Les Vins du Tour de France 2014 — 4. etappe: Over til kontinentet — Le Touquet Paris Plage — Lille

TdF_2014_00_04Det blir alltid drama på åpningsetapper, også uten feilparkerte lagbusser. Det var synd at Mark Cavendish skulle velte, men jeg er enig med Dag Otto Lauritzen i at dette var selvforskyldt. Eller som Atle Kvålsvoll skriver på Twtitter;

“Denne taklingen fra Cav sin side er enkelt og greit kvalifisert til rødt kort.”

Er det noen som skal straffes for det som skjedde, er det Mark Cavendish som også tok med seg andre i velten. Han har da også selv innrømmet at det var hans egen feil. Jeg håper likevel at skaden ikke er så alvorlig at han ikke fortsetter. Simon Gerrans, som ble utsatt for taklingen, skrev dette på Twitter:

“Well I’ve had better days & I’ve certainly had a lot worse. Crashing is just part of what we do. I hope @MarkCavendish & Julien Simon are OK”

Ikke noe forsøk på å spille død for å få straffe, gult kort eller noe annet, slik det synes å være populært å gjøre blant andre for tiden.

Så er det alltid moro med Jens Voigt. Med han i klatretrøye kan vi glede oss til alle klassifiserte topper når de legger ut på andre etappe i dag. Han kommer nok til å forsvare den så lenge han kan!

Vi har kommet til kontinentet, noen vil si til Europa. En østerriksk kollega var noen år på Harvard, men nå er han på Oxford. Han sa det slik da han flyttet fra USA til England: “I have moved almost to Europe.”

Vi her nå helt nord-vest i Frankrike, i det som er den franske delen av Flanderen. Jeg vurderderte om det kunne passe med “Syklistene invaderer Normandie” eller noe lignende som overskrift. Men vi er noen mil nord for Normandie, og invasjonen i 1944 fant i hovedsak sted sør i Normandie. Vi er i Nord pas de Calais.

Fjerde etappe starter i Le Touquet og ender i Lille.

Det er i år 100 år siden utbruddet av første verdenskrig. Da årets Tour de France startet var det 100 år og en uke siden skuddene i Sarajevo, som var gnisten som fikk kruttønnen til å eksplodere. (Det var ikke årsaken til første verdenskrig, slik det het seg da jeg gikk på skole.) For Frankrike er det første verdenskrig som er la grande guerre. De hadde kanskje litt mer grunn til å være stolte av sin innsats da, enn under andre verdenskrig. Tyskland forsøkte å invadere Frankrike via Belgia, så det sto mange slag i grenseområdene mellom Belgia og Frankrike, og i områdene mellom Tyskland og Frankrike som vi kommer til senere.

Så langt jeg kjenner historien, var det mange sta generaler og andre høyere offiserer som tviholdt på sine foreldede oppfatninger. Mange liv kunne ha vært spart, om man hadde vært litt mer lærevillige og åpne for andre synspunkter. Men jeg skal ikke gå mye inn på den delen av historien.

Ved krigsutbruddet hadde Frankrike mange offiserer som hadde fått sine posisjoner som en slags æresbevisning, uten at de på noen måte var kvalifisert for å gjøre en innsats i krig. Om de fikk lønn for sine offiserstillinger, eller om det bare ga status og muligheten til å svinge seg i en flott uniform blant soisetetsdamene, vet jeg ikke. Da krigen kom, forsto man at disse måtte nøytraliseres. Mange ble beordret til tjeneste i byen Limoges, omtrent så langt fra krigshandlinger og krigsplanlegging som man kunne komme. Der kunne de ikke være til særlig nytte. Men viktigere: De kunne ikke gjøre noen særlig skade heller. Siden den gang har uttrykket être Limogée, å bli Limogert, betydd å bli forflyttet til et sted hvor intet skjer, for at man ikke skal kunne gjøre noen skade.

TdF_2014_04Vi er for langt nord til at det kan produseres vin. Så vi holder oss fortsatt til ølet. Men vi er i den delen av Frankrike som har mest interessant øl å by på, så vi skal ikke behøve å gå tørste gjennom disse etappene.

Før vi går ut etter øl, noen ord om ordet brasserie. I dag tenker de fleste på et litt uformelt spisested. Men brasserie er det franske ordet for bryggeri. Det var visstnok folk fra Alsace som etablerte brasserier i Paris, steder hvor man brygget øl og serverte en ganske ukomplisert mat. Om det var bryggerier som serverte mat, eller spisesteder som brygget øl, er jeg litt usikker på. Man kan kanskje si at brasseriene var de første bryggeripubene. Men franskmenn vil nok ikke tilgi om man tyr til et engelsk ord for å beskrive deres brasserier.

