Olympus Stylus TG 3 – det (nesten) ideelle kameraet for geocachere (og syklister)?

Jeg holder på med mye rart. Geocaching og fotografering er to av dem. Og jeg liker å sykle. Jeg tar gjerne bilder fra cacheturer, av funn osv. Og jeg tar bilder på mine sykkelturer. Jeg har lenge sett etter et kamera som er godt egnet til denne aktiviteten, og mener å ha funnet et i Olympus Stylus TG3.

Jeg har på toppen valgt et bilde av dette kameraet i sort utførelse. Jeg mener at et kamera skal være så diskret som mulig, og har selvsagt valgt den sorte utgaven. Det var den franske fotografen Henri Cartier-Bresson som startet trenden med helt sorte kamerahus. Han satte sort tape over alle de forkrommede delene på sin Leica, nettopp for at det skulle være så diskret som mulig. Liker man å vise fram kameraet, kan man også få det i rødt.

TG3_redFørste vilkår som må være oppfylt for ethvert kamera, er at det tar gode bilder. Jeg har en Garmin Oregon 550T GPS, altså den modellen som har kamera (det var ikke et stort poeng å ha kamera i den, men det var den modellen de hadde med kart for hele Europa, som er et viktig poeng for meg). Kameraet i den er så dårlig, at det kan man i grunnen bare glemme. Jeg sluttet raskt å bruke kamerafunksjonen. Om det er forbedret i nyere modeller som 650T, vet jeg ikke.

Vi går stort sett alle rundt med mobiltelefoner som har kameraer som ikke er så verst. Det fleste mobiltelefoner med GPS kan også geotagge bilder. Telefonen din er langt bedre til dette enn min Oregon 550T. Men akkurat som jeg foretrekker en ordentlig GPS når jeg leter etter cahcer (med mobiltelefonen som supplement/back up), foretrekker jeg et ordentlig kamera for å ta bilder.

I omtale av kamerafunksjonen i mobiltelefoner har man blitt sykelig opptatt av antall megapixler, altså hvor mange billedelementer det er i bildet. Ofte er antall megapixler ganske uinteressant. Hvis du ser på bildet på en PC-skjerm i litt mer enn full HD (1200*1920), så ser du uansett ikke mer ca 2,3 megapixler. Først hvis du skal lage utsnitt og/eller (papir)kopier i stort format, begynner det å få noen særlig betydning. Fargegjengivelse, evne til å håndtere vanskelige lysforhold osv, er viktigere for billedkvaliteten enn antallet megapixler over det antall de fleste av oss ser.

Optikken betyr mye for om bildene blir gode eller ikke. Der er mobiltelefonene sjanseløse sammenlignet med et godt kamera. De holder for enkle snapshots og selfies i brukbart lys. De fleste mobiltelefoner har det som misvisende kalles “digital zoom”. Når man “zoomer inn” med dette er ikke noen ordentlig zoom, men bare en beskjæring av bildet hvor kun et lite utsnitt vises. Akkurat da kan antallet megapixler ha noe å si for resultatet, fordi det kan være tilstrekkelig antall billedelementer igjen i utsnittet.

Bildet nedenfor er tatt med kameraet i en Sony Xperia Z mobiltelefon. Den har et kamera med 13 megapixler. Det har et ganske ok kamera til å være en mobiltelefon, men det gir ikke akseptable resultater når man tøyer det til det ytterste av hva det skal kunne yte.

Bildet nedenfor viser på et vis et rådyr jeg passerte en dag jeg var på en løpetur på Bygdøy. Mobiltelefonen var det eneste kameraet jeg hadde. Rådyret holdt seg på trygg avstand, og jeg zoomet inn så godt jeg kunne. Men ikke bare “zoomet” kameraet vet å gjøre et utsnitt, det forstørret åpenbart også det utsnittet, som ga altfor dårlig oppløsning slik at bildet ble uskarpt og ubrukelig. Jeg antar at for dårlig optikk også er medvirkende til det sørgelige resultatet. Med et ordentlig kamera med brukbar opptikk, ville jeg ha fått et OK bilde. (Klikk på bildet for å se det i full oppløsning, som er 1225*1335, etter at jeg har beskåret det ytterligere.)

WDSC_0033Hvis jeg først og fremst er ute for å ta bilder, bruker jeg mitt speilreflekskamera (en Canon EOS 6D, for de som måtte være interessert). Men det betyr stort sett at jeg tar med en egen ryggsekk med kamera og noen objektiver. Den veier ca 6 kg. Det er ikke alltid at det er så praktisk.

Olympus Stylus TG 3 tar gode, eller kanskje vi skal si gode nok bilder, uten at jeg har forsøkt meg på kritisk sammenligning av billedkvaliteten mot andre kameraer. Det jeg har sett av tester sier at billedkvaliteten er er bra, men at det er andre kompaktkameraer som er bedre. Den er mer enn god nok til daglig bruk. Hvis jeg hadde vært ute etter et kompaktkamera med best mulig billedkvalitet, ville jeg sansynligvis valgt et Canon G1X Mk II. Men det mangler mye av det andre jeg liker ved Olympus Stylus TG 3 . Og det går ikke greit ned i lommen på en sykkeltrøye.

Kameraet har en zoom som tilsvarer ca 25-100 mm om vi holder oss til 35 mm kamera som referanse, altså 4x zoom. Det har også “digital zoom” i tillegg til optisk zoom. Når det i reklamen står 16x zoom, da er det basert på en kombinasjon av ordentlig (optisk) zoom og “digital zoom”. Til det er det bare å si: Glem “digital zoom”. Det er bare en beskjæring (utsnitt) av bildet, og da er det bedre å få hele bildet og heller beskjære det selv etterpå.

Her kommer et fly inn for landing på Ski flyplass, fanget inn med min Olympus Stylus TG 3.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet er alt fra en grei vidvinkel til en moderat tele, og holder til daglig bruk. Billedbrikken er 16 megapixler, altså ikke så veldig mye mer enn min Sony Xperia mobiltelefon. Om man zoomer inn for fullt, blir det likevel ikke en kraftig nok tele til å ta bilder av ville dyr som holder seg på avstand. Men hadde jeg hatt en Olympus Stylus TG 3 for hånden da jeg traff rådyrene på Bygdøy, ville nok resultatet likevel ha blitt mye bedre enn mitt mobilbilde. Man kan få både en ultravidvinkel og telefortsats til kameraet, altså et slags objektiv utenpå objektivet. Men jeg synes at noe av poenget med et kompaktkamera blir borte om man skal ta med slikt.

Min hovedinnvending mot Olympus Stylus TG 3 når det gjelder billedkvalitet, er at det ikke bruker RAW-format. Hvis det ikke sier deg noe, så har det neppe særlig betydning for deg. RAW-formatet viser bildet slik kameraet fanget det inn, uten noen komprimering eller annen bearbeiding. Særlig hvis man skal bearbeide bildet, er det å foretrekke. Olympus Stylus TG 3 lagrer bildet i .jpg-format. Det er et komprimert format. Billedfilene tar mindre plass. Men en del billedinformasjon går tapt i komprimeringen. Så resultatet blir ikke like bra. Vanligvis lagrer jeg bilder i RAW-format. Dette behandler jeg i programmet DxO, som så lager en .jpg fil. DxO bearbeider særlig mørke partier i et bilde, og får mer ut av dette. Samtidig korrigerer det for optiske feil i den optikken som har vært benyttet, og en del annet. Det er et program som kan gjøre underverker med bilder. Men det arbeider med RAW-format, og kan derfor ikke brukes på bilder tatt med Olympus Stylus TG 3.

Kameraet har en lysfølsomhet på opp til 6400 ISO. Tester jeg har sett, sier at det er helt OK opp til 1600 ISO, og brukbart opp til 3200 ISO. Over det begynner billedkvaliteten å bli ganske dårlig. Men det holder om man tar bilder når det ikke er alt for mørkt. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å presse kameraet til det ytterste i dårlig lys.

For oss som har vokst opp med analoge kameraer med film, er det interessant å merke seg at 6400 ISO er det man kunne presse en Kodak TriX sort/hvitt film til, uten at resultatet ble alt for dårlig. Ville man ha farger kunne en High Speed Ectachrome presses til 800 ISO. Så det er mye enklere å ta bilder i dårlig lys i dag, og resultatet blir mye bedre. Kameraet har også billedstabilisator, som reduserer bevegelsesuskarphet og dermed gjør det mulig å bruke lenger lukketider i dårlig lys. Jeg kunne ikke dy meg for å ta med et eksempel på hva det er mulig å få til i dårlig lys. TIMG_2354_DxOBildet til høyre er tatt med mitt Canon EOS 6D, hvor jeg for anledningen hadde satt ISO-verdien til det høyeste på det kameraet: 102.400 ISO. Det er et utsnitt gjengitt i full størrelse, som viser faktisk oppløsning osv. Det blir ikke veldig bra, men ikke alt for galt heller. Det kan brukes, om lyset virkelig er dårlig. I praksis kan man ofte klare seg med en god lommelykt for å lyse opp motivet, med en langt lavere ISO-verdi. 6400 ISO fungerer helt greit på det kameraet.

Et kamera til bruk ved geocaching bør ha GPS. Ikke for å bruke det til å navigere når vi leter etter cacher. Det kan det ikke brukes til. Men for å få bildene geotagget, slik at vi etterpå kan se hvor bildet ble tatt. Jeg pleier å ta bilder av cacher, gjerne også mine egne “spoilers” fra funn. I tillegg tar jeg bilder av multispor m.m., og da er det helt avgjørende at man vet hvor bilde ter tatt. I tillegg tar jeg andre bilder som man typisk tar når man er på tur. Bildene kan da knyttes til et kart, slik at man kan se bilder fra forskjellige steder ved å klikke på kartet. Vi slipper å lure på “hvor er dette bildet tatt?” når vi ser på dem etterpå.

Olympus Stylus TG 3 har GPS. (Det har også min Canon EOS 6D). Jeg forstår ikke hvorfor ikke alle kameraer nå kommer med innebygget GPS. Når det kan inkluderes i alle mobiltelefoner, kan det ikke være spesielt vanskelig eller dyrt å inkludere det i kameraer. Mange kameraer har funksjoner som gjør at de kan kobles til GPSen i en mobiltelefon, og så bruke data fra denne til å geotagge bildet. Men jeg synes ikke det er en fullgod løsning.

Det er også mulig å geotagge bilder manuelt, ved at man plasserer det på et kart. Flickr og mange andre billedbehandlingsprogrammer har denne funksjonen. Man kan også kopiere inn koordinatene, f.eks. ved å kopiere koordinatene fra en cache. Men det blir ganske tungvindt.

Når GPS er aktivert, står den gjerne på hele tiden, også når kameraet er slått av. Det trekker strøm, så batteritiden reduseres ganske mye om man bruker GPS, akkurat som på en mobiltelefon. Skal man spare strøm må GPSen deaktiveres når kameraet ikke er i bruk. Men da vil det trenge en del tid til lokalisering når GPS igjen aktiveres.

Jeg sørger alltid for å ha et ekstra, fulladet batteri til det kameraet jeg har med (akkurat som jeg har ekstra batteri til GPSen).

Et kamera som man alltid ønsker å ha med, bør være kompakt. Olympus Stylus TG 3 er ganske lite. For meg er det et poeng at det fint får plass i en av lommene på en sykkeltrøye (det er derfor jeg også sier at det er et godt kamera for syklister). Det er ganske tungt til å være et såpass lite kamera, noe som bekrefter inntrykket av at dette er et solid bygget kamera.

