Vebjørn Sand og Fredriksensøstrene — om retten til eget bilde

Retten til eget bilde er et tema jeg har vært innom flere ganger, men det har da først og fremst vært knyttet til fotografier. Før jeg går inn i dette, kan vi i alle fall konstatere at Vedbjørn Sand er flink til å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Bestemmelsen for eget bilde er formulert for fotografi i åndsverkloven § 45c, som lyder:

“Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a)    avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)    avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)    bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)    eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)    bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.”

Her er utgangspunktet at det kreves samtykke for å gjengi eller vise fotorafiet offentlig. Det kreves ikke samtykke for å ta bildet, men for å offentliggjøre det. Hvis Vebjørn Sand hadde fotografert Fredriksensøstrene, ville offentliggjøring uten samtykke måtte kunne hjemles i et av de fem punktene i bestemmelsen.

Selv om kjendisdyrkerne, ikke minst kjendispressen, lever i en tro på at alt som folk er interessert i å se og lese, har aktuell og allmenn interesse. Men slikt er det ikke. Et portrett av Fredriksensøstrene har i utgangspunktet ingen aktuell eller allmenn interesse.

Vi kan også merke oss pkt d, om at fotografer kan stille ut et bilde som reklame for sin virksomhet, hvis den avbildede ikke har nedlagt forbud. Her behøver man ikke innhente samtykke på forhånd, men de må respektere det dersom avbildede reagerer og nedlegger forbud. For den evig PR-kåte Vebjørn Sand er kanskje all offentlig oppmerksomhet reklame for egen virksomhet. Men en utstilling i et galleri kan nok ikke omfattes av denne bestemmelsen. Og så klart som Fredriksensøstrene har tatt avstand fra dette, må det forstås som en nedleggelse av forbud i denne sammenhengen.

For bestilte portretter, uavhengig av teknikk, har vi en bestemmelse i åndsverkloven § 39j. Denne lyder:

“Opphavsmannen kan ikke utøve sine rettigheter til et bestilt portrettbilde uten samtykke fra bestilleren.

Er portrettet et fotografisk verk, kan eksemplar av det på vanlig måte vises som reklame for opphavsmannens fotografivirksomhet såfremt bestilleren ikke nedlegger forbud.

Om vern for den avbildede gjelder bestemmelsene i § 45c selv om portrettet ikke er fotografisk.”

Hvis portrettet er bestilt, heter det ganske enkelt at opphavsmannen ikke kan utøve sine rettigheter uten samtykke fra bestilleren. Det er fortsatt portrettøren som har opphavsrett. Men han eller hun kan ikke utøve sine rettigheter, altså fremstille eksemplar eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, uten samtykke fra bestilleren. Merk at det står bestilleren, ikke den avbildede. Dette innebærer ikke at bestilleren overtar noen av rettighetene, bare får en vetorett når det gjelder utnyttelse av opphavsmannens rettigheter.

Ellers sier bestemmelsen at § 45c om retten til eget bilde også gjelder her.

Bestemmelsen gjelder bare bestilte portretter. Maler man et portrett på eget initiativ, kan kunstneren fritt råde over disse. Men om man får bestilling på ett portrett og maler et til mens man først er i gang, da kan man nok ikke fritt råde over bilde nr 2, uten å ta hensyn til bestilleren og den avbildede. Vebjørn Sand hevdet i Kulturnytt at han kunne opphavsretten, og viste til sin kunstneriske frihet. Mange kunstnere har store ego som mener at andre må underordnes deres kunstneriske frihet og idéer, og på dette området er Vebjørn  Sand en av de store.

Det er ganske åpenbart at han ikke har satt seg godt nok inn i opphavsretten. Vil han nyte sin kunstneriske frihet fullt ut, bør han la være på påta seg oppdrag for andre.

Vebjørn Sand kan bli ganske så pompøs, og sammenlignet blant annet med Edvard Munchs “Madonna” og “Syk Pike”, samt Leonardos “Mona Lisa”.

Retten til eget bilde varer i avbildedes levetid, samt 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår. Så vi får i alle fall tro at modellen til Mona Lisa eller dennes arvinger ikke lenger vil kunne protestere.

Så til et litt annet poeng. Når jeg gjengir et av Vebjørn Sands portretter, fremstiller jeg et eksemplar ved å laste det opp på serveren, og jeg gjør det tilgjengelig for allmennheten.

I åndsverkloven § 23a heter det:

Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending.

Det springende punktet her er om en bloggkommentar skal likestilles med en kommentar i aviser, tidsskrifter og kringkasting. Her har lovgivningen blitt forbikjørt av medieutviklingen, og ingen kan gi et klart svar. Men jeg tar sjansen.

Det er ingen tvil om at diskusjonen rundt portrettene er en dagshending, og siden den er knyttet til selve verket, har Vebjørn Sand heller ikke krav på vederlag for dette.

Opphavsrett for begynnere

OmslagFor den som måtte være interessert i en generell innføring i opphavsrett, er jeg ubeskjeden nok til å anbefale min bok Opphavsrett for begynnere. Boken er skrevet med tanke på lesere uten juridisk bakgrunn som ønsker å skaffe seg en viss innsikt i opphavsretten, uten å gå ned i alle detaljer. Skal jeg være ærlig, så tror jeg at også jurister som ikke er spesialister på dette området, også kan ha nytte av en bok som denne. Gå hit for mer om boken. Bestill den hos Bokkilden eller kjøp den der du vanligvis kjøper bøker. Jeg kan også holde kurs i opphavsrett og beslektede emner for de som måtte ha behov for dette. Det kan være generell innføring, gjerne rettet inn mot det som er særlig relevant for oppdragsgivers virksomhet, eller kurs/foredrag om avgrensede spørsmål, som f.eks:
  • Datamaskinprogrammer (inkludert avtaler)
  • Databaser
  • Opphavsrett i Universitets- og høyskolesektoren
  • Opphavsrett i skolen
  • Bruk av bilder
  • Sitatrett
  • Opphavsrett og musikk
  • Opphavsrett og arkitektur
  • m.v.
Jeg har også hatt en rekke utredningsoppdrag om bl.a. opphavsrettslige spørsmål.