Påby 1,5 m minsteavstand ved forbikjøring av syklister

WCRW_6903_DxO_rawNår man kjører langs franske landeveier, kan man observere skiltet til høyre: Vi deler veien, hold en avstand på 1,5m når du kjører forbi en syklist.

Jeg sykler (og kjører) en del i Frankrike, men har ikke satt meg inn i detaljer i franske trafikkregler. Som syklist opplever jeg en langt bedre tilrettelegging enn i Norge. Når det gjelder trafikkregler er manglende kunnskap på en del områder ikke noe problem, f.eks. om vikeplikt, ut over den allminnelige høyreregelen. Det er i praksis alltid skiltet, og da forholder jeg meg til skiltingen, ikke til generelle trafikkregler.

WSkilt_2_feetPå nettet har jeg funnet andre, tilsvarende skilt fra andre land. Jeg er ikke sikker på hvor skiltet til venstre kommer fra. Det er åpenbart fra et engelskspåklig land. Jeg vil tro at det er fra USA. Det er bare i USA man kan finne på å legge til “It’s the law”. Mange av oss har vokst opp med fordommen om at Tyskland er kariktaturen på et regelstyrt land, med “Ordnung muss sein”. Men min erfaring er at USA er det landet som er mest preget av paragrafrytteri, og det eneste landet hvor jeg har sett at “It’s the Law” er tilstrekkelig som begrunnelse for et påbud eller forbud.

Tre fot er bare litt over 90 cm, som jeg mener er for lite. Det burde vært fem fot, altså tilsvarende 1,5 m.

Først er det grunn til å minne om grunn­re­ge­len for tra­fikk i veg­tra­fikk­lo­ven § 3.

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­vende og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des skade og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller forstyrret.”

Denne gjel­der for alle tra­fikkan­ter: Bilis­ter, fot­gjen­gere og selv­føl­ge­lig syklister.

Statens vegvesen tolker i Håndbok 060 – trafikkreglene med kommentarer, denne slik at man bl.a. skal holde tiltrekkelig avstand ved forbikjøring av syklister.

I Hånd­bo­ken står det dette på s 59 om dette:

Det føl­ger av grunn­reg­lene i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 at det skal
hol­des trygg avstand i side­ret­nin­gen til det kjøre­tøyet som
blir forbikjørt.

Ved forbi­kjø­ring av syk­lende er det vik­tig at denne får sær­lig
god plass. En syk­kel lar seg ikke styre helt pre­sist.
Dess­uten vil luft­pres­set fra forbi­kjø­rende lett bringe syk­ke­len
ut av balanse. Halv­an­nen meter bør nor­malt være minste
avstand. Kan den syk­lende ikke få trygg plass, må forbi­kjø­rin­gen
utsettes.”

Alle som sykler vet at det syndes mye mot dette. Dessverre er ikke Vegvesenets anbefaling om 1,5 m avstand nedfelt i trafikkreglene.

Det syndes også mye mot, sperrelinje. I skilt­for­skrif­ten står det om 1004 sperrelinje:

Lin­jen skil­ler kjøre­felt.
Det må ikke kjø­res på eller over sperre­linje, eller til venstre for gul sperrelinje.”

Dette gjelder selvsagt også når man skal forbi syklister. Mange bilister synes å mene at det ikke er så farlig med sperrelinje når de skal forbi syklister. Det er sikkert en del av disse bilistene som gjerne klager over at syklister ikke følger trafikkreglene. Her er et av Morten How Lodes mange videoopptak av uforsvarlige og ulovlige forbikjøringer av syklist:

Slike videoopptak er det mange av.

For rundt tre år siden, 18. mai 2011, fremmet stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Laila Dåvøy og Line Henriette Hjemdal et forslag i Stortinget i fem punkter som skulle bidra til å gi bedre forhold for syklister. De fem punktene var:

  • “1. Stortinget ber regjeringen øke den statlige satsingen på informasjonsarbeid og holdningskampanjer for å skape bedre samspill mellom trafikantgruppene.
  • 2. Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.
  • 3. Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur.
  • 4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring av trafikkreglene slik at syklister får bedre sikkerhet og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister tas inn i trafikkreglene.
  • 5. Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.”

Det kan sies en god del om alle de fem punktene. Her skal jeg holde meg til punkt 4. Hele forslaget ble nedstemt i Stortinget.

Samferdselsdepartementet kom med bl.a. følgende bemerkninger til forslaget i brev til Stortinget 1. juni 2011:

“Samferdselsdepartementet mener det er lite hensiktsmessig å gå fra mer skjønnsmessige bestemmelser, som i dag finnes i Sverige, Danmark og Norge, til å angi en eksakt bestemmelse. Bakgrunnen for dette er bl.a. følgende:’

  • 1. Det bør være nok med de bestemmelsene som allerede finnes i vegtrafikkloven § 3 og trafikkreglene § 12 nr. 3.
  • 2. Avstanden vil måtte kunne være forskjellig avhengig av hastighet ved forbikjøring og/eller hvilket kjøretøy det kjøres forbi med, samt motorvognførerens vurderinger av om den syklende ser ut til å kunne ha kontroll med sykkelen.
  • 3. En 1,5 meters-regel vil ikke være praktisk sett i forhold til der det er anlagt sykkel- felt ved siden av vanlig kjørefelt, kollektivfelt eller sambruksfelt. I slike tilfeller måtte de som kjører i slike felt bytte kjørefelt, evt. måtte over i motgående kjørefelt, for å kunne passere syklende med 1,5 meters avstand.
  • 4. En 1,5 meters-regel vil derfor kunne være vanskelig å håndheve, og det må fortsatt være opp til politiet å håndheve ut fra skjønn om forbikjøringen er til fare eller sjenanse for den syklende.

På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å sette i gang noe arbeid med å innføre en 1,5 meters-regel.”

Merk dere departementets pkt 3:

“3. En 1,5 meters-regel vil ikke være praktisk sett i forhold til der det er anlagt sykkel- felt ved siden av vanlig kjørefelt, kollektivfelt eller sambruksfelt. I slike tilfeller måtte de som kjører i slike felt bytte kjørefelt, evt. måtte over i motgående kjørefelt, for å kunne passere syklende med 1,5 meters avstand.”

Vi kan så gå tilbake til begrunnelsen for Statens vegvesens anbefaling i håndboken:

“Ved forbi­kjø­ring av syk­lende er det vik­tig at denne får sær­lig
god plass. En syk­kel lar seg ikke styre helt pre­sist.
Dess­uten vil luft­pres­set fra forbi­kjø­rende lett bringe syk­ke­len
ut av balanse. Halv­an­nen meter bør nor­malt være minste
avstand.”

Det sitter åpenbart noen personer som neppe har forsøkt å sykle i sykkelfeltene i Kirkeveien, eller i dag i Bjørvika, som synes å leve i den absurde misforståelse at en malt stripe i asfalten gjør at luftpresset fra forbikjørende likevel ikke påvirker den syklisten som blir forbikjørt. De kunne like gjerne ha sagt at de baserer seg på at Julenissen og Snåsamannen skal sikre at det ikke blir noe problem her. Samferdselsdepartentet mener åpenbart at syklisten på dette bildet, som av åpenbare grunner valgte å sykle på fortauet, hadde vært helt trygg og upåvirket av den passerende bussen, om hun hadde valgt å sykle i det alt for smale sykkelfeltet. Den hvite stripen i asfalten gir etter samferdselsdepartementets vurdering et usynlig skjold mellom syklisten og den passerende bussen.

WIMG_3270_DxODet er bare ett svar på Samferdselsdepartementets meningsløse tåkeprat, som Arbeiderpartiet og SV ga sin tilslutning: De sykkelfelt som bygges er alt for smale! Det burde være en selvfølge at sykkelfelt er så brede at når man sykler i disse, og biler og busser passerer i kjørefelt utenfor, da holder de forsvarlig avstand! 2,5 meter bør være minstebredden, fortrinnsvis med fysisk skille mot kjørefeltet — omtrent slik det er Danmark. Dere satt i regjering i åtte år, gjorde ikke en dritt for å forbedre forholdene, og stemte mot da en mulighet bød seg!

Så var det dette med håndhevelse. Jeg minner om det Samferdselsdepartementet krev i sitt brev 1. juni 2011:

“4. En 1,5 meters-regel vil der­for kunne være vans­ke­lig å hånd­heve, og det må fort­satt være opp til poli­tiet å hånd­heve ut fra skjønn om forbi­kjø­rin­gen er til fare eller sje­nanse for den syklende.”

Når kunne man sist lese noe dummere fra et departement? Politiet må utøve skjønn om de gidder å håndheve (som de i praksis ikke gjør). Da innbiller folkene i Samferdselsdepartementet seg at det er lettere å håndheve dette med utgangspunkt i trafikkens “Kardemommelov”,  veg­tra­fikk­lo­ven § 3.

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­vende og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des skade og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller forstyrret.”

Speisifiserer man at man skal holde en avstand på minst 1,5 meter, da skal det altså etter Samferdselsdepartementets vurdering bli vanskeligere å utøve det nødvendige skjønn i praktiseringen, enn når man bare baserer seg på at man skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende?

Slik Samferdselsdepartementet mener er det enkleste, innebærer skjønn på to nivåer. Først er det et rent regelskjønn, hvor spørsmålet er hva som skal regnes som “hensynsfullt” og “aktpågivende”. Deretter er det et skjønn ved vurderingen av den faktiske situasjonen og den konkrete regelanvendelsen: Opptrådte bilist A i samsvar med regelen?

Om man passerer en syklist i 0,75 m avstand, da går det selvsagt an å argumentere for at man likevel kjørte hensynsfullt og var aktpågivende, akkurat som det går an å argumentere for at man ikke er alkoholpåvirket med 0,5 promille. Men det går ikke an å argumentere for at man holdt en avstand på minst 1,5 meter. Vi er ganske mange som sykler med videokamera, og vi kan dokumentere mange forbikjøringer hvor avstanden åpenbart er mindre enn 1,5 meter. Vi kan også dokumentere mange forbikjøringer hvor bilisten åpenbart ikke ferdes hensynsfullt eller er aktpågivende.

Jeg vil anbefale de som har forfattet dette idiotsvaret fra Samferdselsdepartementet om å anvende det samme resonnementet på fart. Man kunne selvfølgelig nøye seg med vegtrafikkloven § 3 her også. Men vi har en egen bestemmelse om fart i Vegtrafikkloven § 6. Dennes første ledd lyder:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Hvorfor driver dere og tuller med fartsgrenser? Slik dere tenker, da må en slik regel være mer enn nok. Fastsatte grenser gjør det bare vanskeligere å praktisere. Det blir sikkert tilsvarende med promillegrenser. Vegtrafikkloven § 22 første ledd, lyder:

“Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.”

Hva skal vi med farts- og promillegrenser? Politiet kan utøve det nødvendige skjønn i håndhevelsen. Det er selvsagt idiotisk, men ikke det spor dummere enn det Samferdselsdepartementet skrev om avstand til syklister.

Byråkratene i Samferdselsdepartementet bør sendes på tre måneders obligatorisk etterutdanning: Seks timer hver dag på sykkel i sykkelfelt. Obligatorisk sykkelfeltpensum er sykkelfeltene langs Kirkeveien og Dronning Eufemias gate. Disse bør sykles hver dag, i begge retninger.

Dette fikk Arbeiderpartiets og SVs tilslutning i Stortinget. Dette var komiteflertallets standpunkt:

“Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merkar seg også forslag nr. 4 i representantforslaget om innføring av 1,5 meters-regel. Fleirtalet støttar opp om statsrådens konklusjon om ikkje å sette i gong noko arbeid med å innføre ein 1,5 meters-regel. “

Saken ble oversendt regjeringen, hvor den stort sett kokte bort i kålen.

Det var Kristelig folkepartis politikere som fremmet forslaget. SLF har før flere valg gjennomgått de ulike partienes sykkelpolitikk. KrF har i de fleste tilfeller kommet ut som det beste sykkelpartiet. I tillegg til lederen Knut Arild Hareide og de andre stortingsrepresentantene bak forslaget, er nylig avgåtte bymlijøbyråd i Bergen Filip Rygg og min venn, sykkelentusiast og kommunalråd i Trondheim, Geirmund Lykke, utmerkede sykkelpolitikere.  Nå er politikk mer enn bare sykkel. Så det er en rekke andre grunner, som jeg ikke går inn på her,  til at Kristelig folkeparti likevel ikke får min stemme.

Det må ha vært et særdeles pinlig øyeblikk for sykkelinteresserte i Arbeiderpartiet og SV at deres partier stemte mot dette forslaget. Det tar lang tid å bygge opp tillit, og den kan rives ned på et øyeblikk. All troverdighet man måtte ha hatt som sykkelvennlige partier var blåst i én komiteinnstilling, og jeg har ikke funnet noe senere som kan bidra til å rette opp dette. Vi har fått høre mange ord, ikke minst fra AP-reprsentanter i Oslo bystyre. Men politikernes ord er ikke mye verdt, særlig ikke ord fra politikere i opposisjon. De reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Til tross for fagre ord i mange sammenhenger, stemte Arbeiderpartiet og SV mot syklistene da det kom til noe som begynte å nærme seg reell politikk. Løfter i opposisjon kan ikke bygge opp igjen den tillit dere rev ned med handlinger i posisjon.

Etter åtte år i regjering er et dette som står klarest fram og viser Arbeiderpartiet og SVs manglende vilje til å satse på sykling da de var i posisjon, sammen med Jens Stoltenbergs famøse uttalelser om at det var for farlig å sykle i norske byer (som også var referert i forslaget). Jens Stoltenbergs konstateringen var kanskje grei nok. Men det var selvfølgelig ikke akseptabelt at han som statsminister først kunne si noe slikt, for så ikke å ta tak i problemet og gjøre noe med det. Derfor, Arbeiderpartiet og SV: Når dere nå er svært så høye og mørke i opposisjon, så er det ikke så mye som tyder på reell vilje til å gjøre noe når muligheten er der.

At Seterpartiet stemte mot, er mindre overraskende. Der er det veier i områder hvor folk ikke bor, unntatt akkurat i nærheten av der partilederen bor, samt fremkommelighet for traktorer som er viktig. Høyre har heller aldri fremstått som noe syklistvennlig parti i sin retorikk, så fallhøyden for Høyre er tross alt ikke like stor i denne saken.

For syklister, særlig for syklister i de større byene, må en samferdselsminister fra Seterpartiet være noe av det verste man kan ha. Jeg skal ikke si at jeg tross alt har større tillit til en samferdselsminister fra FrP. To FrP-byråder bærer et hovedansvar for manglende sykkelsatsing og den elendige tilstanden i Oslo, og det ville være nær katastrofe om noen av den typen skulle bli samferdselsminister. Men når denne samferdselsministeren heter Ketil Solvik Olsen, og er en av de få som viser at det tross alt finnes intelligent liv også i FrP, da er det bedre enn en SP-statsråd. Det er min lille hilsen nr 2 til Arbeiderpartiet og SV: Om dere igjen går til valg på et “rød-grønt”, i praksis grått, alternativ hvor SP blir med som en nisse på lasset, da får ingen av dere min stemme. En stemme til AP eller SV blir en stemme til SP.  Å holde SP utenfor regjering bør være viktig for alle bysyklister.

En Oslo-hilsen til samferdselspolitikere i SP bør være “Fuck Seterpartiet!”.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly