Valgkampen er i gang, og sykkel ser ut til å bli et viktig tema i valgkampen. Arbeiderpartiet har sagt at de vil vinne Oslo ved å fri til syklistene.  Det er bra om sykkel blir viktig i valgkampen, og dermed flyttes høyere opp på den politiske agendaen. Det var på tide! “Har du abdisert, Stian?” spør Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen og kritiserer byrådsleder Stian Berger Røsland for at hovedsykkelveinettet ikke har blitt bygget. Og byrådsleder Stian Berger Røsland svarer med at “Retorikk gir ingen sykkelvei”. For egen del vil jeg si at begge har rett. Stian Berger Røsland er så usynlig på dette område at man kan godt si at han har abdisert. Skal noe bli gjennomført, kreves politisk lederskap fra toppnivå. Det har vi ikke sett her. På den annen side: Er det noe man har sett mer enn nok av i Oslos “sykkelsatsing”, så er det retorikk.

Når Arbeiderpartiet vil satse så mye på sykkel, bør det i alle ikke være noe problem å få vedtatt en ny og mer offensiv sykkelstrategi i Oslo. Så kan eventuelt Feilstegspartiet sitte og furte for seg selv i eksoståken, og se om de kan finne en offerrolle også i den saken.

Hovedsykkelveinettet kunne selvsagt ha vært fullført for lenge siden. Grunnen til at det ikke har blitt gjennomført er manglende politisk vilje og manglende politisk lederskap. I dag er det Stian Berger Røsland som viderefører Høyres manglende evne og vilje til å satse på sykkel, og som ikke viser det lederskap som skal til for å gi syklister gode forhold i Oslo. Men Raymond Johansen har vært samferdselsbyråd i Oslo, og han ga heller ikke byens syklister stor å glede seg over. Han viste heller ikke særlig vilje til å bedre forholdene for syklister sist han hadde muligheten.

Den første planen for et hovedsykkelveinett ble vedtatt i 1977. I juini 1978 vedtok et enstemmig bystyre å bygge gang- og sykkelvei i Kongsveien. Men i de 36 årene som har gått siden, har ingen klart å gjennomføre dette vedtaket. I 1980 vedtok bystyret å bygge en sammenhengende sykkelvei fra Sinsen til Hjortnes. Noe av det ble faktisk bygget. Men Oslos politikere har ikke bare sviktet når det gjelder å bygge, de har heller ikke evnet å ta vare på det som faktisk ble bygget. Mye av det som den gang ble bygget holder ikke den standard man vil kreve i dag. Men Oslopolitikernes svar har ikke vært å ta vare på og utvikle det som finnes, men heller å la det forfalle og forsvinne. Mye av det som faktisk har blitt bygget har en for dårlig standard, men det er likevel bedre enn ikke noe. Oslo har ikke én meter sykkelvei å miste, Stian Berger Røsland.

Noe av det som ble bygget som en del av hovedsykkelveinettet var en separat sykkelvei i Ruseløkkveien. Men samme strategi ble fulgt der som vi i dag ser på f.eks. Grünerløkka og på Skillebekk: Butikker og cafeer flytter ut på fortauet, gjerne med tillatelse fra en bydel som bare tenker på å få litt penger i kassen ved å leie ut fortau til kommersielle aktører, og som gir blaffen i syklister. Fotgjengerne fortrenges fra fortauet og rykker ut i sykkelveien, slik at denne blir ubrukelig til sykling. Til slutt fjernes sykkelveien, slik det har skjedd i Ruseløkkveien og har mer eller mindre skjedd i Observatoriegt og Huitfeldtsgt. Og det er også i ferd med å skje i Thorvald Meyers gt.

Sykkelveien på Skillebekk er fortsatt regulert til sykkelvei i gjeldende reguleringsplaner. Men den er fjernet fra Oslo kommunes kart over sykkelveier, og den er ikke vedlikeholdt — selv om den er skolevei for mange av elevene på Ruseløkka skole. Slik håper man vel at den forsvinner og går i glemmeboken, som resten av det som ble bygget tidlige på 80-tallet.

Det finnes forresten også en hemmelig sykkelvei i Motzfeldts gate, umerket og fjernet fra sykkelkartene. Men kommunen har ennå ikke klart å fjerne den, så den ligger der fortsatt.

For det var hovedsykkelvei i Ruseløkkveien, som byrådet og bystyret endelig begravet da de nok en gang svek syklistene ved å regulere om deler av Ruseløkkveien til gågate. Politikerne brukte sine egne forsømmelser som unnskyldning for å fjerne det som faktisk var blitt bygget. Byråd Bård Folke Fredriksen gjorde som ansvarlige politikere i Oslo har gjort alt for lenge: Fjernet det som var, mot å komme med luftige løfter om at det skal bli sykkelvei et annet sted en gang i fremtiden — en type løfter alle som sykler har lært at ikke er til å stole på.

Den svenske aktivisten Joel Emmanuel Hägglund, bedre kjent under navnet Joe Hill, tenkte nok ikke på at det var en kommentar til Oslos sykkelpolitikk, eller mangel på sådann, da han i 1911 skrev sangen “The Preacher and the Slave”, med denne linjen i refrenget: “You get pie in the sky when you die”. Vi som sykler får kanskje en sykkelvei i himmelen når vi dør, om vi kommer dit. Noen av oss begynner å komme såpass langt opp i årene at det er lite realistisk å håpe på at det kommer før. Her er sangen, fremført av Cisco Houston:

(En parentes for nerder: Bob Dylan skrev en gang sangen “Song to Woody”, som er til Woody Guthrie. En av linjene lyder: “Here’s to Cisco and Sonny and Leadbelly too, and all the good people that travelled with you.” Den Cisco han synger om her er Cisco Houston.)

Byrådet og bystyret har også i inneværende periode demonstrert at vedtatte planer ikker er noe verdt. Da man vedtok omregulering av C.J. Hambros plass satte man glatt til side både gatebruksplanen og hovedsykkelveiplanen, blant annet for å legge bedre til rette for parkering. Noen alternativ sykkelrute hadde man ikke planlagt, selvfølgelig. For syklister prioriteres bare i festtaler i Oslo, ikke når det kommer til praktisk politikk. Pinlig, Stian Berger Røsland.

Siden planen om et hovedsykkelveinett først ble vedtatt i 1977 har mange store samferdselsprosjekter blitt vedtatt. Akershus og Bjørvika har blitt undergravd og Ekebergåsen gjennomhullet av tunneler siden den gang. Det har kostet mye penger og det har åpenbart vært vanskelige reguleringssaker — mye vanskeligere enn noen sykkelveier. Men så lenge det har vært spørsmål om å lage nye veier for bilister, da har Oslos politikere vist både evne og vilje til å gjennomføre prosjekter. Men syklister har man gitt, og gir man fortsatt blaffen i. Stian Berger Røsland og de andre med ansvar for tingenes bedrøvelige tilstand bør erkjenne at det er deres egen og deres forgjengeres mangel på evne og vilje til å gjennomføre som har vært problemet, ikke at det ville ha vært så veldig vanskelig. Første vilkår for å løse et problem er å erkjenne det. Dere må slutte med unnskyldninger og bortforklaringer.

I dag er sentrum et problem. Det er snart ikke gater igjen hvor det er mulig å lage en god sykkelvei. Etter dagens plan skal den gå i Grensen. Men der går trikken, og trikkeskinner og sykkel er ingen god kombinasjon. Politikerne har planlagt seg selv opp i et hjørne og har gjort det svært vanskelig for seg selv og sine planleggere å finne gode løsninger. En gang gikk trikken i Karl Johans gt.

(Bilde fra Oslo­bil­der, lisen­siert under CC 3.0 BY-NC-ND)

I forbindelse med det som faktisk ble bygget av sykkelveier i Oslo i 1980, ble trikken flyttet fra Karl Johans gt til Grensen, for å gi plass til sykkelvei i Karl Johans gt. Det som hadde vært trikketrasé skulle bli sykkelvei.

En enkel lærdom, som både Stian Berger Røsland og Raymond Johansen bør ta med seg, er dette: Dere må slutte å gjennomføre prosjekter som i praksis blokkerer mulighetene for gode sykkelløsninger. Nå er det syklistenes tur. Glem nye gågater og glem nye kollektivgater før det har blitt bygget ordentlige sykkelveier. Det betyr f.eks. at handelsstandens ønsker om gågate i Kirkegt, hvor det når er et ganske ubrukelig sykkelfelt, må settes på vent til man har fått lagt ordentlig til rette for sykkel i byen.

I dag går de facto hovedsykkelveien rundt Akershus og Vippetangen. Sørg for at det blir tilrettelegging her, og sett alle planer om havnepromenade og havnetrikk på vent til det er på plass, hvis det da fortsatt lar seg realisere etter at sykkelveien er bygget. Hvis politikerne skal klare å beholde eller gjenvinne noe troverdighet, må man begrave sin mañana mañana-politikk, og ikke fjerne det som faktisk finnes mot ikke troverdige løfter om hva som skal komme i en fjern og uviss fremtid. Hvis dere evner å tenke fremover, så sørger dere også for at området rundt et nytt regjeringskvartal blir tilnærmet bilfritt, men med god tilrettelegging for syklister.

Man retter ikke opp flere tiår med forsømmelser i løpet av et år eller to. Det er noe Raymond Johansen skal få merke, om Arbeiderpartiet vinner valget til høsten. Men det som er virkelig ille er at man bare fortsetter å gjøre den ene grove feilen etter den andre. Bjørvika er en skandale, og står som et skrikende monument over politikere og planleggere som ga blaffen i syklister. Paradegate? En daglig bilparade er det vi har fått. Uansett hvem som vinner valget så må en prioritert oppgave være å rydde opp her og få på plass den sykkelveien som burde vært der fra start, og som reguleringsplanen fra 2003 forutsetter, hvis man skal ha troverdighet i noen sykkelsatsing.

Byrådet sier at man skal satse på Hovinbyen. Da er det synd at man har gjort Dag Hammerskjølds vei til et helvete for syklister. Tilbake til tegnebrettet og gjør det ordentlig, enten det blir Stian Berger Røsland eller Raymond Johansen som får hovedansvaret!

Og man må selvfølgelig slutte å gjenta denne type feil, som betyr at man må avvise Statens vegvesens planer for Storokrysset.

Det kommer til å bli dyrt å rette opp de feil som er gjort, og det er også en lærdom å trekke, Stian Berger Røsland: Gjør det ordentlig fra start, det blir mye billigere enn å rette opp feilene etterpå.

Blir det Raymond Johansen som får ansvaret, så har han i alle fall den fordelen at han kan legge ansvaret på diverse Høyredominerte byråd, og si at det som koster penger er å rette opp Høyres feil. Stian Berger Røsland kan i beste fall skylde på sine forgjengere fra eget parti.

Men veldig mye mer kunne ha vært gjort, Stian Berger Røsland. Mye kan gjøres med ganske enkle midler, og det kan gjøres i god tid før valget i september 2015. Det handler om vilje og om prioritering. Raymond Johansen har helt rett i at man må fjerne gateparkeringsplasser for å frigjøre plass. Det burde ha vært gjort for mange, mange år siden. Men de Høyreledede byrådene har i praksis alltid prioritert bilister og gateparkering, fremfor syklsiter. Du kan si hva du vil, Stian Berger Røsland, men situasjonen på bakken taler sitt klare språk. I sin iver etter å fylle opp byen med flest mulig elbiler, har det sittende byrådet sørget for å sette opp ladestasjoner for elbiler i hovedsykkelveinettet. Selv i hovedsykkelveinettet er ladestasjoner for elbiler viktigere en tilrettelegging og fremkommelighet for syklister i det som påstås å være et hovedsykkelveinett.

Tidligere byrådsleder Erling Laes uttalelser til Osloby 10. september 2014 er illustrerende for den manglende satsingen på sykkel i den perioden han var byrådsleder:

“Jeg hus­ker også at det var uenig­het fordi par­ke­rings­plas­ser måtte tas bort. Da ble den poli­tiske behand­lin­gen mer kre­vende, og plan­leg­gin­gen trakk ut i tid.”

Og byrådet prioriterte selvsagt parkeringsplassene. Jeg har oppsummert tidligere byrådslederes manglende vilje til å prioritere syklister her. Stian Berger Røsland er i ferd med å skrive seg inn i den historien.

Byråd Guri Melby har sagt at man vil fjerne gateparkering, og jeg har inntrykk av at hun da uttaler seg på vegne av byrådet, ikke bare seg selv. Men hva fanden nøler dere etter? Noen enkle prinsipper burde være enkle å vedta: I gater som inngår i hovesykkelveinettet skal det ikke være gateparkering, ei heller parkeringslommer på innsiden av sykkelfelt (en ubrukelig og farlig løsning som frarådes i Statens vegvesens sykkelhåndbok). Fjern all gateparkering i det som dere påstår er hovedsykkelvei mellom Frogner stadion og Slottsparken. Det er et enkelt vedtak som lett lar seg gjennomføre, selv om dere må være forberedt på mye NIMBY-argumentasjon fra beboere som ikke vil miste parkeringsplassene. Hvis du og ditt byråd mener alvor, da er dette gjennomført lenge før kommunevalget høsten 2015, Stian Berger Røsland. Sykkelfelt, slik de lages i dag, er en substandard løsning som i beste fall må betraktes som midlertidige (nød)løsninger. Fysisk adskilt sykkelvei, eller sykkelsti etter dansk modell, er den eneste løsningen som er akseptabel.

Drammensveien og Bygdøy Allé fra Skøyen til Solli plass. Det er nok av plass til å lage sykkelsti. Det eneste som mangler er evne og vilje til å gjennomføre dette hos deg og ditt byråd, Stian Berger Røsland. Den planlagte, men ikke bygde hovedsykkelveien fra Solli plass ned Obervatoriegt til Ruseløkkveien er en elendig plan. Her er noe bygget, men byrådet lar det som finnes forfalle, antageligvis som et ledd i en hemmelig plan for å få det som faktisk finnes av sykkeltilrettelegging til å forsvinne.

Uansett hva dere måtte finne på her, så vil de fleste som skal sykle mot sentrum velge Henrik Ibsens gt, og det er bare å gå i gang med å planlegge og bygge. Vi som sykler bryr oss ikke om hvor politikere og planleggere synes at vi bør sykle, planer som er laget for at sykling i minst mulig grad skal forstyrre biltrafikk og hindre parkering. Vi sykler der det er best å sykle, uansett hva dere gjør og mener. Det er et spørsmål om å fjerne noen få gateparkeringsplasser og rydde litt plass der det er ganske dårlig utformede trikkeholdeplasser. Den eneste grunnen til at dette ikke er gjort for lenge siden, er at du og dine forgjengere har manglet vilje og evne til å prioritere dette, Stian Berger Røsland.

Lørenveien er en del av hovedsykkelveinettet hvor gateparkering har blitt og blir prioritert. Hvis dere vil, er det ikke vanskelig å gjennomføre dette, Stian Berger Røsland, og det bør være ferdig lenge før valget i september. Ikke bør det koste særlig mye heller.

Dessuten bør Bymiljøetaten sende ut styrker for å fjerne bilene som parkerer i eller innenfor sykkelfeltet i Lørenveien. De står her ganske permanent, og er ikke “skal bare” bilister.

Litt vedlikehold, slik at de i utgangspunktet alt for smale sykkelfeltene ikke gror helt igjen, ville heller ikke vært så dumt.

Åkebergveien, en strekning som Bymiljøetaten lenge har sabotert fordi de åpenbart mener at etatens egne vurderinger står over politiske beslutninger. Jeg mener å huske at Dagsavisen for en tid siden presenterte noen tall som viste at det vil bli vanvittig dyrt — noe som bare bekrefter at Norge er verdensmester i å finne dyre løsninger som gir lite igjen for pengene. (Dagsavisens artikler er ikke tilgjengelig i digital form mer enn en kort periode, selv for abonnenter. Så jeg finner ikke tilbake til den nå. Og det er ikke verdt å betale ekstra for å få tilgang til deres artikler digitalt.)

Akkurat nå har det kommet litt snø i Oslo. Hvis dere ønsker å få troverdighet, Stian Berger Røsland, da sørger dere for at samtlige sykkelfelt og sykkleveier er ryddet for snø i vinter — helst som i København hvor sykklestier ryddes før kjørefelt. Og vi vil ikke se et eneste sykkelfelt som er brukt som snødeponi — det er en praksis som er byrådets hån mot byens syklister. Sett opp noen “Parkering forbudt” skilt i noen av de idiotiske parkeringslommene dere har laget, og legg snøen der. Det er enkle tiltak som kan iverksettes omgående.

Om du og ditt byråd skal ha sjans til å gjenvinne noe av den tapte troverdigheten, da må dere bare gå i gang og gjøre noe, Stian Berger Røsland. Dere har sittet så lenge at dere ikke bare kan komme og love hva dere vil gjøre dersom dere skulle bli gjenvalgt. Dere må kunne vise til oppnådde resultater, og dere har dårlig tid.

Jeg er en utro velger, og det kommer til å gå ganske lang tid ennå til jeg bestemmer meg for hvem som skal få min stemme ved valget i september 2015. Tilrettelegging for syklister er viktig, men slett ikke det eneste jeg vil legge vekt på.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

• E18 fra Lysaker til Aker brygge "Tour de Finance"
• Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen
• Store ringvei (Ring 3)
  • Store ringvei 1 — fra Lysaker til Smestad
  • Store ringvei 2 — Fra Smestad til Sinsen
    • En farlig sykkelfelle på Storo
    • Si nei til planen for Storokrysset
  • Store ringvei 3 — Fra Sinsen til Ryen
• Kirkeveiringen (ring 2)
  • Majorstuen — et sykkelmessig katastrofeområde
  • Carl Berners plass — revisited
• Sykkelruter til og fra Blindern

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

• Frogner — Sinsen
• Frogner til Carl Bernes plass
• Frogner — Oslo sentrum
• Stenersgt — sykkelfeltet som bare forsvant
• Missing link: Thor Olsens gt, Fredensborgveien og Nordregate

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

• Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei.
  • Dette er forsøk på å finne tur- og lokalveier, fortrinnsvis ganske bilfrie, i beltet mellom Ring 2 og Ring 3.
  • Del 1 Skøyen — Blindern
  • Del 2: Blindern — Akerselven
  • Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?
• Frognerparken — Bogstad på turvei
• Frognerparken til Sognsvann med lite trafikk
• Bryn til Grønlandsleiret via turvei — en liten perle!

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.