Kameraet er vanntett ned til 15 meter (og med et ekstra undervannshus vil det være vanntett ned til 40 meter). Jeg har ingen planer om å dykke med dette kameraet, og i alle fall ikke dypere enn 15 meter. Men det betyr at man ikke behøver å bekymre seg for kameraet om det skulle begynne å regne, skulle man miste det i vann er det ingen katastrofe (forutsatt at det ikke er så dypt at det synker til bunns og blir borte — men man kan få en bærerem med flyteelement som skal forhindre akkurat det). Man kan også ta med kameraet ut i vannet når man bader, uten å bekymre seg for kameraet. Jeg har noen ganger savnet et kamera som også kan brukes på den måten.

Kameraet er robust og bygget for å kunne tåle en støyt. Det skal tåle at det droppes fra ca 2 meters høyde — uten at jeg har noen planer om å teste det. Det skal også tåle et trykk på 100kg, slik at det f.eks. tåler at man tråkker på det, sykler over det eller noe tilsvarende — en egenskap jeg heller ikke har noen planer om å teste.

Kameraet har Wi-Fi. Det kan man bruke for å koble det sammen med mobiltelefon for å sende bilder via mobiltelefonen umiddelbart, og om man vil bruke mobiltelefonen som fjernkontroll. Man kan også bruke det for å overføre bilder til en PC som står i et nettverk. Men da synes jeg det er vel så greit å ta ut minnekortet, sette det i en kortleser og overføre bildene på den måten. Man kan også skrive ut bilder via en nettverksskriver. Jeg har også Wi-Fi på min Canon EOS 6D, men det er en funksjon jeg ikke har brukt ofte.

Kameraet har en rekke motivinnstillinger, som portrett, landskap, nattbilder, osv. Da justeres kontraster, fargebalanse osv for å passe til denne type motiv. De kameraene jeg har fra før, har også slike funksjoner. Men jeg har i praksis nesten aldri brukt dem. Jeg foretrekker å ta bildet i RAW-format og heller gjøre slike justeringer etterpå (DxO kan stilles inn for ulike motivtyper, så det er ikke nødvendig å gjøre det manuelt). Men siden dette kameraet ikke tar bilder i RAW-format, må jeg nok gjøre meg litt bedre kjent med disse funksjonene.

Som alle moderne kameraer, kan det også ta opp video i full HD. Men jeg har aldri vært noen videofotograf. Jeg kjøpte en gang et videokamera, som var ganske bra etter datidens standard. Men jeg har nesten aldri brukt det. Jeg kom til at man må gjøre et valg: Enten fotograferer men, eller så tar man video. Forsøker man å gjøre begge deler, blir resultatet lett at man har en del av turen på video, en annen som fotografier — og det hele henger ikke sammen. Jeg kom til at foto er det som passer meg. Men muligheten til å ta opp video er alltid kjekk å ha, så lenge det ikke betyr at man må ta med et ekstra kamera.

Et irritasjonsmoment er de har funnet på å lage sin egen variant av en USB-kontakt. Man kan bruke denne til å overføre bilder, og til å lade batteriet fra en USB-lader. Man skal se nøye på den for å oppdage at det ikke er en vanlig mini-USB. Hva som er poenget, forstår jeg ikke. I likhet med mange andre, har jeg en haug av USB-kabler. Og da lurer man på hvor det ble av akkurat denne ene som bare kan brukes til dette kameraet. Nå foretrekker jeg å lade batteriet i en ekstern lader, og å overføre bilder ved å ta ut minnekortet og sette det i en kortleser koblet til PCen. Så jeg skal nok klare meg ganske godt uten å bruke denne USB-kabelen.

Bildet nedenfor viser vanlig USB-miniplugg til venstre og Olympus’ egen plugg til høyre. Samtidig viser det at dette kameraet også tar nærbilder. Det fokuserer helt ned til 1 cm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADet er dette kameraet jeg nå pleier å ha med på geocaching og på sykkeltur, og jeg synes det er et utmerket kamera til slik bruk.

Så får vi vel også ta med prisen: 3.599 kr. I tillegg kommer minnekort, som ikke følger med, ekstra batteri som er kjekt å ha, en ekstern lader etc.