”, og begrun­ner dette med at den skil­ler seg ut fra den grå masse av “kor­rekte viner” på grunn av dru­ens egen­art. Oz Clarke er mindre begeist­ret og beskri­ver den som en meget tan­nin­rik og svært syr­lig drue. Den gir, fort­satt i følge Oz Clarke, grove viner som mang­ler sjar­men til mange av de andre syr­lige vinene i denne regio­nen. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanotte er en vin laget på Raboso, men hvor en del av dru­ene har vært tør­ket. Dette er den mest inter­es­sante vinen, i følge Ita­li­ensk vin.

I vini del Giro d’Italia 2014

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly