Larvik forliksråd har overdreven tro på egen kompetanse

Forliksrådet i Larvik har gått ut for å advare foreldre og besteforeldre mot barns bruk av nettporno, som de i følge forliksrådet kan risikere å måtte betale for.

Det er en risikosport å kommentere rettslige spørsmål bare på bakgrunn av avisomtaler. Men noen ganger er det vanskelig ikke å reagere. Så det må bli med de sedvanlige forbehold om at saken er korrekt gjengitt i avisen, og at vesentlige opplysninger ikke er utelatt, osv.

Ofte i medieomtaler av saker for retten må man være varsom, og eventuelt ta forbehold fordi det som regel er en part i en konflikt som uttaler seg. Men i dette tilfellet er det forliksrådets leder og andre medlemmer av forliksrådet som uttaler seg, så da gjør ikke dette hensynet seg gjeldende.

Forliksrådet er i utgangspunktet et meklingsorgan, som skal prøve å forlike partene i en tvist. Det er et lekmannsorgan. Det er ikke krav om at medlemmene skal ha juridisk kompetansen, og stort sett har de det ikke. Det eneste kravet er at de skal være “særlig egnet”, og beherske norsk skriftlig og muntlig godt. De oppnevnes av kommunestyret.

Forliksrådet kan avsi dom i visse saker, som er nærmere angitt i tvisteloven § 6-10. Men forliksrådet står også fritt til å la være å avsi en dom, i motsetning til dommere i tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. Om en sak reiser vanskelige, juridiske spørsmål, da kan forliksrådet la være å avsi dom — og det er fristende å legge til at de bør la være å avsi dom. Men det forutseter at de kjenner sin egen (in)kompetanse.

I praksis avsier forliksråd mange fraværsdommer. Det er typisk i forbindelse med inndrivelse av pengekrav, hvor man må ha det som kalles et tvangsgrunnlag, f.eks. en dom, for å kunne tvangsinndrive et krav. Den innklagede, skyldneren, vet utmerket godt at han eller hun skylder penger, og har ikke annet å komme med enn at vedkommende ikke har penger å betale med. Man lar da være å møte, og i slike saker kan forliksrådet avsi dom i samsvar med klagerens krav, når beløpet er under 125.000 kr. På denne måten produserer forliksrådet tvangsrunnlag i en rekke saker. Av omtalen i Østlandsposten fremgår det ikke om de sakene som omtales fraværsdommer eller dommer avsagt når innklagede har møtt i forliksrådet. En klar oppfordring til alle som måtte få en innkalling til forliksrådet: Møt opp, så du ikke risikerer å få en fraværsdom mot deg.

Men forliksrådet i Larvik er ikke beskjedne, og uttaler seg om vanskelige juridiske spørsmål, sannsynligvis uten å innse spørsmålenes vanskelighetsgrad og kompleksitet. Og uten å innse sin manglende kompetanse.  Det er vel også grunn til å tro at de avsier dommer i henhold til den juridiske oppfatningen som de gir uttrykk for offentlig.

Dette sier forliksrådets leder Tore Fjeldskår.

“Forliksrådet kan lite gjøre, selv om det kan være småunger som har lastet ned pornoen.”

Feil. Forliksrådet står helt fritt til ikke å avsi dom, så dette kan de gjøre. Mener forliksrådet at saken er for vanskelig, kan de alltid la være å avsi dom. Om det blir et resultat de ikke liker, kan de la være å avsi dom, og eventuelt overlate saken til en domstol med juridisk kompetanse — dersom klageren velger å bringe saken inn for domstolene.

Det fortsetter:

“De kan være ti år gamle, men med ett tastetrykk har de akseptert at de er over 18 år, påpeker leder av Forliksrådet i Larvik,Tore Fjeldskår.”

En person under 18 år kan, med få unntak som er angitt i vergemålsloven, ikke inngå bindende avtale verken for seg selv eller andre. At man klikker på at man er over 18 år, gjør ikke at man blir bundet som om man skulle være over 18 år. En tiåring  blir ikke ansvarlig som om de er myndige.

“I Larvik har Forliksrådet dømt folk til å betale i de fleste saker. De føler at de kommer til kort fordi pornoselskapene hevder de ikke er omfattet av norsk angrettslov fordi de er registrert utenfor EØS.”

Jeg lurer på hvor forliksrådet har fått dette fra. Det står ikke noe om dette i angrerettsloven. I angrerettloven § 1 første ledd, heter det:

“Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.”

Det står ingen ting om at dette ikke gjelder hvis tilbyder er et selskap registrert utenfor EØS. Spørsmål om jurisdiksjon og lovvalg når varer og tjenester tilbys fra utlandet, er vanskelig — mye vanskeligere enn hva et forliksråd bør gi seg inn på å vurdere. Man kan ikke bare ta en pornoselgers påstander om noe slikt for god fisk, og dømme i henhold til det.

“Men når de skal kreve inn pengene følger de norsk lov til punkt og prikke. Det synes jeg er uklart, fastslår Knut Anvik.”

Knut Anvik er et annet medlem av forliksrådet. At han synes det er uklart at et utenlandsk selskap følger norsk lov når de skal kreve inn penger i Norge, samtidig som de hevder at visse regler ikke gjelder for dem, vitner bare om grunnleggende forståelsessvikt.

“Forliksrådet kommer til kort når kredittselskapene som krever inn regningen for pornoselskapene, viser til at det er tastet inn et mobilnummer, at en kode er mottatt og at den er brukt til å laste ned porno.”

Jeg lurer på hva slags rolle forliksrådet mener at de har, når de sier at de kommer til kort her. De kan bare la være å avsi dom.

“– De blir stort sett dømt til å betale, forteller Fjeldskår.

Årsaken er at de voksne i utgangspunktet skal ha kontroll med ungenes bruk av nett og mobil.”

Igjen er det grunn til å spørre hvor forliksrådets leder Tore Fjeldskår har fått det fra. Skal foreldre kunne holdes ansvarlig for barns disposisjoner, da må han en hjemmel for å pålegge slikt ansvar. Det er ikke noe et forslikråd kan avgjøre etter eget forgodtbefinnende. Jeg finner ingen slik hjemmel.

Print Friendly
  • Ernst Nordtveit

    Forliksråda er ein merkverdighet i vårt samfunn. Eg høyrde ein forliksrådsformann fortelja at dei hadde gjeve nokon som hadde vegrett over granneeigedomen, eigedomsrett til veggrunnen, fordi “dei hadde jo hatt denne retten så lenge”, Det kan vera andre ting i saka eg ikkje kjente til som gjer at dette var rett, men grunngjevinga var i alle høve bort i natta. Eg skjønar ikkje at vi i Noreg i dag lar lekfolk utan kompetanse leika seg med folks rettar på denne måten. Det med vegretten øydelegg sikkert ikkje livet for nokon, men i andre saker kan det vera viktige spørsmål det står om.

  • OlavTorvund

    Jeg synes også at forliksrådene er en merkverdighet. Skal man opprettholde tanken om megling, kunne man vel heller bruke rettsmegling med en godt trent megler, eventuelt med mulighet til å avsi dom omtrent innenfor de rammer som forliksrådene har i dag, ikke minst forutsatt at partene ønsker at det skal avseises dom (eller fraværsdom). Da blir dom i alle fall avsagt av en dommer, om enn uten at det har vært gjennomført hovedforhandling.

  • Roy Michelsen

    Det er ganske oppsiktsvekkende at forliksrådet ikke kjenner hverken vergemålsloven eller grunnleggende forbrukerkjøpsrettigheter.
    Ikke nok med at deres kunnskaper om juss er fullstendig fraværende, så burde det ringe noen bjeller når den ene innklagede etter den andre forteller eksakt samme historie, nemlig at tjenesten ble markedsført som gratis, mens Alektum, Oslo Creditservice og Norkreditt har hevdet at tjenestene kostet penger.
    Jeg har dokumentert ovenfor både politiet og ovenfor alle landets forliksråd at dette er bedrageri, men har blitt avvist samtlige steder. Det er frustrerende å sitte med en stor mengde bevismateriale som politiet ikke engang bryr seg om å se på…
    Inkassoselskapet Oslo Creditservice har mistet bevillingen som følge av svidelen, men politiet sover fremdeles.

  • OlavTorvund

    Jeg kjenner ikke Oslo Creditservice, og heller ikke de omtalte sakene ut over det som fremkommer i Østlandspostens artikkel. Men jeg har tidligere hevdet at de som krever inn penger på vegne av svindelforetak, medvirker til bedrageri. Den gang gjaldt det teleselskapenes pengeinnkreving, men problemstillingen er den samme uansett hvem som krever inn penger http://blogg.torvund.net/2009/05/24/teleselskapenes-pengeinnkreving/

  • Roy Michelsen

    Når du skriver i din andre artikkel “modem­kid­nap­ping”, så regner jeg med at det er “nordic chat” – saken du her sikter til http://forbrukerombudet.no/2004/03/1247.0
    Også her mener jeg at Oslo Creditservice / Bryn Creditservice var de som innkrevde penger.
    I de saker jeg har hatt ang Oslo Creditservice, så har retten fastslått at det ikke fantes næringsvirksomhet på saksøkers (kreditor) adresse.
    Følgende dommer har så langt falt i forbrukernes favør, og inkassoselskapet turer frem ennå med identiske krav.

    – Sak: 13-116372TVI-STRO – Sør-Trøndelag tingrett
    (Blueray Media Club Ltd)
    – Sak: 14-070810TVI-STRO – Sør-Trøndelag tingrett
    (Blueray Media Club Ltd)
    – Sak: 14-072414TVI-SOST – Sør-Østerdal tingrett
    (Evista Digital Media Ltd)
    – Sak: 14-023041TVI-NERO – Nedre Romerike tingrett
    (Evista Digital Media Ltd)
    – Sak: 14-027478TVI-NETE – Nedre Telemark tingrett
    (Blueray Media Club Ltd)
    – Sak: 11-124476TVA-OBYF/1- Oslo byfogdembete
    (Hot-Line Tele Ltd)
    – Sak: 13-105186TVI-OTIR/07 – Oslo tingrett (Glenlee
    Investment LTD)

    Hot-Line (Norpay AS) bruker nummer-id funksjonen som grunnlag for fakturering. Dette slo Sø- og handelsretten fast at ikke var lov i den såkalte Nordic Media-saken i Danmark. Til tross for at jeg har dokumentert at ved hjelp av app’er som “Spoof-Card”, så kan du legge på en valgfri nummer-id, og i dette tilfellet vil det være eier av nummeret du oppgir som får regningen. Jeg hjelper en kar som er fanget i et krav på Kr.660.000,- fra Hot-Line. (Ja, jeg har skrevet rett. Det er over en halv million kroner). Han ringte et 815-nummer, og trodde det var taksten på dette nummeret som var gjeldene, på telefon fikk han ikke oppgitt hva samtalene kostet. Senere fikk han tidenes krav i posten, og han møtte da heller ikke i forliksrådet og fikk fraværsdom. Ferske tall viser at det i de nevnte sakene har en fraværsgrad på 93% i forliksrådet.

  • Kjell Ove Sund Saltnes

    Gjelder stort sett de fleste forliksråd dette. Og særlig hvor oslo Creditservice er innblandet.

  • OlavTorvund

    Det var ganske mange saker om modemkidnapping, og andre saker hvor men endte med å ringe et utenlandsnummer med skyhøy kostnad. Man havnet i teorien gjerne i et ganske uregulert/korrupt land, hvor det aktuelle teleselskapet krevde en vanvittig termineringsbetaling, altså betaling for å koble til det siste leddet i kommunikasjonen — som ble viderefakturert den som rinte nummeret som en “vanlig” telefonsamtale. Denne termineringbetalingen ble så delt mellom teleselskapet og de som drev lokketjenesten, typisk sextelefoner. I følge folk som kjenner telebransjen bedre enn meg, forlot de samtalene aldri Europa, selv om de ble fakturert som om de gjorde det, og alle teleselskapene visste veldig godt hva som foregikk. Så min kommentar om teleselskapenes pengeinnkreving var en generell kommentar til en praksis som hadde pågått ganske lenge, og som hadde endret seg over tid etter som teletjenestene endret seg. Det enste som ikke endret seg noe særlig, var at teleselskapene krevde inn penger og hevdet at alle klager måtte rettes til tjenesteleverandøren, altså svindlerne.

  • Unni Stålesen

    Bør ikke forliksrådene som har dømt på grunn av manglende kunnskap også komme på banen og bistå de menneskene de har feildømt i ?
    Finne frem dommene , og rett opp i dette. Bistå dem det gjelder, som har blitt påført tap og kostnader, og finn en løsning..Rydd opp der det ble begått stor urett pga manglende kunnskap fra de som skulle forvalte loven ?
    Jeg har selv blitt innkalt til forliksrådet pga en pornoregning som var svindel hele veien. Fra sms til abonnement til ikassokravet fra Nordkreditt / Oslo Credittservice.
    Burde ikke forliksrådene ha stoppet dette lenge før 1000 vis av mennesker må forsvare seg mot noe de urettsmessig blir påført ?

    Fra vedl artikkel.
    “Stort problem
    I Larvik har Forliksrådet dømt folk til å betale i de fleste saker. De føler at de kommer til kort fordi pornoselskapene hevder de ikke er omfattet av norsk angrettslov fordi de er registrert utenfor EØS.”

    http://www.op.no/nyheter/article7041387.ece…

  • OlavTorvund

    Det er ikke Forliksrådenes oppgave å bistå folk i slike saker. Det burde heller være en oppgave for Forliksrådet, samt for Finanstilsynet som kan frata selskapet som Oslo Creditservuce konsesjonen, (som har skjedd, i følge andre kommentatorer). Og Justisdepartementet bør se på hele forliksrådsordningen. Men Justisministeren har visst nok av annet å stri med for tiden. Dessuten er vel eventuelle endringer i juryordningen foran i køen når det gjelder domstolsreformer.

  • Unni Stålesen

    Så med feilaktige dommer, der vi ber om dom og ikke forlik har disse forliksråds-dommerene uten nok juridisk kompetanse ingen ansvar for feilaktighet ?
    Mange sitter i dag og betaler for dommer de vet er urette. Dommerene vet det som her i Larvik, den som er dømt vet det, finanstilsynet vet det, forbrukerrådet vet det osv osv

  • Knut Ausland

    Din overskrift i bloggen er «Larvik forliksråd har overdreven tro på egen kompetanse». Jeg må si meg svært enig i denne påstanden. Uttalelsene fra Larvik forliksråd er skremmende lesning og viser i bunn og grunn at de mangler grunnleggende kompetanse.

    Inkassoselskapet Oslo Creditservice blir her nevnt, og det er en kjent sak at dette selskapet har fremmet tusenvis av tvilsomme saker for forliksrådene. Det blir også nevnt at i Oslo
    Creditservice sakene så snakker man om ikke mindre enn 93 % uteblivelsesdommer.
    Den meget høye andelen uteblivelse skyldes nok flere årsaker, bl.a.
    inndrivelsesmetodene og kravenes art (telesex). Jeg merker meg at du hevder at
    de som krever inn penger for svindelforetak, medvirker til bedrageri. Nok en gang er jeg enig i din påstand.

    Flere med meg mener at dagens forliksordning har så mange svakheter at den er overmoden for fornying. Dette forsterkes ytterligere etter å ha lest artikkelen i Østlandsposten. Synspunkter på dette? Forøvrig et interessant blogginnlegg 🙂

  • OlavTorvund

    Systemet er at hvis man mener at den dom er feil, da anker man. Kan ikke huske å ha vært borte i at noen har krevd erstatning fra en domstol for feil avgjørelser. For fraværsdommer er det vel gjenoppfriskning man må kreve, hvis de ikke har skiftet navn på det også.

  • Roy Michelsen

    Her kjenner vi til at i den ene dommen fra Kristiansand tingrett ble saksøkte dømt basert på fabrikkerte bevis. Dette kostet mannen ca.25.000,-
    På grunn av reglene i småkravsprosessen er disse sakene nærmest umulige å få opp i høyere domstoler.

  • Liz

    Endelig er det en kompetent person som uttaler seg om denne praksisen som foregår i forliksrådene rundt omkring i det ganske land.
    Dette dreier seg om bransjer med “noen råtne epler”, som med loven i hånd (med dom fra forliksrådet), fritt kan ture frem, og lovlig kreve inn en masse penger fra “hvermannsen”.
    Det er ganske skremmende at ikke engang lederen av forliksrådet i Larvik er klar over sine egne begrensede kunnskaper eller at han kan avstå fra å avsi dom! Spesielt når det kommer saker på saker av samme karakter. Føler de ikke et ansvar for å være sikker på at de dømmer i tråd med sitt mandat? Og det minste man bør forvente er at det er norsk lov de skal forholde seg til, og ikke loven i Belize eller andre skatteparadis! I Norge gjelder norsk lov enkelt og greit!
    Jeg håper at alle landets forliksråd leser dette!
    Når medlemmene der ikke har et snev av jurisk kompetanse, ei heller har satt seg inn i HVA de kan gjøre og BØR gjøre der det kommer saker som opplagt ligger utenfor dere kompetanse, er mildt sagt urovekkende!!

    Her må oppdragsgiver komme på banen og gi forliksrådene et minimum av opplæring. Det er tross alt en forlengelse av rettsapparatet vårt og det er da rimelig å forvente at de kjenner sitt mandat og forutsetningene for å kunne gjøre en jobb som holder mål!
    De er ikke dommere i juriskisk forstand, de som er valgt ut til å sitte i forliksrådene!! Akkurat det synes som om altfor mange forliksrådsmedlemmer har glemt eller ikke fått med seg, dessverre!

    I facebook gruppa “Steng Oslo creditservice” har litt over 500 medlemmer i lengere tid jobbet for å stoppe dette firmaet, og nå etter mye dokumentasjon til Finanstilsynet har bl.a gruppen klart å få Finanstilsynet til å ha tilsyns med firmaet og har etter det vedtatt at de mister sin inkassobevilling. Det er all grunn til å tro at trykket på forliksrådene nå vil avta en tid fremover.
    Det er frem til et nytt useriøst firma dukker opp og tar over stafettpinnen. Vi snakker om hundrevis av millioner kroner som disse useriøse firmaene krever inn på privat parkering, porno og liknende tjenester.

    Derfor må hele ordningen med forliksråd evalueres og endres.

    Det bør være et rimelig krav at det er minimum et medlem med juridisk kompetanse i alle forliksråd!

  • OlavTorvund

    Du har åpenbart en del erfaring med dette, så det er fristende å spørre hvem du er og på hvilken måte du arbeider med dette.

  • Roy Michelsen

    Det er veldig enkelt. Jeg har i mange år vært kritisk til måten krav sendes gjennom inkasso og forliksrådssystemet uten at hverken inkassator eller forliksrådet leer en muskel når det kommer åpenbart grunnløse krav. Vi har eksempler på helt åpenbart fiktive krav helt tilbake på starten av 90-tallet hvor det da var Intrum Justitia som var inkassator. Det er i hovedsak gjennom Intrum-nettverket største delen av svindel har foregått. De samme personene går igjen hele tiden.

    Sommeren 2013 ble jeg kontaktet av en som viste at jeg blogget litt om dette temaet, og lurte på om jeg kunne hjelpe han med en sak hvor han hadde fått en faktura på flere tusen kroner fra et selskap registrert på Seychellene. Selskapet hadde imidlertid fakturaadresse gjennom Oslo Creditservice, og norsk telefonnummer.

    Jeg begynte da å grave, og jeg fant mye. Skremmende mye. Så begynte jeg og mine kollegaer å se på hvilke prosesser disse forbrukerne ble utsatt for, og jeg ble ennå mer skremt, og bestemte meg for at dette måtte jeg gjøre noe med. Sammen med en rekke andre personer har jeg jobbet i snart to år med å kartlegge, og samle dokumentasjon om disse selskapene, samt å dokumentere hvordan svindelen faktisk har vært mulig å holde på med i flere tiår.

    Mye av denne jobben har gått på å lese lover, rettspraksis og forarbeider. Det har gått med mange timer på lesing.
    Vi som har holdt på med dette har gjort dette gratis, og har hatt god kontakt med forbrukermyndigheter og finanstilsynet gjennom hele prosessen.

    Samtidig har vi bistått en del personer gjennom sine respektive rettsprosesser, noen ganger med hjelp av advokat, og andre ganger som ren moralsk støtte. I tillegg har jeg vært prosessfullmektig i en del saker og har fått lov til å stille i tingretten i en sak. De fleste sakene har personene selv kommet seg gjennom, og vi har utrustet de med god dokumentasjon på hva som er rettstilstanden i de ulike sakene, samt at vi har gitt noe skrivehjelp til enkelte.

    Litt usikker på hvor mange saker det kan ha blitt i løpet av perioden, men det er nok helt sikkert over 100 saker.

    Du må gjerne ta kontakt dersom du ønsker noe informasjon rundt det vi har jobbet med, eller har noen råd til hvordan vi kan nå frem med våre argumenter om at dette er svindel, hvitvasking, fabrikkering av bevis / uriktige prosesskriv osv.

    mvh
    Roy Michelsen
    Soltun, N-7355 Eggkleiva
    Tel: +47 91 62 73 64
    http://about.me/roy.michelsen

  • Det er inntrykket jeg har også at de sjelden vinner fram når folk møter men med en uteblivelsesprosent på 93 blir det god butikk uansett.