WIMG_1766_DxOTar vi en liten avstikker på ca 5 km mot syd-øst fra der den innlagte spurten er, kommer vi til Saint-Sylvestre-Cappel,  hvor vi finner La brasserie St-Sylvestre. Deres mest kjente øl er 3 Monts, som betyr tre fjell — oppkalt etter tre små høyder i nærheten, i et område som er temmelig flatt. Det er et øl man bør ha prøvd før man dør, i følge 1001 Beers You Must Try before You Die. 3 Monts er et ganske sterkt øl, 8,5%. I stil kan det minne mer om en belgisk tripel. En liten advarsel: Belgisk tripel kan være et farlig øl. Det smaker ikke så veldig kraftig, er godt og lettdrikkelig. Og sterkt. Det er et øl man lett kan komme til å drikke litt for mye av. 3 Monts er i stil mer et belgisk enn et fransk øl. Men så er vi heller ikke mer enn knapt ni km fra grensen til Belgia.

WIMG_1664_DxOLa brasserie St Sylvestre brygger også ølet Gavroche. Gavroche er gategutten i Les Miserables. Både 3 Mots og Gavroche utfordrer den tradisjonelle kategorien Bière de Garde, som vi kommer tilbake til nedenfor. Gavroche kan i stil minne om en belgisk dubbel. Det er også blant de 1001 Beers You Must Try before You Die.

HommelpapFire km etter dagens andre kategoriserte stigning, fjerdekategoristigningen Mont Noir, kommer syklistene til den lille byen Bailleul. Der finner vi bryggeriet Brasserie Ferme-Beck. Det er et gårdsbryggeri på en gård hvor det dyrkes humle. Deres hovedprodukt er ølet Hommelpap, som visstnok skal bety noe slikt som humlesaft. Jeg har ikke smakt dette, men forstår det slik at det er et blonde øl med sterkt humlepreg, og blant de 1001 Beers You Must Try before You Die.

En spesialitet i Fransk Flandern er Bière de Garde, som betyr lagret øl. Øl ble brygget i den kjølige delen av året, for å bli drukket i løpet av noen få uker. Mot slutten av bryggesesongen brygget man et øl som skulle kunne lagres, omtrent som belgisk Saison. Det modnes noen uker på gjærrestene før det tappes. Det er som regel ufiltrert og upasteurisert.

WIMG_1640_DxOEn drøy mil syd-vest for dagens målby, ligger den lille byen Bénifontaine, hvor vi finner bryggeriet Brasserie Castelain. Deres mest kjente øl er Ch’ti, som er bière de garde. Det typiske er at bryggeriene brygger øltypene blonde, ambrée og brun. Ch’ti finnes i blonde og ambrée. Blonde er omtrent tilsvarende det man i engelskspråklige land kaller pale ale. Både deres blonde og ambrée er øl man bør ha prøvd før man dør, om vi holder oss til   1001 Beers You Must Try before You Die.

Når jeg er i Frankrike bestiller jeg en del øl fra en øl-butikk (nettbutikk) som holder til i nettopp Lille, Saveur-Bière. Dessverre kan man ikke bestille for levering til Norge — eller det ville i alle fall være å be om problemer når ølet ankommer og skal fortolles inn.

Bøker om øl

184533633XJeg gir plass til en reprise om ølbøker som ikke handler om et spesielt land, og som inkluderer Frankrike.

For den som vil lære mer om øl, anbefaler jeg The World Atlas of Beer. Som navnet antyder, dekker den hele verden. Den finnes på norsk med tit­te­len “Den store ølbo­ken”. Jeg har den engelske utga­ven, og hol­der meg til den. Den norske utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det samme. Boken er flott illustrert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inneholder mye interessant lesning.

Boken er utgitt i England. Det er i Europa vi finner de interessante øl-tradisjonene. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usanske bryggerier større plass enn de fortjener, i alle fall vurdert i et internasjonalt perspektiv. Den er skrevet i samarbeid mellom en engelsk forfatter (Tim Webb) og en canadisk forfatter (Stephen Beaumont), så de klarer å beholde et internasjonalt perspektiv.

0195367138Ellers er The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nelle prioriteringene.

Det har kommet mange bøker om det man bør ha gjort, steder man bør ha besøkt, musikk man bør ha hørt, filmer man bør ha sett og selvfølgelig 1844037657øl (og vin) man bør ha smakt før man dør. Boken 1001 Beers You Must Try before You Die  er en slik, som jeg har brukt som en av flere guider til øl langs årets utgave av Tour de France.

Man kan mene hva man vil om denne typer bøker. Men noen ganger er det befriende med noen som kommer med klare anbefalinger.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly