Les Vins du Tour de France 2014 — 20. etappe: Bergerac – Perigueux (tempo)

TdF_2014_00_20Mot slutten angrer jeg alltid på at jeg har valgt å legge mag to dager foran syklistene. Syklistene skal i dag ut på den siste fjelletappen. Den er noe lenger enn den de syklet i går, med to harde fjell til slutt og målgang på toppen. Fortsatt er det ikke noe som tyder på at noen kan true Nibali i sammendraget. Det ser nå også ut til at klatretrøyen ikke vil forlate skuldrene til Rafal Majka. For spurterne gjelder det igjen å bruke minst mulig krefter på å komme gjennom innenfor tidsgrensen.

Vi har kommet fram til 20. etappe. Den er, tradisjonen tro, en tempoetappe på 54 km. Den ser ut til å være ganske hard, men ganske mye opp og ned, selv om det ikke er noen store fjell som skal forseres.

For de fleste er en slik tempoetappe en gjennomkjøring, eller som Jens Voigt beskrev det for et par år siden: A semi-rest day. De som har sammenlagtambisjoner må satse. Det gjelder ikke bare de som kjemper om pallplass, men også de som f.eks. vil inn blant topp 10. Mye kan tapes og vinnes på en slik tempoetappe. På en omtrent like lang, men lagt flatere tempoetappe i 2012 skilte det ca 3 min mellom første og tiende mann. På en hardere etappe kan differansene bli større. Etter 17. etappe skiller det ca ti minutter mellom 13. og 14. plass. Dette kan endres noe på den etappen de skal sykle i dag. Men har du ti minutter å ta igjen for å avansere en plass i sammendraget, og ikek synes det spiller så veldig stor rolle om man blir nr 14 eller 17, da er det liten grunn til å satse på tempoetappen.

Noen har ambisjoner om etappeseier. Etter at Fabian Cancellara reiste hjem, er vel Tony Martin den eneste rendyrkede temposyklisten i feltet. Han vil nok gjerne ha en etappeseier og kommer til å satse, selv om han ligger nesten to timer bak Nibali i sammendraget.

Når man sykler alene, har man ikke noen nytte av hjelperyttere. Hjelperytterne har gjort jobben sin, så for dem gjelder det bare å komme gjennom. Har man ingen ambisjoner om å vinne etappen eller om god plassering sammenlagt, kan man ta det rolig. Men noen kan ha ambisjoner om å bli beste lag på Touren, og da er det resultatene til de tre beste rytterne på laget som teller. Så i alle fall tre ryttere på laget må kjøre for best mulig tid. Derfor ble ikke tempoetappen den hviledagen for Jens Voigt i 2012 som han hadde forestilt seg. Men også der: AG2R har så klar ledelse i lagkonkurransen, så om ikke mye skjer på den siste fjelletappen, betyr vel ikke det annet enn at de antatt tre beste temporytterne på AG2R kommer til å få beskjed om å kjøre for fullt, for ikke å rote bort en lagseier.

TdF_2014_20Bergerac er et interessant område. Vi er departementet Dordogne, med navn etter elven som renner gjennom området, renner sammen med Gironde litt lenger nede og renner ut i havet ved Bordeaux. Det er ganske vanlig at franske departementer har navn etter elver.

Vi befinner oss inne i landet, et stykke øst for Bordeaux. Vinene har et nært slektskap med og er i hovedsak laget på de samme druene som i Bordeaux. Men vinene fra Bergerac sies å være litt merd “bondske”, og ikke like rafinerte som vinene fra Bordeaux. Skjønt da har vi vel satt standarden ved de gode og relativt høyt klassifiserte vinene fra Bordeaux. De kan nok fint måle seg med lavere klassifiserte viner som f.eks. AOP Bordeaux.

Departementet Dordogne faller omtrent sammen med det historiske Périgord. Området var opprinnelig befolket av fire galliske stammer, og på det galliske språket betød Petrocore fire stammer. Det ble kjent som landet til Le Périgord, altså til de fire stammer. Derav navnet.

Bergerac er delt inn i ikke mindre enn 13 beskyttede AOP-områder. Noen av dem er såpass lite kjente at produsenter som ville vært kvalifisert for disse, velger å selge vinen under en annen og lavere, men mer kjent klassifisering.

Vi kan starte med tørre hvite viner. Her er det to regionale klassifikasjoner, som — om jeg har forstått det rett — kan produseres i hele området. Bergerac sec er en ganske fruktig vin som bør drikkes ung. Côtes-de-Bergerac er en rundere vin, som tåler å bli lagret. Jeg skal komme tilbake til søte hvitviner.

Bergerac rosé er en rosé som bør drikkes ung.

Jeg forbinder Bergerac mer med rødvin enn tørr hvitvin. Bergerac Rouge lages i hovedsak på Merlot og Cabernet Franc, og er en ganske lett og fruktig vin som bør drikkes ung.

Côtes-de-Bergerac er en mer strukturert vin som tåler å lagres. Den produseres i hovedsak på Cabernet Sauvignon, blandet med andre “bordaeux-druer”.

Montravel produseres på et geografisk avgrenset område (kommuneappellasjon). Den er basert på Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Det er en vin som tåler lagring.

Pécharmant er også en kommuneappellasjon. Den lages på Cabernet Sauvignon (35%), Merlot (25%), Cabernet Franc (30%) og Cot (10%). Den kan være fatlagret. Den tåler lagring.

Jeg synes imidlertid at det er noen av de søte hvitvinene som er mest interessante. Monbazillac er den mest kjente. Den produseres i et området litt syd for byen Bergerac. Den produseres i hovedsak på Semillon, men det brukes også Sauvignon blanc og muskat. Den produseres i et område hvor det ofte forekommer botrytis (“edelråte”), som perforerer drueskallet slik at mye vann fordamper. Dermed får man en most med mye sukker og konsentrert smak. Hvis man synes at Sautrenes blir for dyr, kan Monbazzilac være et utmerket, og gjerne noe rimeligere alternativ.

Det dyrkes også søte hvite viner klassifisert som Côtes-de-Bergerac-Molleux, Saussignac og Rosette. Videre to søte utgaver i Montravel, Haut-Montravel og Côtes-de-Montravel. Jeg har ikke smakt andre søte viner herfra enn Monbazillac, og kan derfor ikke si noen om de andre.

Området er ellers kjent for god mat, som trøfler, fois gras, valnøtter. kastanjer, jordbær og sopp, for å nevne noe. Jeg tar med denne episoden fra KulTour i 2012 om produksjon av fois gras:

Les vins du Tour de France 2014

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.