Høyre er fortsatt ikke et parti for syklister

Oslo Høyre har lagt fram utkast til kommunevalgprogram for perioden 2015-2019. Jeg har begrenset meg til å lese det som er relevant for syklister som syklister. Det vil si det som gjelder samferdsel.

For å hoppe til konklusjonen, som jeg også har satt i overskriften: Høyre er fortsatt ikke et parti for syklister. Begrunnelsen for hvorfor jeg mener det, kommer nedenfor.

Oslo har vært dominerende i Oslopolitikken de siste 50 årene. I de snart 30 årene Oslo har hatt et byråd, har Høyre hatt byrådsleder nesten hele tiden, bortsett fra en periode på fem år på 1990-tallet. Høyre har derfor hovedansvaret for tingenes elendige tilstand når det gjelder sykkelforhold i Oslo. Det er mot dette bakteppet vi må lese Høyres programutkast. Høyre er i den samme situasjonen som den såkalt “rød-grønne” regjeringen var i, etter valget i 2013: Alle løfter om hva man vil gjøre, kan pareres med at dette har dere lenge vært i posisjon til å gjøre, så hvorfor er det ikke gjort før?

Ser man på Høyres stemmegivning i bystyret i viktige sykkelsaker, er det åpenbart at sykkel ikke har vært viktig for Høyre. Høyre har alltid vært prinsipielt for at det skal være mulig å sykle. Men de har bare stemt for uforpliktende “god jul og godt nyttår, det er viktig med sykkel”-formuleringer, og mot konkrete og mer forpliktende vedtak. Høyre har stemt mot svært mange tiltak som ville ha gjort Oslo til en bedre sykkelby, og dermed hindret at tiltak ble gjennomført. I perioder hvor de har sittet i byråd uten flertall i bystyret, har de Høyredominerte byrådene sabotert bystyrets vedtak som de selv ikke har vært enig i, og har ikke fulgt dem opp. Flere av bystyrets sykkelvedtak har ikke blitt fulgt opp av Høyredominerte byråd. I det hele tatt har Høyre en særdeles lite ærerik historie når det gjelder (manglende) tilrettelegging for sykling i Oslo. Høyre har ikke bare latt være å gjøre noe for å legge forholdene til rette for sykling, de har direkte motarbeidet det.

Det er en konkurranse om areal i byen. Vi har mange ganger fått høre at det skal være liten plass i byen, og det er grunnen til at det er så vanskelig å legge til rette for syklister. Det er tøv. Det er god plass i Oslo, bedre plass enn i København og mye bedre plass enn i Paris. Problemet er hvordan plassen er disponert. Når man har måttet velge mellom bil eller sykkel, har Høyre ganske konsekvent prioritert bilen — slik at det f.eks. er gateparkering i gater som etter gjeldene planer inngår i hovedsykkelveinettet. Selv i hovedsykkelveinettet har Høyre prioritert bilister fremfor syklister.

WIMG_8968_DxODessuten må Høyre ta et oppgjør med sin egen historie, om de skal klare å bygge opp en troverdighet som de til nå ikke har hatt.

Til en skryteartikkel i Dagbladet har lederen i Oslo Høyre Nicolai Astrup og byrådsleder Stian Berger Røsland valgt overskriften Miljøbyen Oslo. Her skriver de blant annet:

“Vi må gjøre det enkelt for dem som ønsker å gjøre miljøvennlige valg i sin hverdag, uten å måtte gjøre drastiske endringer i egen livsstil. Å kildesortere, reise kollektivt eller sykle og gå skal gjøres fordi det er det beste alternativet.  I vårt nye program ønsker vi å stimulere næringsdrivende til å velge varebiler som er gode for bymiljøet, i stedet for å stenge Oslo sentrum for biltrafikk. Vi vil også miljødifferensiere bompengene etter bilenes utslipp. I stedet for å straffe alle som ikke lever utslippsfritt, ønsker vi å belønne dem som gjør miljøvennlige valg. Positive incentiver virker, og vi skal forsterke fordelene for dem som velger miljøvennlig.”

At man må gjøre noe aktivt for å redusere bilbruken, ligger utenfor Høyres tankeverden.

En overskrift i programutkastet er En sykkelvennlig by. Det er i seg selv et fremskritt. Sykkel har blitt løftet opp på overskriftsnivå. I programmet for inneværende periode er sykkel bare nevnt med noen setninger under andre punkt.

Høyre elsker bil, og som en grønnvasking av bilbruken, har de omfavnet elbilen. I programmet for inneværende periode, har man en overskrift om “Den blågrønne byen”. Blågrønn er fargen som Høyre har valgt som miljøfarge. I dette avsnittet kan vi bl.a. lese:

“Transportsektoren står for en betydelig del av Oslos forurensning.Oslo må tilrettelegge for en overgang fra privat biltrafikk til kollektivtrafikk, og fra fossilt drivstoff til miljøvennlige alternativer. I Oslo reiser 3 av 4mennesker kollektivt i rushtiden,mens andelen kollektivreisende fra nabokommunene er langt lavere. Derfor er det avgjørende at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus ses i sammenheng. Flere pendlere må benytte tog, buss og bane, og kollektivtrafikken i Oslo må styrkes ytterligere. Bedre parkeringsmuligheter ved stasjonene utenfor sentrum vil også stimulere til økt bruk av kollektive transportmidler. Det skal lønne seg å kjøre miljøvennlig.”

På listen over hva Høyre vil gjøre (eller nå, sa de ville gjøre i perioden 2011-2015) under dette hovedpunktet, står bl.a:

“• Videreføre ordningen med fritak i bomringen, bruk av kollektivfeltet og gratisparkering for el-biler.
• Stimulere til økt bruk av el-biler i Oslo gjennom å legge til rette for etablering av flere ladestasjoner.”

Høyre erkjente den gang at transport sto for en betydelig del av forurensningene i byen. Men man var åpenbart ute av stand til å innse at sykkel her er et viktig bidrag til løsningen. Sykkel er etter det jeg kan se ikke nevnt et eneste sted i avsnittet om “Den blågrønne byen”.

Den manglende erkjennelsen av at tilrettelegging for  sykkel er et miljøtiltak, ble også reflektert i forslaget til Kommuneplan fram mot 2030, en plan som byutvklingsbyråd Bård Folke Fredriksen fra Høyre har hatt hovedansvaret for. Dette er et dokument et eventuelt nytt byråd umiddelbart må ta tak i, og revidere.

I sammenfatningen om Oslo som “Smart, trygg og grønn [ikke blågrønn denne gangen” nevnes ikke tilrettelegging for sykkel som et tiltak. Sykkel nevnes heller ikke i kapittelet om smartere løsninger. I dette avsnittet står det noen ord om “blågrønn infrastruktur”, og “areal til gode byrom og møteplasser”. At bedre  tilrettelegging for sykkel ville være viktig for å fremme nevnte mål, nevnes ikke. Bedre tilrettelegging for sykkel er heller ikke nevnt i kapittelet om å skape tilgjengelighet. Tilrettelegging for sykling er heller ikke noe som skal bidra  til fysisk utfoldelse, om vi holder oss til forslaget til kommuneplan. I kapittelet med overskrift “Grønn”, får vi den vanlige besvergelsen om at “Veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange”. Det er alt som sier om sykkel i dette kapittelet. Man har ambisjoner om å bli “Internasjonalt ledende miljøby”. Der heter det at man skal fortsette satsingen på elbiler. Så skal man fortsette utbyggingen av sykkelveiene i Oslo med vekt på å ferdigstille hovedsykkelveinettet. Ikke antydning til ambisiøst, og særdeles ullent og uforplitende. Så skal man lage nye sykkelstrategi. Så nok en plan for sykling er noen av hovedsatsingen til Oslo på dette området fram mot 2030, om vi holder oss til forlsaget til kommuneplan. Det er alt i dette kapittelet. Så skulle man også satse på OL 2022.

Hele kommuneplanen er preget av “god” høyrepolitikk, hvor man later som om sykkel ikke eksisterer.

Vi er fortsatt ved programmet for inneværende periode.

“Høyre vil sikre god fremkommelighet og egne sykkeltraseer, blant annet ved å fullføre hovedsykkelveinettet. Vi aksepterer at parkeringsplasser i sentrumsgatene må vike for etablering av nye sykkelfelt. Dét bør særlig gjelde gater som inngår i hovedsykkelveinettet.”

Hovedsykkelveinettet er ikke fullført. Jeg tror ikke at motstanden mot å satse på dette i inneværende periode har kommet fra Venstre eller KrF. Jeg tviler også på at det er Venstre og KrF som har vært motstandere av å fjerne gateparkering.

Man aksepterer at “parkeringsplasser i sentrumsgatene må vike for etablering av nye sykkelfelt”. Hva de regner som sentrum, sier de ikke noe om. Man har vel i perioden fjernet litt gateparkering i Skippergt, Kirkegt og noen i Wergelandsveien. Men fortsatt er gateparkering prioritert langs f.eks. hele strekningen mellom Frogner Stadion og Slottsparken har man fortsatt valgt å prioritere gateparkering. Ikke noe av dette er regulert til parkering, så det skulle være ganske enkelt å fjerne gateparkeringen. Man har prioritert sin satsing på elbil så høyt at man har tatt areal i “hovedsykkelveinettet” for å lage ladestasjoner for elbiler. Klart eksempel på kortslutning i byrådet.

WIMG_8984_DxOSkjønt Høyre har gjennom historien at de mangler mot til å takle motstanden fra den høylydte minoritet som så gjerne vil parkere sine biler i gatene. Det man har gjort er i beste fall puslete, og viser ikke antydning til spor av reell vilje til å gjøre noe for å bedre forholdene for syklister.

Vi får gå tilbake til programutkastet for kommende periode. Begynnelsen i avsnittet om sykkel, er greit nok:

“Sykkelen er byens mest miljøvennlige transportmiddel. Å sykle, enten det er til jobb eller skole, er sunt for helsen og bra for miljøet. De viktigste grepene for å gjøre Oslo til en mer sykkelvennlig by er å bygge et nettverk av sykkelveier inn mot sentrum av byen.”

Selv Høyre har nå erkjent det man ikke hadde oppfattet fire år tidligere, nemlig at sykkelen er byens mest miljøvennlige transportmiddel. Verden går fremover, også i Høyre. Nå har de også  erkjent at det er sunt for helsen.

Det har til nå ikke vært spor av noen vilje til å bygge et nettverk av sykkelveier inn mot sentrum. En av de regulerte sykkelveiene inn mot sentrum, gjennom Ruseløkkveien, sørget man for å fjerne fra reguleringsplanen. Ellers er noen stikkord Bjørvika og Dokkveien når det gjelder forsømte muligheter til å bygge sykkelveier inn mot sentrum.

I fortsettelsen heter det at man vil

“sørge for at syklister trygt kan dele bygatene med gående, busser og biler. Har du syklet inn til byen, skal du finne et trygt sted å sette fra deg sykkelen din.”

Hva mener de med å “dele bygatene”? Betyr det at Høyre har adoptert tidligere FrP-byråd Peter N Myhres standpunkt om ikke å legge til rette for sykling i sentrum, slik at enhver må klare seg som best man kan i kaoset? Eller vil man lage virrvarrområder, pyntet med det engelske ordet “Shared space”, som byråd Bård Folke Fredriksen syne å ha forelsket seg i? Dette er i beste fall uklart, eller direkte negativt. Det skal selvsagt legges til rette for sykling i sentrum. Men lite tyder på at det er noe Høyre vil satse på. Og Høyre vil selvsagt ikke gjøre noe for å redusere bruken av deres elskede biler i sentrum, noe jeg skal komme tilbake til.

Tiltakslisten når det gjelder sykkel ser slik ut:

“• bygge ut et sammenhengende helårs nettverk av sykkelveier inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene

  • ha bedre brøyting og feiing av gang-og sykkelveier

  • redusere fartsgrensen utenom hovedveiene i indre by slik at biler og syklister kan dele gatene

  • bygge flere sykkelparkeringsplasser ved kollektivknutepunkt og i sentrum av byen

  • utvide bysykkelordningen utenfor Ring 2, spesielt ved studiesteder og større offentlige institusjoner,og til å kunne brukes av alle over 16 år ·bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum

  • merke opp eksisterende og nye gang-og sykkelstier med egne felt for gående og syklende

  • oppheve forbudet mot å sykle til skolen”

Punktet fra programmet for inneværende periode, om at man “aksepterer at parkeringsplasser i sentrumsgatene må vike for etablering av nye sykkelfelt”, synes å ha forsvunnet når man nå skal lage nytt program. Høyre mener kanskje at det er fjernet nok gateparkeringsplasser i sentrum?

Jeg skulle gjerne hatt noe mer konkret om hvor sykkelveiene inn mot sentrum skal gå. Uforpliktende formuleringer uten konkretiserte og forpliktende mål, har vi sett mer enn nok av.

Så lurer jeg på om “reduserte fartsgrenser” er det eneste tiltaket man vil gjennomføre for å “legge til rette” for sykling i sentrum. Og hva vil man gjøre med hovedveiene i sentrum, som f.eks. Ring 1? Skal hovedveiene i praksis fortsatt være forbeholdt bilister?

Mer sykkelparkering og bedre bysykkelordning vil være bra. Det samme gjelder opphevelse av forbud mot å sykle til skolen. Men opphevelse av et slikt meningsløst forbud forutsetter at det legges til rette for at man skal kunne sykle trygt til skolen, som de ikke sier noe om. Og det forutsetter i praksis begrensninger når det gjelder å kunne kjøre barn til skolen med bil. Man bør f.eks. fjerne all gateparkering i nærheten av skoler.

Hva de mener med å merke opp “gang- og sykkelstier” [“sykkelsti” finnes ikke i dagens trafikkregler, veinormaler eller i Sykkelhåndboken,]? De fleste eksisterende gang- og sykkelveier er for smale til at man kan får sykkelvei med tilstrekkelig bredde, samt fortau. Betyr det at Høyre i praksis vil skrinlegge Sykkelstrategiens kapittel om å heve kvaliteten på sykkelinfrastrukturen, og i stedet satse på billiløsninger?

Jeg vil også gjerne vite hvor de har tenkt at de to sykkelekspressveiene skal gå. Når de har landet på et konkret tall, bør de også kunne si hva som skal være hovedtraseen. En bør være gjennom Bjørvika, men skal noe skje her må Høyre erkjenne tidligere fadeser, noe som sikkert sitter ganske langt inne.

Men vi kan ikke nøye oss med å se hva slags valgflesk Høyre vil servere syklistene. Vi må også se hva de skriver om bil. Overskriften på bilkapittelet heter “Mer miljøvennlig bilkjøring”.

Oslo Høyre erkjenner i det minste at bilen representerer et miljøproblem, og innleder med følgende:

“En moderne kollektivtrafikk og bedre fremkommelighet for sykkel vil gjøre at færre er avhengig av å bruke bil i fremtiden.”

Høyre har i stor grad valgt å satse på Julenissen, Snåsamannen, Märthas engler eller noe annet som skal lokke folk til å velge noe annet enn bil. At det også er nødvendig med tiltak for å begrense bilkjøring, ligger utenfor Høyres horisont. Dette er et stort tema i seg selv, som jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning.

Programutkastet fortsetter:

“Likevel vil bilen være et uunnværlig transportmiddel for mange av oss også i årene som kommer.”

Så kommer det vi er vant til å høre om miljøvennlige biler, og tiltak for å stimulere dette. Guttene i Høyre vil ikke gi slipp på sin mulighet til fortsatt å kunne leke med biler.

Også her kunne Oslo Høyre hatt godt av litt bedre virkelighetsorientering. Det er i dag under halvparten av Oslos husstander som disponerer bil. I de sentrumsnære bydelene er det bare ca 1/3. I de sentrumsnære bydelene er det nå ca 2/3 som ikke oppfatter bilen som uunnværlig. Høyre vil med andre ord tilgodese et mindretall, for hvem bilen neppe er så uunnværlig som de selv og Høyre tror. Også dette er et tema jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning. Bilbruken er for nedadgående. Det er en internasjonal trend. Færre unge tar førerkort, de venter lenger før de gjøre det og er i liten grad opptatt av bil. Selv toppsjefen i Ford har erkjent at biler ikke er svare på byenes problemer.

Høyre adresserer ikke det som er et av hovedproblemene med bilkjøring i byen, nemlig at det er en særdeles plasskrevende transportform, som også krever svært mye energi. Bilene krever stor plass enten de er i bevegelse er eller er parkert.

Gavle_trafikkHva slags energibærer bilene bruker, er uten betydning for dette, også for energiforbruket. For å sitere den tidligere byutviklingsdirektøren i Vancouver, Brent Toderian:

“Electric cars do nothing to address this space issue.”

Mens f.eks. Helsinki satser på å frigjøre seg fra bilen, satser Oslo Høyre på elbil. Man har ambisjoner om å bli verdens elbilhovedstad, noe som ikke er særlig vanskelig. Andre hovedsteder satser ikke på elbil, så her er man uten konkurranse. Det er en norsk spesialitet å være stolt over å være verdensmester i grener hvor vi i praksis er eneste deltaker.

Programkomitéen i Oslo Høyre går så rett inn i den kortslutning som så mange bilforkjempere havner i. De skriver:

“Folkeliv i byen innebærer at butikker, restauranter og kontorer må få varer levert og avfall hentet. Varelevering er en forutsetning for en levende by og det er derfor viktig at transportnæringen har gode vilkår. Byens innbyggere trenger håndverkertjenester og disse må ha nødvendige parkeringsmuligheter.”

Jeg tror ikke at noen vil avvise at den type kjøring det her vises til er nødvendig, og at slik kjøring må være mulig og tillatt. Ei heller at den bør skje med nullutslippsbiler. Men de går rett derfra til å skrive om tiltak som i praksis gjelder privatbiler. Og ikke noe av det som er nevnt leverer et eneste argument for å tillate privatbiler i byen, ei heller at man skal kunne kjøre gjennom sentrum eller boligområder med bil. Likevel vil de legge til rette for privatbiler i sentrum.

Så følger en rekke forslag om å stimulere “miljøvennlige biler”. Man antyder også differensierte bomtakster. Og man vil ha mer parkering:

“bygge ut parkeringskapasitet under bakken tilknyttet de store ringveiene og tunellene for å frigjøre areal på gateplan, blant annet ved å bygge parkeringshus under Fritjof Nansens plass, Tullinløkka og Youngstorget”

At parkerte biler må bort fra gatene (som ikke nevnet i programutkastet) og inn i parkeringshus, er det ikke vanskelig å være enig i. Men det er ingen grunn til å bygge flere parkeringshus. Oslos parkeringshus er stort sett halvfulle, og reklamerer med at de alltid har plass. Det er kapasitet nok til alle gateparkerte biler i de eksisterende parkeringshusene. Og det er ingen grunn til å gjøre noe som kan oppfordre flere til å velge bil om de skal inn til byen.

Det er et dissensforslag fra Jenny Clemet von Tetzschner, Anne Rygg, Helle Tjaberg, Stian Haraldsen, Tom Erlend Skaug og Konrad Værnes. De ønsker et nytt punkt som lyder:

“Innføre flere bilfrie områder innenfor Ring 3 for å gi plass til kollektivtrafikk, gående og syklister. Gatene skal likevel være åpne for forflytningshemmede, beboere innenfor de bilfrie områdene, utrykningskjøretøy og nullutslippsdrosjer, i tillegg til varelevering, søppeltømming og håndverkertjenester innenfor begrensede tidsrom.”

Det ville ha vært et skritt i riktig retning. Det er på tide at man erkjenner at fellesarelet ikke først og fremst er der for bilkjøring og parkering. Gatene bør invitere folk som bor der, barn, voksne og eldre, ut i gatene som bilistene har jaget dem bort fra. Men det er neppe særlig mye håp om at dette forslaget blir vedtatt.

Programutkastet er lite ambisiøst og ganske uforpliktende i sine formuleringr. Desuten har Høyre en historie som viser at de ikke er til å stole på når det gjelder satsing på sykkel. Så for den som vil at det skal bli bedre å sykle i Oslo, må det være et mål  å få Høyre ut av byrådskontorene.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly