Les Vins du Tour de France 2014 — 9. etappe: Gerardmer – Mulhouse

TdF_2014_00_09Tyskland fester grepet også i Tour de France. Så ble det bare nesten for Alexander Kristoff i får også. I dag er det ganske kupert, og neppe noen Kristoff-etappe.

Vi har kommet til 9.etappe. Det fortsetter med en del fjell i dag også, men ikke de aller hardeste.

TdF_2014_09Om forrige etappe var ganske kjedelig i et vinperspektiv, skal vi i dag gjennom et av de områdene jeg lenge har ventet på at touren skal innom: Alsace.

Alsace er også et område om som gjennom historien delt har vært en del av Tyskland, dels en del av Frankrike. Her er det en blanding av tysk og franks kultur. Vinene i Alsace minner om viner vi forbinder med Tyskland.

alsace-grand-cru-mapHolder vi oss til de klassifiserte vinområdene, utgjør disse en relativt smal stripe på østsiden av Vosges-massivet. Vinmarkene ligger i en regnskygge i le av Vosges. Fuktig luft som kommer inn fra Atlanterhavet slipper det meste av nedbøren på vestsiden av Vosges.

Jeg er glad i Riesling, og holder den for å være den beste av hvitvinsdruene — når den har fått vokse på rett sted. I Alsace utviklet man kunsten å produsere en tørr Riesling tidligere enn i Tyskland. I min ungdom drakk jeg en del halvtørr tysk hvitvin, som vel så ofte var laget på Sylvaner eller Muller-Thurgau som på Riesling. Kvalitetsvin var det ikke. Prisen betydde nok langt mer enn kvaliteten den gangen.

Jeg har drukket en del tysk vin. Fra den halvtørre hvitvinen som jeg etter en stund ble ganske lei av, til mer moderne tørr hvitvin. Men jeg innser at mine kunnskaper om den vinen ikke er så gode som de burde være. Her jeg nå sitter har jeg god tilgang til kilder om fransk vin, men har ikke tilgang til mye om tysk vin utover det jeg finner på nettet.

Paradoksalt nok er det det lave sukkerinnholdet i tyske druer som har gjort det vanskelig å produsere tørr vin. Når druene vokser så langt nord, bli de ikke like modne som sine mer sydlige artsfrender. Det er sukkeret som omdannes til alkohol under gjæringen. Når mosten har gjæret ut, er det lite eller ikke noe sukker igjen. Lite sukker i druene gir en ganske alkoholsvak vin, som er ganske typisk for tyske viner.

Alkohol har en viss søtlighet. Den smaker ikke som sukker, men den balanserer syren i vinen og bidrar til å gi vinen “kropp” og fylde. En utgjæret vin med lite alkohol vil typisk være tynn og smake surt. Det er også derfor “alkoholfri vin” stort sett er noe surt, udrikkelig skvip. Kjøp heller en av de utmerkede eplejuicene som har kommet på markedet, om du vil ha et godt, alkoholfritt alternativ.

For å kompensere for manglende alkohol, stoppet man gjæringen for å beholde noe av sukkeret i vinen, og produserte halvtørre viner. Det er her jeg merker at mine kunnskaper svikter. For jeg er ikke sikker på hvordan man stoppet denne gjæringen. Det var i alle fall ikke ved å tilsette druesprit, slik man f.eks. gjør i portvin.

Tysk vinregulering virker ganske håpløs, og er kontraproduktiv når det gjelder å få fram god vin. Man har “kvalitetsbetegnelser” som bare knytter seg til sukkerinnholdet i mosten. Det kan være høyst ulike druesorter som har vokst omtrent hvor som helst, som får samme kvalitetsbetegnelse. Så dagens offisielle kvalitetsbetegnelser på tysk vin sier omtrent ingen ting om vinens kvalitet. Men vi er i Frankrike, ikke i Tyskland, så jeg går ikke mer inn i detaljene her.

Alsace ligger lenger syd en de beste tyske vinområdene, og druene blir mer modne. Dessuten er chaptalisering, hvilket vil si å tilsette sukker i mosten, tillatt i Alsace. Det er ikke tillatt i Tyskland. Alt dette bidrar nok til at man i Alsace klarer å produsere tørre rieslingviner med tilstrekkelig alkholostyrke.

Det var ikke bare jeg som ble lei av den halvtørre tyske hvitvinen. Markedet ville ikke lenger ha den. Man har også i Tyskland gått over til å produsere tørre viner. Men det er bare de beste som får det ordentlig til, og da gjerne med druer som er “spätlese” eller “auslese”, altså druer som er høstet sent og som har mer sukker (og som tidligere gjerne betegnet søtere viner, fremstilt på tradisjonelt tysk vis).

På østsiden av Rhinen fra Alsace, på den tyske siden, ligger vinområdet Baden, og litt lenger øst Schwartzwald. Det som for meg virker litt påfallende, er at man i Baden dyrker ganske lite Riesling. Hvorfor man her, som er det varmeste vinområdet i Tyskland, dyrker så lite av den druen som gir så utmerkede resultater på den andre siden av elven, vet jeg ikke.

Det er mye jeg gjerne skulle ha visst mer om, som f.eks. geografi og geologi. Ikke en sånn quiz-geografi om høyste, laveste, største og minste osv. Men om landområder. Noe har jeg etter hvert fått med meg på mine virtuelle reiser langs sykkeletapper. Jeg gjentar det jeg har sagt mange ganger før: Det er ingen som lærer mer av disse blogginnleggene enn meg. Den øvre del av Rhinen går gjennom en riftdal, som ble skapt i de geologiske tumultene ved dannelsen av Alpene. Alpene (og Pyreneene) dannes ved at den afrikanske kontinentalplaten kolliderer med den europeiske. Afrika skyver Spania/Portugal og Italia foran seg.

Jeg er vant til å tenke på daler som de norske, som is og i noen grad vann har slipt ut av fjellet. Da blir geologien ganske lik på begge sider av dalen. Når dalen er en sprekk mellom to geologiske formasjoner, blir bildet et annet. Da kan de to sidene av dalen geologisk være ganske forskjellige. Rhondalen er også en riftdal. På østsiden er det i geologisk forstand ganske nytt fjell, som en utløper fra Alpene. mens Massif Central på vestsiden er mye eldre fjell. Om det er tilsvarende ulikheter mellom de to sidene av Rhinen, vet jeg ikke.

Uansett: For å få det beste fra Alsace, kjøp en Riesling. Riesling som har fått litt mer sol og varme i vekstperioden, som i Alsace, får gjerne et preg av eksotisk frukt, og ikke så utpreget sitrus- og eplesyrlighet som den mer nordlige rieslingen. Les Geir Salvesens Alsace-viner som gjør susen for å få noen anbefalinger. Selv vil jeg legge vinene fra Ostertag med blant anbefalingene. Her er de av Ostertags viner som er å få på vinmonopolet, både av riesling og andre druer.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly