Vikepliktregler mm for syklister, et villniss overmodent for revisjon

Jeg har ved en rekke anledninger forsøkt å bedrive litt folkeopplysninger om vikepliktregler for og overfor syklister, ikke minst ved å ta til motmæle mot politiets desinformasjon. Men jo mer jeg har gravd meg ned i dette, jo mer forvirrende og verre har det blitt. Denne gangen har jeg gått litt grundigere til verks, og har forsøkt å komme meg til bunns i disse reglene — skjønt de er utformet slik at når man nærmer seg bunnen havner man i grumsete gjørme, ikke på fast fjell. Så en enkel øvelse er det ikke.

Syklister er trafikkens pariakaste, og det kommer særlig klart til uttrykk i vikepliktreglene. Men i tillegg til at syklister i alt for stor grad har vikeplikt, så er det også dårlig regelhåndverk. Uansett hva vi måtte mene om reglenes innhold, så er det ett krav alle bør kunne enes om: De bør være klare og enkle å forstå. Det kan ikke være slik at man må tenke seg om hver gang man kommer til et kryss, for å finne ut hvem som har vikeplikt.

Vi kan holde oss til det enkle: Syklister er kjørende, og i utgangspunktet gjelder de samme regler for syklister som for andre kjørende — så lenge vi holder oss i kjørefeltet. Et sykkelfelt er i denne sammenhengen et kjørefelt. Det er nå vi beveger oss inn på sykkelveier, opp på fortau m.m. at problemene virkelig begynner. Dette er i seg selv en viktig grunn til ikke å bruke gang- og sykkelveier, evt sykkelvei der det er kort avstand mellom kryss. Det er også en viktig grunn til ikke å sykle på fortau.

For å repetere de generelle reglene, og vi starter med trafikkreglene § 7 nr 2:

“Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.”

Første punktum er den generelle høyreregelen: Vi har vikeplikt for trafikk fra høyre. Dette gjelder også for syklister, både på den måten at syklister har vikeplikt for trafikk fra høyre, og at annen trafikk har vikeplikt for syklister som kommer fra høyre. Det er ikke helt uten grunn at man bare angir hvem som har vikeplikt, uten at det sies at noen har forkjørsrett. Nå har riktignok politiet en del steder innført en form for påkjørsrett hvor de gjør det straffbart for syklister å bli påkjørt av biler. Det skal vi komme tilbake til.

Pressen basere seg ofte på opplysninger fra politiet når det omtaler ulykker, og politiet gir ofte mangelfull og misvisende informasjon. Hvem som kom fra høyre i et kryss, får vi ofte ikke vite. Mens politiet gjerne kommer med en del irrelevant tøv, som gjerne skal bidra til å sverte syklisten. Denne saken fra Hamar er et eksempel på det.

Som syklister vet vi at vi som regel kommer tapende ut av kollisjoner med biler, uansett størrelse, enten vi hadde vikeplikt eller ikke. Derfor skal man være forsiktig og aldri stole på andre trafikanter før vi har fått øyekontakt med dem og det er klart at de vil vike. (Ofte viker bilister for syklister i mange sammenhenger hvor syklister har vikeplikt, og slipper syklisten fram. De fleste bilister er vennlige og hensynsfulle.)

Når vi sykler skal vi være oppmerksom på at sikten i kryss er mye dårligere om vi holder oss på høyre side av veien. De som har utformet kryss, som har tenkt på siktlinjer osv, har sett verden fra førersete i en bil, eventuelt fra et skrivebord. En bilfører sitter ganske nær midten av veien, og får da en mye bedre synsvinkel i kryss enn en syklist som holder seg ved kanten. På en del strekninger, særlig strekninger hvor man får litt fart, som i Maridalsveien nedover mot Bjølsen, legger jeg meg langt ut i veien. Det er sykkelfelt der, men det gir jeg blaffen i. I sykkelfeltet er sikten for dårlig. Jeg er ikke så langt unna fartsgrensen, så det er ingen grunn til å ta spesielt hensyn til eventuelle bilister som lider av tvangsnevrosen “må forbi syklist”.

Andre setning, eller andre punktum som vi jurister gjerne sier, sier på en litt tungvindt måte at hvis du skal svinge til venstre har du vikeplikt for møtende trafikk.  Jeg utelukker ikke at det kan tenkes andre situasjoner hvor man kan få trafikk fra høyre når man svinger til venstre, men jeg klarer ikke helt å se for meg de situasjonene. Mange ulykker skjer på denne måten: Bilister svinger til venstre foran møtende syklister. Våre “venner” i politiet er gjerne raske med å frikjenne bilisten i slike situasjoner, ved å komme med usaklig tøv som at syklisten kom i stor fart (gjerne langt under gjeldende fartsgrense på stedet), at bilisten ble blendet av solen (hvilket vil si at bilisten ikke opptrådte tilstrekkelig aktsomt under vanskelige siktforhold), osv. Men regelen er klar: Kjørende som svinger til venstre foran møtende trafikk har vikeplikt.

Vi holder oss til de generelle vikepliktsregler, og går til § 8 om kjørefeltskifte. § 8 nr 1 første ledd, lyder:

“Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.”

Som nevnt tidligere: Et sykkelfelt er et kjørefelt. Så andre kjørende som skal krysse et sykkelfelt har vikeplikt for trafikk i dette kjørefeltet når de kjører inn i eller krysser dette. Det betyr selvsagt at man ha vikeplikt når man skal svinge og krysser et sykkelfelt. Det var bl.a. dette man ikke forsto i Nedre Telemark tingrett, da de avsa den vanvittige dommen som frikjente en bilist som hadde kjørt ned en syklist da bilisten krysset sykkelfelt, en dom som Agder lagmannsrett heldigvis endret slik at bilisten ble dømt.

Men like viktig, og ganske praktisk er at busser har vikeplikt for syklister når bussen kjører inn i sykkelfeltet for å komme inn på en holdeplass som avbryter sykkelfeltet. At sykkelfelt avbrytes av bussholdeplasser er en håpløs og ubrukelig “løsning” som aldri burde ha vært valgt. At den finnes mange steder, er bare nok et eksempel på at syklister er trafikkens pariakaste.

Det kan virke som om de som har utformet disse bussholdeplassene lever en tro på at busser kan manøvreres omtrent som moderne skip meg sidepropeller, slik at de kan bevege seg sidelengs: Bussene skal kjøre fram til holdeplassene og bevege seg sidelengs inn på disse. Men verden er ikke slik. Bussene kjører inn i sykkelfeltet før holdeplassen. Når de gjør det har bussene vikeplikt etter trafikkreglene § 8 nr 1 første ledd. Min erfaring er at det syndes grovt mot dette. Bussjåfører er alt for ofte lite hensynsfulle overfor syklister, og baserer seg på at de selv er størst og sterkest, og kjører etter et slags prinsipp om “den sterkestes rett”.

WIMG_3066_DxODet betyr også at de som kjører ut fra parkeringslommer innenfor sykkelfelt, en farlig “løsning” som aldri skulle ha vært tillatt, har vikeplikt for syklister i sykkelfeltet. Men vi kan selvsagt ikke stole på bilister i slike situasjoner heller.

WIMG_5626_DxOBilister som skal ut fra kantparkering har uansett vikeplikt etter trafikkreglene § 8 nr 1 annet ledd, uavhengig av om det er sykkelfelt eller ikke. Denne lyder:

“Tilsvarende [man har vikeplikt] gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.”

§ 8 nr 1 tredje ledd kan bli litt mer vanskelig. Denne lyder:

“Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse.”

I Norge, eller i alle fall i Oslo er det vanlig at sykkelfelt forsvinner foran veikryss. Der man som syklist har størst behov for tilrettelegging, der forsvinner den. I Norge prioriteres bil, selv om mange politikere gjerne vil prøve å få oss til å tro noe annet. Og da e det selvsagt mye viktigere med et ekstra kjørefelt for biler som f.eks. skal svinge, enn å videreføre sykkelfeltet. Dette er meget synlige og tydelige eksempler på at de ansvarlige i Norge prioriterer bil, uansett hva de måtte si om syklister i festtaler.

Sykkel_filer_StHans1Hadde man prioritert sykkelfeltet, da kunne man risikere at de hellige bilene hadde blitt stående i kø en liten stund, og det kan bilismens presteskap ikke tolerere. I mer siviliserte sykkelland ser man at kjørefelt slike steder fjernes for å gi plass til sykkelfelt. Norske politikere liker gjerne å si at de prioriterer syklister. Men om det hadde vært sant, da ville man ikke ha fjernet sykkelfelt for å gi plass til flere felt for bilistene. Da hadde man sagt at det er helt OK at bilister må vente litt lenger i kø, for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for syklister.

Men hvordan skal vi forholde oss som syklister her? De som har planlagt slik har nok sett for seg at syklistene bare skal forsvinne i løse luften. Men som syklist har jeg aldri opplevd noe slikt. Jeg triller videre på bakken. Det er selvfølgelig ikke skiltet. Det er et prinsipp i Norge at det ikke skiltes for syklister. Som syklister blir vi ikke varslet om at sykkelfeltet forsvinner, slik vi blir i siviliserte land. Vegdirektoratet mener det ikke er noe behov for å varsle syklister, de synes det er bedre at endringer i reguleringen skal komme overraskende på oss som sykler. Og det er ikke noe som forteller trafikantene at man skal flette.

Når sykkelfeltet forsvinner på denne måten, kan det ikke forstås på annen måte enn at de som har planlagt dette har ment at det ikke er plass. Og da er det heller ikke plass til bil og sykkel i samme kjørefelt. Vi må altså komme oss ut i kjørefeltet, så langt ut at bilister ikke kan kjøre forbi uten å skifte felt. Noen bilister tåler ikke å se en syklist foran seg og blir sure, men det får de bare bli. Vi kan ikke bry oss om bilisters “må forbi syklist NÅ”-nevroser.

Jeg tar også med trafikkreglene § 7 nr 3, første ledd, første punktium:

“Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. “

Den som skal svinge har vikeplikt for syklister som skal rett fram, uansett om det er sykkelfelt eller ikke. Om det også betyr at bussen har vikeplikt når de skjærer over foran syklister for å komme inn på en farlig plassert holdeplass på andre siden av et kryss, tør jeg ikke svare på. De burde hatt det.

WIMG_0490_DxOBeveger vi oss inn på sykkelvei, gang- og sykkelvei, fortau eller gangfelt, blir det verre.

Sykler vi på fortau, likestilles syklister med fotgjengere når det gjelder vikeplikt for kjørende som skal krysse fortauet. Trafikkreglene § 7 nr 3, første ledd, annet punktium lyder:

“Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet.”

Men det gjelder bare når kjørende krysser fortau.Tilsvarende bør selvfølgelig også gjelde når kjørende krysser sykkelvei, og når andre kjørende enn syklister kjører på sykkelvei (f.eks. der kjøring til eiendommene er tillatt). Det bør heller ikke være lov til å kjøre forbi syklister på sykkelvei.

Når vei krysser fortau eller sykkelvei, kommer vi til den verste av alle vikepliktregler, nemlig trafikkreglene § 7 nr 4, annet ledd, første punktum:

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.”

Kommer vi fra en sykkelvei, en gangvei eller fortau har vi vikeplikt uansett hvilken side vi kommer fra. Dette gjelder også for sykkelvei som går langs forkjørsvei. Igjen: Syklister er trafikkens pariakaste. Denne regelen er et klart eksempel på det. Biler prioriteres, slik de alltid blir prioritert i Norge.

I praksis er denne regelen slik at syklister har vikeplikt for trafikk som kommer ut fra vei som krysser sykkelvei, enten de kommer fra høyre eller venstre. Men har som syklist også vikeplikt for bilister som kommer bakfra og svinger inn på en slik vei foran syklisten, og for møtende trafikk som svinger inn på og krysser sykkelvei.

Den 18. mai 2011, frem­met stor­tings­re­pre­sen­tan­tene Knut Arild Hareide, Laila Dåvøy og Line Hen­ri­ette Hjem­dal et for­slag i Stor­tin­get i fem punk­ter som skulle bidra til å bedre syklisters sikkerhet. Pkt fem lød:

Stor­tin­get ber regje­rin­gen endre vike­plikts­reg­lene som gjel­der der gang– og syk­kel­vei krys­ser vei og avkjør­sel slik at syk­lende gis prio­ri­tet og bedre fremkommelighet.”

Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet kom med bl.a. føl­gende bemerk­nin­ger til for­sla­get i brev til Stor­tin­get 1. juni 2011:

“Det har vært et ønske fra bl.a. Syklistenes Landsforening å endre vikepliktsreglene generelt for syklende, og dette har vært vurdert flere ganger uten at Samferdsels- departementet har funnet å ville tilrå dette. Samferdselsdepartementet gav senest ved brev av 29. oktober 2008 til Syklistenes Landsforening bakgrunnen for at en slik endring ikke var tilrådelig, jf. vedlegg.

I og med at det ikke er framkommet nye argumenter som kan tilsi noe annet, finner ikke departementet å ville sette i gang noe nytt arbeid for å vurdere en slik generell endring knyttet til vikepliktsbestemmelsene.

Å snu vikepliktsreglene for syklende vil etter departementets syn ikke ha særlig betydning for deres framkommelighet. Ved kryssing av veg fra gang- og sykkelveg vil syklende i de aller fleste tilfeller pga. manglende sikt måtte sette ned farten til tilnærmet gangfart slik at kjørende på vegen får en rimelig mulighet til å oppdage dem. Dermed vil en endring av vikepliktsreglene kun føre til en minimal tidsbesparelse i forhold til dagens situasjon. De av syklistene som føler seg sterkest hemmet av dagens regelverk, vil antagelig fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter og spare tid.”

Det vedlegget det vises til, synes ikke å være tilgjengelig på nettet. I alle fall har ikke jeg funnet det. Syklistenes landsforening har tatt opp dette med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet ved flere anledninger. Men for dem er det bil som gjelder, og det synes å være en selvfølge at syklister skal måtte vike for bilister.

Det er mulig at det ikke har fremkommet så mye nytt siden 2008, men det viser vel bare at reglene var håpløse også i 2008. I et brev til Vegdirektoratet 5. februar 2009, påpekte Syklistenes landsforening at Vegvesenets vurdering var mangelfull og feilaktig. Argumentet om hvor mye tid man eventuelt tjener, er i beste fall særdeles søkt. Selvfølgelig vil man som syklist alltid måtte redusere farten og se seg for. Det må man også om man sykler i et sykkelfelt langs en forkjørsvei, og dermed har forkjørsrett. Det som vil være viktig, er at det vil pålegge bilister skjerpet aktsomhet, og det vil være en markering av at syklister tas på alvor. I stedet understreker Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet med sitt syn i denne saken, at de ikke tar syklister på alvor.

Dette for­sla­get stemte Arbei­der­par­tiet og SV mot, sam­men med SP, Høyre og FrP. Arbeiderpartiet og SV blåste med dette siste rest av den troverdighet de måtte ha hatt som partier for folk som sykler. Det skal mer til enn noen store ord fra opposisjonspolitikere for å rette opp den skaden disse partiene påførte seg selv i denne saken. Pinlig er bare fornavnet.

Samferdselsdepartementet fortsetter i sitt brev til Stortinget:

“Det er med dagens regelverk mulig å etablere vikeplikt slik at syklende får prioritet framfor de kjørende som krysser gang- og sykkelveg. Dette kan gjøres gjennom bl.a. fysisk utforming, skilting og oppmerking, og kan gjøres der det er forsvarlig og ønskelig ut fra en lokal vurdering av blant annet behov for framkommelighet, trafikk og trafikksikkerhetsmessige forhold. Dette vil bidra til å bedre syklendes framkomme- lighet uten å sette deres sikkerhet på spill og kan for eksempel være egnet på viktige sykkelruter.”

Det har de selvsagt helt rett i. Det er fullt mulig å sette opp skilt som pålegger vikeplikt for kryssende sykkelvei. Problemet er bare at det nesten aldri gjøres i praksis.

Trafikkreglene § 7 nr 4 første ledd er kilde til mye uklarhet. Den lyder:

“Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Noen i politiet synes ikke å ha oppfattet at denne vikeplikten også gjelder bilister som kommer ut fra gatetun, og det bare er en syklist som kommer på den veien bilen kjører inn på, som i denne saken fra Oslo. Den første av de to ulykkene som omtales her, synes å være et klart eksempel på at en bilist ikke har overholdt sin vikeplikt etter denne regelen. Denne saken fra Kristiansand illustrerer problemet.

Det følger av § 7 nr 4 annet ledd, annet punktum at denne vikeplikten også gjelder for syklister på sykkelvei m.m. Men hva er egentlig en parkeringsplass, torg, eiendom, osv? Der “Tour de Finance” krysser innkjøring til parkering, kafé m.m. ved “Kongen”, er det vei, eller er det parkringsplass m.m.? Jeg har ikke svaret:

WIMG_0643_DxOHer kompliseres det også av at man har malt sebrastriper over hele gang- og sykkelveien. Vil det eventuelt overstyre regelen om vikeplikt ved utkjøring fra parkeringsplass, eller faller man tilbake på at kjørende bare har vikeplikt for gående i fotgjengerfelt? Jeg vet ikke. Hva med innkjøringen til parkeringshuset ved Aker brygge?

Hvis min hukommelse er noenlunde riktig, var det for noen år siden en sak hvor spørsmålet kom opp i tilknytning til en vei/utkjørsel som krysset en gang- og sykkelvei i Sørkedalsveien, ved Røa. Ingen ansvarlige myndigheter kunne gi svar. Man måtte første undersøke hva reguleringsplanen for stedet sa. Og alle bilister og syklister har selvsagt alltid med seg gjeldende reguleringsplan for det område hvor man ferdes, for å finne ut om man har vikeplikt eller ikke.

Noen ganger kan det skiltes, med vikepliktskilt med underskilt 826. Her er et eksempel utenfor Prøven bil i Trondheim, et bilde jeg har tatt meg den frihet å låne fra en Twittermelding fra Adrian S Werner.

Vikeplikt_PrøvenBilFor meg ser dette ut som innkjøring til en parkeringsplass, slik at bilister ville hatt vikeplikt uansett. Men det er høyst påkrevet med skilt som minner dem om dette.

Jeg gjorde en gang forsøk på å velge det som kunne se ut som en gang- og sykkelvei ved Nesbru. (Den er ikke skiltet, så det kan hende det bare er fortau). Her var det så mange veier som krysset, samt utjørsel og det som ligger i gråsonen mellom disse, at det ble med det ene forsøket. Siden har jeg holdt meg i kjørefeltet når jeg har syklet her.

Regelen bør endres slik at sykkelvei eller gang- og sykkelvei også i forhold til vikepliktsreglene anses som vanlig vei, slik at høyreregelen gjelder, at sykkelvei langs forkjørsvei har forkjørsrett, og det må være slik at kjørende som svinger av fra vei og krysser sykkelvei skal ha vikeplikt for syklister på sykkelveien. Det kan ikke være slik at bilister som kommer bakfra skal kunne svinge inn rett foran en syklist og deretter påberope seg at syklisten hadde vikeplikt.

Jeg får også ta med trafikkreglene § 11 nr 1, ikke minst fordi det er en av de trafikkreglene enkelte i politiet ikke har klart å lære seg, som i denne ulykken på Lillehammer. Det hører med i denne saken at jeg fikk svar fra politi­over­be­tjent Jør­gen Berg ved Gud­brands­dal politi­dis­trikt, hvor han innser at det som ble sagt var feil. Alle gjør feil, også politiet. Jeg synes det er fint når politiet tar seg bryet med å svare (noe de som regel ikke gjør), og erkjenner feil. Svaret er tatt inn på slutten av det innlegg det vises til. Bestemmelsen lyder:

“Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.”

Ved mitt siste besøk i “sykkelgaten” Torggata i Oslo, var det alt for mange bilister som hadde kjørt inn i en del av gaten hvor de ikke burde ha vært, som så snudde for å kjøre ut igjen. Slik bilister har selvsagt vikeplikt for syklister, uansett hvor de snur og vender.

OLYMPUS DIGITAL CAMERATorggt påstås å være en “sykkelprioritert gate”. Noe slikt finner jeg ikke i norske trafikk- eller skiltregler. Men for slike gater bør gjelde at motorkjøretøy alltid har vikeplikt for syklister. Det bør også være forbudt å kjøre forbi syklister (med unntak for syklister som har stanset).

Det har vist seg at politiet har særlig store problemer med å forstå regelene for sykling over gangfelt. Her har de spredd feilinformasjon mange ganger, og jeg har gått gjennom disse reglene flere ganger. Vi kan starte med tra­fikk­reg­lene § 18 nr 3, som lyder:

” Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gående. Slik syk­ling må ved pas­se­ring av gående skje i god avstand og i til­nær­met gangfart”

Altså: Syk­ling … i gang­felt er til­latt. Det står uttryk­ke­lig i tra­fikk­reg­lene, og det fin­nes ingen rom for tvil.

Vi kan så gå til tra­fikk­reg­lene § 9 nr 2, annet ledd:

Ved gang­felt hvor tra­fik­ken ikke regu­le­res av politi eller ved tra­fikk­lys­sig­nal, har kjø­rende vike­plikt for gående som befin­ner seg i gang­fel­tet eller er på veg ut i det.”

Syk­lis­ter er kjø­rende. Det er ikke helt klart defi­nert, bort­sett fra at syk­kel åpen­bart er kjøre­tøy etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2 annet ledd :

Med kjøre­tøy for­stås inn­ret­ning som er bestemt til å kjøre på bak­ken uten skin­ner. Med motor­vogn for­stås kjøre­tøy som blir dre­vet fram med motor.”

Det er også for­ut­satt i I § 4 nr 1, første ledd, annet punktum, hvor det står:

Andre kjø­rende enn syk­lende og førere av selv­ba­lan­se­rende kjøre­tøy må ikke bruke syk­kel­veg eller syk­kel­felt. Syk­lende og førere av selv­ba­lan­se­rende kjøre­tøy må bare bruke syk­kel­felt på høyre side av vegen.”

Går vi til­bake til tra­fikk­reg­lene § 9 nr 2, annet ledd  er det altså slik at kjø­rende, inklu­dert syk­lis­ter, har vike­plikt for gående som befin­ner seg i gang­felt eller er på vei ut i det. Det er bare å inn­rømme at for mange syk­lis­ter syn­der mot dette.

Som syk­list er man kjø­rende, ikke gående. Der­for har annen tra­fikk ikke vike­plikt for syk­list i fot­gjen­ger­fel­tet. At mange bilis­ter er venn­lige og slip­per syk­lis­ter fram, er hyg­ge­lig. Men som syk­lis­ter kan vi ikke krysse før vi har fått kon­takt med bilis­ten og ser at denne vil stoppe eller alle­rede har stop­pet. Hel­dig­vis er de fleste bilis­ter høf­lige og hensynfulle.

Men tra­fikk­reg­lene § 9 nr 2, annet ledd som pålegger kjørende vikeplikt for gående i gangfelt, sier ikke at syklister har vikeplikt når de, helt lovlig, sykler over et gangfelt. Skal syklister pålegges vikeplikt, må det bygge på et annet grunnlag. Vi må gå til den famøse bestemmelsen i trafikkreglene § 7 nr 4, annet ledd, første punktum:

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.”

Men om vi ikke kommer fra sykkelvei, gangvei eller fortau, da gjelder ikke denne. Her må vi antageligvis supplere med trafikkreglene § 7 nr 4, første ledd, siste alternativ:

“[Den] som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder [har vikeplikt for annen trafikk].”

Går vi av syk­ke­len, skif­ter vi sta­tus. I tra­fikk­reg­lene § 2 nr 3, heter det:

3. Som gående reg­nes også den som
a)    går på ski eller rulle­ski,
b)    fører rulle­stol eller spark­støt­ting eller aker kjelke,
c)    Leier syk­kel [min uth] eller moped, tril­ler barne­vogn eller bru­ker lekekjøretøy.”

Går vi av syk­ke­len er vi gående, og da har kjø­rende (også syk­lis­ter) vikeplikt.

At annen trafikk ikke har vike­plikt, betyr ikke at det er for­budt å sykle, eller at man er plik­tig til å gå av syk­ke­len. Det betyr bare at man må være eks­tra akt­som. Bilis­ter må ikke gå ut av bilen og skyve den over krys­set, der­som de har vikeplikt.

Fotgjengerfelt som er lysregulert med røde og grønne menn, gir noen ekstra utfordringer. For de første er det spørsmål om en “rød mann” egentlig betyr noe for syklister. Det har vært hevdet at “rød mann” ikke gjelder for syklister, uten at jeg har fått helt tak i begrunnelsen.

TrafikklysTrafikkreglene har ikke noen bestemmelser om lyssignal (trafikklys). Vi må da gå til skiltforskriften.  I § 24 står det om signal 1080 Hovedsignal:

“Ved rødt lys må kjørende ikke passere signal eller stopplinje. Gående må ikke begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare.”

For kjørende er det forbudt å passere rødt lys. For gående er det forbudt å begynne kryssing  “hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare”. For syklister betyr det at det er forbudt å sykle på rødt lys. Men går vi av sykkelen og leier den, er vi gående. Da er det bare forbudt å gå på rødt dersom “hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare”.

Sykkelsignal_trafikklysOm signal 1084 “Sykkelsignal” står det:

“Sykkelsignal gjelder for kjørende i sykkelfelt og sykkelkryssing.”

Det står faktisk ikke noe om at det er forbudt å sykle på rødt lys i slike tilfeller.

FotgjengersignalFotgjengersignal, røde og grønne menn, er signal 1086. Om dette står det:

“Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan fortsette kryssingen.”

Norge er et av de få land hvor det faktisk er tillatt å gå på rødt lys, uten at jeg anbefaler det av den grunn. Det betyr også at vi kan leie sykkelen over på rødt lys.

Men ordlyden sier at gående ikke må begynne kryssing”. Som syklister er vi ikke gående, og bestemmelsen og kan da leses slik at den dermed fotgjengerlys ikke angår syklister. I Vegvesenets brosjyre om “Trafikkregler for syklister” står følgende:

“Som syklende kan du ikke krysse på «rød mann», selv om dette skjer uten å hindre andre kjørende eller uten at det innebærer fare.”

Jeg kan ikke se at trafikkreglene eller skiltforskriften gir hjemmel for dette. Så skulle man bli bøtlagt for å sykle på rød mann bør man neppe godta den boten.

Når et lysregulert gangfelt krysser vei utenom kryss, vil kjørende ha rødt lys og de har plikt til å stoppe. Denne plikten til å stoppe er absolutt. Det er ikke slik at man kan kjøre på rødt lys dersom det ikke er fotgjengere i gangfeltet, ei heller om det er en syklende syklist i gangfeltet. Så vi kan, slik mange av oss gjør og som dårlig regulering ofte tvinger oss til å gjøre, vente på “grønn mann” og sykle over gangfeltet. Bilister og andre kjørende må stanse på rødt lys og vike.

I kryss har selvfølgelig også kjørende plikt til å stoppe på rødt lys, og vi kan sykle over på “grønn mann”.

Men når kjørende skal svinge i kryss, blir det igjen problemer. Vil en bilist som kjører inn i krysset på grønt lys, svinger og dermed krysser et lysregulert gangfelt med “grønn mann” ha vikeplikt for syklister som krysser der?

I en ulykke i krysset Gabels gate/ Bygdøy 14. juli 2014, la politiet til grunn at bilisten ikke hadde vikeplikt. Det jeg har lest om ulykken gir et ganske ufullstendig bilde av hva som egentlig skjedde, f.eks. hvem som kom hvilken vei. Men vi kan lese følgende i Osloby:

“Syklisten kjørte på «grønn mann» i fotgjengerfeltet, og har da ikke samme rettigheter og beskyttelse som en gående. Skal han ha det må han stå av sykkel og trille denne, sier operasjonsleder Sissel Hansen ved Oslo politidistrikt.”

Hvis bilisten har kjørt på rødt lys, må dette åpenbart være feil. Utelukker vi dette, gjenstår fire alternativer.

Det ene er at syklisten har syklet på høyre side, sannsynligvis på fortauet, og har fortsatt rett fram over fotgjengerfeltet på “grønn mann”. Bilisten har kommet samme vei, men har svingt til høyer og kjørt på syklisten. Bilisten kan også ha kommet i mot, og har svingt til venstre.

Det tredje alternativet er at syklisten har kommet på fortauet på venstre og har fortsatt rett fram. Bilisten kan da ha kommet i samme retning og har svingt til venstre, eller ha kommet i mot og svingt til høyre.

Hvis politiets forståelse av reglene er riktig, så viser det at trafikkreglene er vanvittig gale og bør endres så snart det er praktisk mulig. Politiet har med slik praksis nærmest gitt bilistene en påkjørsrett, hvilket ikke på noen måte er akseptabelt.

Om de som har utformet disse reglene har gjort det med ondsinnet sykkelfiendtlighet eller bare har vært uvitende og har gjort et dårlig regelhåndverk, skal jeg ikke ha noen mening om. Men resultatet er uansett et ubrukelig regelverk som medfører unødig fare for syklister. Det er åpenbart at kjøretøy som skal svinge i lysregulerte kryss skal ha vikeplikt for annen trafikk som krysser veien de svinger inn i, uansett om dette er gående eller syklende. Jeg peker her på trafikkreglene § 7 nr 3 annet ledd, som lyder:

“Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt.”

Noen steder har politiet begynt å markere bilistenes påkjørsrett ved å bøtlegge syklister som har kommet i veien for en bilist. De gjør vel dette for å understreke politiets stort sett udokumenterte påstander om at syklister har ofte skylden. Om de ikke har det, så sørger i alle fall politiet for å gi dem det og fortelle mediene at syklistene hadde skylden.

Skal man som syklist trekke noe lærdom av slike regler, så er det dette: Om du sykler på fortauet, så kom deg ned fra fortauet og ut i kjørefeltet i god tid før krysset. Det samme gjelder om du er på sykkelvei, eventuelt gang- og sykkelvei. Da har bilister som skal svinge til høyre vikeplikt etter regelen i trafikkreglene § 7 nr 3, første ledd, første punktium:

“Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. “

En møtende bilist som skal svinge til venstre vil da ha vikeplikt etter den alminnelige høyrereglen. Om man skulle komme ut i fotgjengerfeltet, spiller ingen rolle. Syklister har ikke nødvendigvis vikeplikt i fotgjengerfelt. De har vikeplikt om de kommer ut fra fortau eller sykkelvei.

Internasjonalt er trenden at man bygger sykkelveier som er beskyttet mot biltrafikk, inklusive mot “skal bare” bilister som parkerer der. I Norge tviholder man på substandard-løsningen sykkelfelt, som man også har en lei tendens til å lage for smale. Så det blir en substandard utgave av en substandard løsning. En grunn til at mange syklister i Norge argumenterer mot beskyttet sykkelvei, er de vanvittige vikepliktsreglene. Og vi kan som nevnt takke bl.a. Arbeiderpartiet og SV for at vi fortsatt har slike regler.

Vi forstår at det kan ta tid og at det koster penger å anlegge sykkelveier. Men det er ingen grunn til å akseptere at det har tatt og tar så lang tid som det faktisk gjør i Norge. Det kan ikke forklares med annet enn manglende vilje, og at de ansvarlige politikerne ikke har tatt og ikke tar sykkel på alvor. Men å endre vikepliktreglene, det koster litt utredningsarbeid, ikke mer. (I praksis må det også skiltes om vi skal ha håp om at bilistene skal lære det, og det koster vel noen kroner. Men det er småpenger i forhold til alt det som brukes for å legge til rette for biltrafikk.)

Få ryddet opp i vikepliktreglene. Deretter kan man skrote løsningen med sykkelfelt, og heller lage ordentlige sykkelløsninger, slik man gjør i siviliserte sykkelland. Og sørg for ordentlig skilting, også for syklister!

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.