Dyre offergaver til den hellige bil: Ny E18 og ulykker

Bilen er hellig i Norge og tilbes av mange. Bilismen krever og får mange offergaver, både materielle gaver og menneskeofre. Vi starter med en av de materielle gavene: E18 Vestkorridoren fra Asker til Lysaker. En strekning på ca 10 km er kostnadsberegnet til 40 mrd. Det er 4 mrd pr kilometer, eller 4 mill pr meter. Bilismen nøyer seg ikke med små gaver.

E18_SandvikaMen det er ikke bare rene pengeverdier. 240 boliger må rives for å få plass til veien. Man liker gjerne å beskrive bilismens ofre ved forskjønnende omskrivinger. Så det heter ikke at de må rives, ei heller bruker man det litt belastede ordet ekspropriere, nei: Boligene skal innløses.  Det er vel ekpropriasjonsrettens svar på “miljøgate”. Er det spørsmål om å ekspropriere en smal stripe av en eplehage til sykkelvei eller sykkelfelt, blir det bråk og mye motstand. Men at bilen skal fram er nærmest et gudommelig bud, og at man da må ofre hus og hager for å få det til, fremstår som en slags naturlov.

Men det er ikke bare den nye veien som krever at folk må ofre sine hus. Bilistene må jo ikke hindres i byggeperioden. Så man må lage midlertidig løsning, og da må det også ofres noen hus på bilismens alter. Dette kan vi lese i Budstikka :

“Det er holdt av arealer slik at vi kan legge midlertidig seks felt utenfor ny trase som bygges. En del hus på nordsiden av E18, forbi næringsbyggene, vil bli revet for å gjøre plass til midlertidig vei.”

Jeg vet ikke om noen har sett at man har laget midlertidig sykkelvei, enn si har ekspropriert for å lage midlertidig sykkelvei når arbeid gjør eksisterende sykkelvei eller sykkelfelt ufremkommelig. Det typiske er at man bare graver opp eller sperrer uten alternative ruter, og gjerne uten at det skiltes. Denne saken viser hvor lite Statens vegvesen bryr seg om syklister. Bilistene er hellige for de som planlegger slikt, mens syklister er offerlam. WIMG_3869_DxODenne saken fra Tønsberg er desverre ganske representativ for hvordan de ansvarlige fullstendig kobler ut hjernen når de gjør et eller annet i sykkelveier.

Hele dette E18-prosjektet fremstår som meningsløst. Fra Oslos side har man holdt fast på at det ikke skal føre til økt trafikk inn til eller i Oslo. Fagetatene mener at en ny E18 vil føre til stor økning av trafikk inn mot Oslo. Men Oslos politikere vet nok en gang bedre enn fagfolk, og hører ikke på dem. Oslos byråd har vært naive nok til ikke å komme med innvendinger mot prosjektet. Man kunne like gjerne ha bedt en stille bønn til Julenissen. De tror åpenbart at alle bilene med kurs for Oslo skal stoppe på Lysaker og bli værende der. Når køene hoper seg opp der i alt for mange kjørefelt, blir det nok et press for å øke kapasiteten inn til å gjennom Oslo. Intet tyder på at Oslopolitikerne har mot og styrke til å stå i mot et slikt bilpress.

Dette E18-prosjektet er nok et eksempel på at ting går i feil rekkefølge, og at våre politikere prioriterer bil, bil og bil — selv om de ofte vil ha oss til å tro noe annet. Et langt viktigere samferdselsprosjekt vil være ny jernbanetunnel gjennom Oslo. Man kan også legge til T-banetunnel, men det betyr ikke like mye for trafikken vest for Lysaker. En økning av togkapasiteten for personer og gods vil redusere behovet for ny vei. Mener man alvor med at en større del av persontrafikken skal skje kollektivt, og mer av godset skal flyttes fra vei til bane, da bygger man ikke ut for større biltrafikk. Man må antageligvis være politiker for ikke å forstå det.

Tidsperspektivet er ny vei ferdig til 2030. Utredning om ny tunnel skal være ferdig tidlig 2015. I følge Teknisk Ukeblad ble slik tunnel beregnet til å koste 15-20 mrd, altså under halvparten av E18-vestkorridoren, med plan- og byggetid på 15-20 år, slik at den bør kunne være ferdig omtrent når ny E18 er planlagt ferdig.

Noe som kan gjennomføres langt raskere, er en høykvalitets sykkelvei fra Asker til Oslo, gjennom Oslo og videre mot nord, øst og syd. Jeg har ikke sett noen anslag på hva det vil koste, men ganske sikkert langt mindre enn luftige motorveiplaner. Men politikerne synes å ville ha oss til å tro at både kollektivutbygging og sykkelveiutbygging er avhengig av at det bygges en mostermotorvei. Det er vel like tåpelig som å tro at det ikke er mulig å bedre infrastrukturen i Oslo uten at man arrangerer et OL.

Men biltilbedende norske politikere synes igjen å ville bygge motorvei først, og utrede jernbane etc til senere anledninger — omtrent som man har gjort ved å bygge ut et Inter-City triangel av motorveier, mens man har latt jernbanen forbli på tegnebrettet.

Kø? La dem stå i kø. Den eneste måten å bli kvitt køene på, er ved at folk velger andre reisemåter enn bil, og det oppnår man ikke ved å legge til rette for mer bilkjøring. Bilistene må erfare at privatbil ikke er den smarte måten å reise på inn mot større byer. Det nytter ikke å bygge seg ut av køer, slik litt for mange politikere synes å tro.

I dag fikk vi også tall for sommerens menneskeofringer. 52 mennesker ble drept i sommertrafikken. 113 personer er drept hittil i år. Når man sier at det synes å bli ansett som et passende antall menneskeofre på bilismens alter, så vil nok mange reagere. Ingen politikere eller ansvarlige i Vegdirektoratet eller andre steder vil si at det er akseptabelt antall. Man får nok ikke noe svar om man stiller spørsmålet “hvor mange mennesker er det akseptabelt å drepe pr år for at bilistene skal komme fort fram?” Vi får nok høre unnvikende fraser om nullvisjoner og tilsvarende.

Men her som ellers: De reelle prioriteringer viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Og faktum er at så mange personer drepes i trafikken. Antallet kan ganske sikkert reduseres kraftig. Men det krever redusert fart og  andre restriktive tiltak, særlig når det gjelder bilkjøring. Det vil man ikke. Så mye mener man åpenbart ikke at disse livene er verdt. Bilene skal fram, raskt, effektivt og mest mulig uhindret. Det er bilismens credo. Det har sin pris, og den prisen mener åpenbart de ansvarlige det er greit å betale. Man kan man verbalt benekte det, men i praksis er svaret klart: Noen mennesker må vi ofre på bilismens alter. Ingen vil svare på hvor mange man vil akseptere, vi må se på statistikken for å finne ut hvor mange man faktisk aksepterer.

Trygg Trafikk, bilismeorganisasjonen hvis hovedbudskap er at folk må passe seg så de ikke kommer i veien for de hellige bilene, har tatt til orde for å redusere bilavgifter. Billigere biler vil få flere til å velge bil, noe som neppe vil være et effektivt tiltak for å få ned ulykker.

Hvor lenge skal vi måtte betale denne høye prisen for bilisme, i penger, mijøproblemer og menneskeliv?

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly