Les Vins du Tour de France 2014 — 16. etappe: Carcassonne – Bagneres de Luchon

TdF_2014_00_16For sammenlagtkandidatene blir den etappen de skal ut på i dag nærmest å betrakte som aktiv hvile. De skal henge med feltet, bruke minst mulig krefter og unngå uhell. Sannsynligvis blir det en massespurt som de ikke kommer til å blande seg inn i, men de vil helst være i den gruppen som får samme tid. Det er spurterne og deres lag som må gjøre jobben i dag. Det er selvfølgelig lov å ønske at Alexander Kristoff skal lykkes en gang til.

Vi harkommet fram til 16. etappe, den første etappen etter hviledagen. Det blir en brutal start etter hvilen, hvor det bærer rett inn i Pyreneene, med avslutning på et høykategorifjell. Om sammenlagtkandidatene kan satse på aktiv hvile på den etappen de skal sykle i dag, så blir det ikke mye hvile etter hviledagen.

Etappen starter ved den flotte, befestede byen Carcassonne, før rytterne setter kurs mot fjellene og ender i Bagneres de Luchon.

TdF_2014_16

Carcassonne ligger omtrent der korridoren mellom Montagne Noir (den syd-vestligste delen av Massif Central) og Pyreneene er på sitt smaleste. Det er ingen tilfeldighet. Byen levde i sin tid godt på å kreve toll på alle varer som ble fraktet gjennom området, mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Det betyr også at det er et sted hvor vindene får fart. Montagne Noir og Pyreneene danner en trakt som gjør at vindene som blåser inn fra Atlanterhavet får stor fart i denne korridoren. Så her bør rytterne være forberedt på motvind eller sidevind. De bør heller ikke bli overrasket om det regner, noe det ofte gjør på den franske siden av Pyreneene.

Det er nok også slik at selv om rytterne sannsynligvis vil sykle mot vinden, sykler de fra vinen. Det produseres en del interessant vin nord, øst og syd for Carcassonne, men mot vest, hvor vi skal, er det ikke mye interessant å finne.

Jeg benytter enhver anledning til å reklamere for vinområdet Limoux, like syd for der hvor denne etappen starter. Dagens ape­ri­tif må bli en Blan­quette de Limoux. Det pro­du­se­res mus­se­rende vin mange ste­der og flere ste­der hev­der at det var hos dem det begynte. Men Limoux er det ste­det som har den første doku­men­terte pro­duk­sjo­nen av mus­se­rende vin etter det som lenge ble kalt champag­ne­me­to­den, men som man nå kal­ler tra­di­sjo­nell metode eller noe til­sva­rende. Bare pro­du­sen­ter fra Champagne får kalle noe for champagne.

Det er refe­ran­ser til mus­se­rende vin fra dette områ­det i doku­men­ter fra 1531. Mun­ken DOM Per­rig­non ble født i 1638, altså over 100 år etter den eldste doku­men­terte pro­duk­sjo­nen i Limoux. Så mytene om at han fant opp denne meto­den kan ikke stemme. Han skal visst­nok ha lært tek­nik­ken i Limoux før han reiste videre til Champagne. Det er i alle fall slik de for­tel­ler his­to­rien i Limoux.

Også i Die og Gail­lac pro­du­serte de slik vin lenge før de begynte med dette i Champagne. Det for­rin­ger selv­sagt ikke champagne. Men det burde gjøre oss inter­es­sert i å prøve annen mus­se­rende vin også — og ikke bare fordi den ikke er like dyr som champagne.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vinene. Den domi­ne­rende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man velge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Mauzac er en drue som mod­ner sent. Når det blir kjø­li­gere om høs­ten avtar gjæ­rin­gen og vinen er ikke utgjæ­ret når vin­te­ren kom­mer. Om våren, etter at vinen er tap­pet på flaske, tar gjæ­rin­gen til igjen og det er dette som gir kull­syre i vin laget etter Mét­hode Ancest­rale — om jeg har opp­fat­tet det rett.

Den andre mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, druer som bru­kes i til­sva­rende viner fra mange andre ste­der. Disse kan til sam­men ikke utgjøre mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke overstige 10%.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til lokale tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay mange ste­der, ikke minst i Champagne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Men det er gren­ser for hvor tro jeg vil være mot his­to­rien. Jeg har kun fun­net Blan­quette Mét­hode Ancest­rale i halv­tørr utgave, og jeg vil ha min mus­se­rende vin tørr. Så det blir en Blan­quette de Limoux, men ikke Met­hode Ancest­rale.

Fire av de fem mus­se­rende vinene fra Languedoc-Rousillon som Vin­mono­po­let har i sine lis­ter kom­mer fra Limoux.

Det lages også stille hvit­vin i Limoux. Hoved­druen er Char­don­nay, men det bru­kes også Mauzac og Che­nin Blanc, som ellers sær­lig bru­kes i Loire.

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly