Aftenposten/Oslobys utmerkede tiltak “Sykkelpatruljen” referer fra et møte med samferdselskomiteen i Oslo. Overskriften er det helt selvsagte utsagnet: «Hvis man ikke bygger ut sykkelveinettet blir det ikke flere syklister».

Jeg bet meg særlig merke i disse avsnittene:

“På spørsmål om hvorfor syklister i store kryss som Jernbanetorget og Carl Berner ikke har fått en egen plass, svarte Veivesenets Jon Øyvind Johannesen dønn ærlig:

– På Jernbanetorget ble det sagt at en gruppe måtte ut fordi andre grupper var viktigere. På Carl Berner fant vi ikke plass til syklistene. Poenget er at sykkel må inn tidlig i planleggingen.“

Men det er en vesentlig feil her. Det er ikke slik at man sender ut oppdagelsesreisende, geologer eller arkeologer som “finner” områder som kan brukes til ulike formål. Man prioriterer hvordan tilgjengelig areal skal brukes. Og prioritering er et spørsmål om vilje. Det korrekte her ville være å si “Vi [Statens vegvesen] ville ikke prioritere syklister på Carl Bernes plass, til tross for at gode forhold for syklsiter var et uttalt mål for prosjektet.” Akkurat som Statens vegvesen ikke ville prioritere syklister i Bjørvika, i . Dag Hammarkjølds vei eller i sitt forslag til nytt Storokryss, Vi kunne ha lagt til: “Det er vi [Statens vegvesen] som kan vei. Vi ignorerer alle politiske signaler, og følger vår egen agenda. “

Skjønt vilje? Man kan få inntrykk av at prioriteringene i Statens vegvesen styres av hode- og viljeløse ryggmargsreflekser, preprogrammert av bilbransjen, som sier: Bilen skal fram! Bilen skal fram!

Jeg klarer ikke å komme på ett veiprosjekt i Osloområdet hvor Statens vegvesen i praksis har prioritert syklister foran bilister.

Noe slikt som dette, fra Frankrike, ville ha vært utenkelig noe sted hvor Statens vegvesen har noe ansvar: For å få plass til sykkelvei over en bro, fjerner man et kjørefelt og lysregulerer biltrafikken. Slik gjør man hvis man prioriterer syklsiter. Men å hindre de hellige bilene for å gi plass for syklister, det ville ha smertet bilfolkene i Statens vegvesen alt for mye.

Sykkel må inn tidlig i planleggingen. Selvsagt. Men hvem planlegger? Statens vegvesen har stått for planleggingen av de verste skandaleprosjektene. Det har vært sagt at en av de store forskjellene mellom København og Oslo er at man i København planlegger for sykkel helt fra start. I Norge er “tilrettelegging” en slags garnityr som man prøver å skvise inn til slutt, når alt arealet allerede er disponert til andre forhold. Altså: Statens vegvesen må ha med sykkel fra start i sin planlegging, og bør kaste alle planer hvor det ikke har skjedd (hvilket sannsynligvis vil si alle).

Et lite tilbakeblikk på det virkelig store skandaleprosjektet som Statens vegvesen har planlagt: Bjørvika og Dronning Eufemias gate. Jeg vil gå tilbake til august 2011. Det ble holdt informasjonsmøte om Bjørvika. Statens vegvesen hadde folk på sitt kontor for å informere om veiløsningene. Jeg spurte hva slags sykkelløsninger som var planlagt. Ingen kunne svare. Statens vegvesens folk, som var der for å informere om veiløsningene, visste ingen ting om hva slags sykkelløsninger det skulle bli. Det var de vanlige besvergelsene om “god forhold for syklister”, men vi vet at slike ord fra Statens vegvesen ikke er verdt noe som helst — hvilket ettertrykkelig er vist i Bjørvika. Noe av det dette fortalte, var:

• For det første at syklister ikke ble tatt på alvor av Statens vegvesen på noe stadium i prosessen, og fortsatt ikke blir det. De hadde sannsynligvis ikke gjort en dritt på dette tidspunktet for å legge til rette for sykling. Likevel er de frekke nok til å påstå at alt var ferdig planlagt i 2003 (som er bedriten løgn), og at intet kunne endres.
• De hadde så absolutt ikke hatt sykkel med i planleggingen fra start. Og de har ingen andre å skylde på. Det var Statens vegvesen som forsømte seg her, de forsømte seg grovt og resultatet er en skandale. Absolutt alt som er gjort av såkalt “tilrettelegging for sykling” i Bjørvika er fullstendig ubrukelig. Selv garvede og ganske uredde bysyklister prøver å unngå denne “paradegaten” hvor det skulle bli så gode forhold for syklister.

Det hører med i bildet at da Statens vegvesen ville belønne bilister og bussjåfører som kjører på rødt lys (“feilkjører” i deres forskjønnende omskrivinger), da klarte man visst å finne plass til et helt nytt kjørefelt, der det tidligere ikke hadde vært mulig å finne noe mer plass for syklister og hvor ikke noe kunne endres. Satans bilvegvesen viser seg fram igjen.

Bjørvika er et lærestykke i hvordan det ikke skal planlegges, og resultatet er så dårlig at alt må skrotes. Det som har vært prioritert i Bjørvika, er (i noe uklar rekkefølge):

• Trikk
• Biler
• Busser
• Fotgjengere
• Trær.

Dessverre ble det visst ikke plass til syklister denne gangen heller. Det er ikke et spørsmål om hva Statens vegvesen fant og ikke fant av plass, men en skandaløs mangel på vilje til å gi plass til syklsiter.

Resultatet er så elendig at det bare er å rive alt opp og starte på nytt. Det kommer til å bli dyrt og det kommer til å bli et sviende prestisjenederlag for alle som har hatt ansvar i prosjektet (som aldri mer bør få ansvar for slike prosjekter). Men det som er gjort, kan ikke bli værende. Jo lenger man venter, detso dyrere kommer det til å bli. Men det skjer vel ikke noe før de som har hatt ansvar har dødd ut, eller i det minste har blitt pensjonert. Det må også nye politikere til, for å kunne triumfere litt med å rydde opp i sine forgjengeres håpløse prosjekter. Her har du noe å ta tak i, Raymond Johansen, om du skulle bli byrådsleder fra høsten

Man kan starte med å frese opp alle kjørefeltene, bortsett fra bussfilene som kan være der de er inntil videre — dog være stengt for elbiler. Riv opp alle trærne som er plantet. Jeg har ikke noe i mot trær, men Bjørvika er et eksempel på hvordan slik beplantning ikke skal være. Lag midlertidig sykkelvei gjennom Bjørvika mens det hele pågår, og steng området for biltrafikk. Trikken går der den går, den er det lite å gjøre noe med. Og det er vel greit at den går akkurat der.

Når det hele skal startes på nytt, av helt andre folk enn de som har demonstrert sin udugelighet gjennom det som har vært gjort til nå, skal man starte med følgende:

• Legg en høykvalitets sykkelvei (sykkelekspressvei) gjennom Bjørvika. Den skal være minst fem meter bred, og ha grei motoveistandard (dog mye smalere) med mest mulig planfrie krysninger, og ellers prioritet gjennom kryss.
• Finn plass til kollektivfelt (fortsatt stengt for el-bil).
• Hvis det er plass igjen, finn løsning for lokaltrafikk med bil, men gjør gjennomkjøring umulig. Bilisten har fått tunnel til gjennomgangstrafikk, og den bør ikke gå andre steder.
• Nylandsveien stenges for biltrafikk, og legges til rette for syklister og fotgjegere.

Litt om trær: I Bjørvika har man satt av 3,5 meter på den ene siden og 2,5 meter på den andre siden av Dronning Eufemias gate til trær, som er plassert mellom smale sykkelfelt og fortauet. Det er slik Statens vegesen plasserer trær — men de gjør alt feil.

Smale sykkelfelt, som man har valgt i Dronning Eufemias gate, er ubrukelig. Og det er nok en løgn fra Statens vegvesen når de hevder at de er bygget etter de normer som gjaldt i 2003. Den utgaven av sykkelhåndboken som gjaldt i 2003, sa vel for det første at sykkelfelt ikke skulle velges på en vei med så mye trafikk, og uansett skulle de ha vært minst 1,80 meter brede, ikke 1,50 meter som var det Statens vegvesen klarete å “finne” plass til.

Av en total veibredde på 43 meter, har man satt av 15 meter til fortau, 6 meter til trær, et for meg ukjent antall meter til trikk, og skarve 3 — tre — meter til syklister. Det er ikke et spørsmål om hva man “fant”, men om mangel på vilje til å legge til rette for syklister, kombinert med udugelighet hos de som har hatt ansvaret for planleggingen. Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre noe så dårlig som dette. Det er bare å brette opp ermene, hive ut alle som har hatt ansvar for dette, og gjøre alt på nytt.

Fysisk adskilt sykkelsti/sykkelbane, eller fysisk adskilt to-veis sykkelvei er det eneste brukbare på det sted som dette. Da kan man gjerne plante trær, men de kan da ikke plantes mellom et sykkelfelt og foratuet. Trærne skal selvfølgelig stå mellom sykkelbane/sykkelvei og kjørebane. Derfor må de trærne som er plantet fjernes, gaten må legges på nytt og så kan trærne replantes der de burde ha vært plassert fra start. I andre prosjekter jeg har sett på, misbruker Statens vegvesen trær på tilsvarende måte: Ved å plante dem mellom sykkelfelt og fortau, i stedet for å bruke dem til å beskytte syklister mot kjørefeltet. Men Statens vegvesen ser vel at det vil gjøre det vanskelig for deres hellige bilister som “skal bare”, å parkere i sykkelfeltet.

Sykkelfelt som avbrytes av bussholdeplasser, slik det blant annet gjøres i Dronning Eufemias gate, er en farlig og ubrukelig “løsning”. De som har funnet på dette, og som tror at det er en brukbar løsning, må være mindre begavet. Holdeplasser, felt for av- og påstigning, parkering m.m. skal være på utsiden av sykkelbane/sykkelvei. Slik gjør man det i alle siviliserte land, men Statens vegvesen vil ikke lære av andre, og vil gjøre alt av feil selv. Den idiotløsningen som så ofte velges i Oslo, er til og med frarådet i Statens vegvesens egen Sykkelhåndbok. Alle parkeringsplasser på innsiden av sykkelfelt, som særlig de tidligere FrP-byrådene i Oslo syntes å være så glade i, må fjernes. I det hele tatt bør alle spor etter FrP fjernes.

Skal det være bussholdeplass, plass for å sette av og på passasjerer fra taxi, turistbusser m.m., da skal det være fortau mellom holdeplass og sykkelvei. Det skal selvsagt være tydlig merket, også med skilt for syklister. Og det skal være fotgjengerfelt over sykkelveien.

Og man må gjerne plante trær på fortauet, slik at “skal bare” bilistene som synes de selv og deres latskap er så mye viktigere enn alle andre, ikke kommer inn på foratuet eller over det.

Ved Operaen og ved Munchmuseet, i Operagt, er dette den eneste brukbare løsningen. Men Bystyret har dessverre valgt en idiotrekke med trær her også, mellom sykkelfelt og fortau.

Statens vegesen må sette tre tiltak øverst på dagsorden:

• Tilrettelegging for sykkel skal være med fra start i alle prosjekter, også tunnelprosjekter osv.
• Man må slutte å gjenta de samme feilene om og om igjen.
• Man må gå i gang med å rette opp alle de feil man har begått.

De relle prioriteringene viser seg gjennom det man gjør, ikke gjennom det man sier.

En begynnelse til å vise et snev av vilje, vil være å trekke tilbake hele forslaget til ombygging av Storokrysset, men omtrent følgende melding: Beklager Oslo, vi har dummet oss ut og skal etter fattig evne forsøke å gjøre det godt igjen. Så kan man gi stoppordre og starte på nytt med Dag Hammarskjølds vei. Og man kan gå i gang med å rette opp skadene man har påført Oslo gjennom veiutbyggingen i Bjørvika. Det kommer til koste. Det blir alltid dyrt hvis man først bruker mye penger på noe ubrukelig, og så må gjøre alt på nytt. Men det er småtteri i forhold til hvor mye penger man er villige til å ofre på bilistenes alter ved en vanvittig utbygging av E18  Vestkorridoren — et prosjekt som vil gjøre Lysaker til et trafikkhelvete, som kommer til å sette Oslopolitikernes vilje til å stå ved sine ord om ikke mer biltrafikk inn til byen på en stor prøve, og som vil gjøre det enda vanskeligere for Norge å møte sine klimaforpliktelser.

Vegvesents og politikernes ord er ikke noe verdt. De har servert løgner og falske løfter i snart 50 år.

Det er grunn til å begynne planleggingen av “feiringen” av 50-årsjubilet for starten på Oslos sykkelplaner i 2017. Det blir nok ikke mange festtaler tilegnet Statens vegvesen eller Oslos politikere ved det jubileet.