Reisestipend — ny tursykkel

Odd Eidem fikk en gang et reisestipend. Da han senere fikk krav om å levere reiserapport, for å fortelle hva han hadde brukt stipendet til, svarte han omtrent følgende:

“Har kjøpt påhengsmotor. Reiser fortsatt.”

Norsk faglitterære forfatterfond krever ikke reiserapporter. Hva reisestipendet brukes til, blir først og fremst en sak mellom mottakeren og skattemyndighetene. Min reiserapport kunne bli omtrent slik: Har kjøpt sykkel rigget for tursykling, sykler fortsatt.

Jeg har etter hvert skaffet meg en liten flåte av sykler. Dette er min sykkel nr 6 her hjemme i Oslo. I tillegg har jeg tre sykler stående i Frankrike. Men jeg må legge til: Jeg har ikke lenger bil. Det jeg har brukt på sykler ville ikke ha rukket til mer enn en gammel og ganske sliten bruktbil. Man kan kjøpe et par veldig gode sykler i året for det som det koster å ha bil. Men ingen av de syklene jeg hadde, var særlig godt egnet til å sykle på litt lengre turer.

Den første lengre turen jeg planlegger er fra Geneve til vår leilighet i La Grande Motte i Syd-Frankrike. Det blir starten på sommerferien, og min 60-årsdagspresang til meg selv. Egentlig ville jeg ha startet med å ta Kielfergen til Kiel, og sykle derfra. Men da hadde jeg måttet sette av i alle fall en uke til, og det passet ikke denne gangen. Så da har Geneve pekt seg ut som et greit startsted. Flyforbindelsene er brukbare, og det ser ut til å være en grei rute videre. Turen vil i all hovedsak følge Rhônen, og vil bli på ca 450 km. Jeg vil følge sykkelruten ViaRhona, så langt den er ferdigstilt. Jeg regner med at en uke vil gi meg god tid på turen, med tid til å stanse på interessante steder, til å smake god vin, osv.

Den sykkelen jeg bruker til daglig i sommerhalvåret, er en ganske enkel og rimelig hybrid. Jeg synes det er viktig at en sykkel til daglig bruk ikke skal være særlig dyr. Da er den ikke veldig attraktivt å stjele. Og skulle den bli stjålet, er tapet ikke ruinerende. Min hybrid fungerer utmerket til mine daglige, ganske korte turer.

Min landeveissykkel kunne sikkert ha vært utmerket til langtur. Det er ikke uten grunn at de som sykler lange sykkelritt, hvor de daglig sykler et par hundre kilometer, velger denne type sykkel. Den er lett og rask, og er bygget for å sykle langt i ganske høy hastighet. Men slike sykler er ikke klargjort for å ta med bagasje. Om jeg skulle ha reist  på tur hvor man har en følgebil som tar med all bagasjen, ville jeg ha valgt den. Men jeg må frakte min bagasje selv, på sykkelen. I praksis må man ta det aller meste av bagasjen i en ryggsekk på en slik sykkel, hvilket ikke er en veldig god løsning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMin varesykkel kan ta mer enn nok av bagasje. Men den er relativt tung og ganske treg, og ikke særlig godt egent om man skal sykle langt.

WIMG_6270_DxOOg det er vel heller ikke noen stor overraskelse at min sammenleggbare Brompton ikke er en utpreget langtursykkel. Skjønt den er mye bedre enn man skulle tro, før man har prøvd den. Jeg har i alle fall syklet turer på 40-50 km med den sykkelen. Men det er likevel ikke den sykkelen jeg vil velge for langtur.

WIMG_2006_DxOJeg har inntrykk av at “gullstandarden” for en tursykkel er Surley Disc Trucker. Hvis jeg hadde hatt planer om å sykle jorden rundt fra Nordkapp til sydspissen av Sør-Afrika, Sør-Amerika på langs eller gjennom Mongolia, da ville jeg antageligvis ha valgt den. Det er neppe noen annen sykkel som har vært på så mange og lange turer utenom tilrettelagte sykkelruter som Surley DiscTrucker  eller Long haul Trucker (som har felgbremser, ikke skivebremser). Men jeg skal ikke på en slik ekspedisjon. Jeg har så langt ingen planer om å sykle utenfor Europa, og jeg vil først og fremst sykle på vei.

Jeg siktet meg inn mot en sykkel av type Cyclo Cross (CX). For de som ikke er fortrolige med denne, så er det en sykkel som er bygget opp med utgangspunkt i en landeveissykkel. Men den har gjerne kraftigere dekk, har en litt mer avslappet sittestilling osv. Den brukes både på asfalt og på grus, og i konkurranser sykler man på ganske krevende og gjørmete hinderbaner. Det er en ganske populær pendlersykkel, og en sykkeltype som ofte velges av sykkelbud. Hadde jeg hatt litt lenger arbeidsvei enn jeg har, ville en slik sykkel sannsynligvis ha vært min pendlersykkel.

Jeg har ingen ambisjoner om å delta i noen cyclo cross-konkurranser. Jeg bor sentrumsnært, og har bare ca to km til kontoret, og jeg har ingen planer om å flytte ut av byen. Jeg skal bruke den til å sykle på tur. Da er det kritisk at man kan montere bagasjebrett m.m, gjerne også skjermer — slik at jeg slipper den “lekre” stripen opp ryggen, som man får hvis veien er våt og man sykler uten skjermer.

En sondering av markedet viste at jeg i praksis kunne utelukke CX-sykler med karbonramme, selv om jeg godt kunne tenke med en karbonsykkel. Karbonrammer absorberer ujevnheter på en måte som gjør dem mer komfortable å sykle på, enn f.eks. aluminiumsrammer. For meg ville det være vigtigere enn noen gram fra eller til. Jeg har ikke funnet noen CX-sykler med karbonramme som har fester for bagasjebrett og skjermer. Karbon brukes nok mer i sykler for aktive CX-syklister som kanskje kan finne på å delta i konkurranser. I konkurranser sykler man ikke med bagasjebrett.

Valget falt til slutt på en Cannondale CAADX/Sram Rival Disc. Da jeg begynte å sondere markedet, havnet denne raskt på en short list. Jeg har en viss erfaring med en lignende sykkel. I fem år har jeg hatt en Cannondale CAAD9 landeveissykkel, med en Shimano 105-gruppe. CAADX er i utgangspunktet basert på denne rammen, men geometrien er endret noe på CAADX. Jeg er godt fornøyd med min CAAD 9. Cannondale har lenge vært kjent for å lage gode aluminiumsrammer.

Jeg har kommet til at jeg ikke vil kjøpe flere sykler som ikke har skivebremser. Så alle modeller med felgbremser ble sjaltet ut. Aller helst ville jeg ha hydrauliske skivebremser, hvilket utelukket sykler med Shimano 105-gruppe (Shimano har lansert hyrdauliske skivebremser til 105-gruppen nå, men de finnes neppe på noen sykler i vanlig produksjon ennå.) Det er ikke noe som anbefales om man skal på sykkelekspedisjon langt fra folk. For ryker dette et sted i ødemarken, da er det ikke like lett å reparere som felgbremser. Men jeg skal ikke på en slik tur. Tettheten mellom sykkelverksteder er større i de områdene hvor jeg planlegger å sykle, enn her hjemme. CAADX/Sram Rival har hydrauliske skivebremser.

Den er utstyrt med en SRAM Rival gruppe, 2×11 gir. Girhendlene til SRAM er forskjellig fra og giringen litt anderledes enn  Shimano, som jeg er vant til. Men en prøvetur på sykkelen før jeg bestemte meg, viste at det skulle jeg kunne klare å vende meg til.

Av en, for meg ganske uforståelig, grunn, leveres de fleste CX-sykler (også denne) med en 46/36 krank — hvilket betyr at de er 46 tenner på den største skiven og 36 på den minste. En vanlig kompaktkrank for landeveissykler har typisk 50/34, som er det jeg har på mine to landeveissykler. 46/36 gir mindre spredning på girene, og større grad av overlapping mellom høy og lav girserie, og dermed tettere gir i midtregisteret. Det er sikkert en grunn til at man som standard leverer med 46/36. Det kan være et poeng at man ikke trenger de tyngste girene i Cyclo Cross. Men hvorfor man ikke har den letteste utvekslingen som man har på landeveissykkel med kompaktkrank, det forstår jeg ikke. Men det er sikkert ikke uten grunn.

Jeg kunne tenke med både lettere og tyngre utvekslinger enn hva dette ville gi, og fikk byttet kranken med en kompaktkrank 50/34.

Som standard har den 11-delte kassetten bak 11-28 tenner. Men en litt for tung syklist i litt for dårlig form skal kunne komme seg opp seige bakker med denne sykkelen, med bagasje. Så jeg fikk skiftet girkassetten til en 11-32 kassett. Dette gir 34/32 som den laveste utvekslingen, og med den utvekslingen skal det bli temmelig bratt før jeg må gi opp.

Jeg valgte bagasjebrettet Tubus Locc. Selv om jeg ikke har planer om å sykle med veldig tung last, så er det greit å ha et bagajsebrett av god kvalitet. Tubus er kjent for å lage gode bagasjebrett. Når valget falt på akkurat denne modellen, var det fordi dette bagasjebrettet har et Klick-Fix feste for en bøylelås.

Jeg synes alltid det er et problem å finne en god måte å feste en skikkelig lås på sykkelen, når den ikke er låst fast. Vanligvis velger jeg ABUS Bordo lås, som festes med en brakett i festene for flaskeholder. Men på en sykkel rigget for å sykle litt lange etapper, vil jeg kunne ha med to drikkeflasker. Da kan ikke et av de to festene brukes til låsen. Tubus Locc bagasjebrettet løste dette.

Jeg vet ikke hva slags pedaler ordentlige CX-syklister pleier å velge. Men for meg er i alle fall klikkpedaler en selvfølge. Jeg har valgt å sette denne sykkelen opp med landeveispedaler, nærmere bestemt Shimano 105. Jeg er ganske sikker på at en aktiv Cyclo cross syklist, ikke ville ha valgt dette.

Landeveispedaler har litt større festeflate enn pedaler som typisk brukes på off-road pedaler. Landeveissko har en stiv, og som regel helt glatt såle. Med en stiv såle får man mer kraft i pedalene, men på den annen side blir skoene ganske ubrukelige til å gå med. Den litt større festeflaten, sammen med stiv såle, gjør at presset fordeles over en større del av forfoten. Jeg synes at hvis jeg sykler langt med off-road pedaler, rundt 100 km eller mer, da merkes det at det meste av trykket kommer på ett punkt under foten. Da foretrekker jeg vanligvis landeveispedaler og landeveissko. Men i cyclo-cross konkurranser ser man gjerne at deltakerne tar sykkelen på skulderen, og løper i terreng. Da er nok vanlige landeveissko temmelig ubrukelige.

Min erfaring er også at man klikker raskere inn i off-road pedaler enn i landeveispedaler. En grunn er at man kan klikke inn på begge sider av en off-road pedal, mens man bare kan klikke inn på den ene siden av en landeveispedal, så det er større risiko for at den er feil vei når man klikker inn. Men det er sikkert i stor grad en treningssak. Av denne grunn synes jeg også at landeveispedaler er mindre egnet til bysykling. (På de syklene jeg bruker til daglig, har jeg kombipedaler som er klikkpedaler på den ene siden, og vanlige, flate pedaler på den andre.)

Men jeg har uansett et sett Shimano XT-pedaler liggende, og det er fort gjort å skifte pedaler. Så om jeg skal ut på en kortere tur, f.eks. i Marka, setter jeg vel på disse pedalene.

Når man i all hovedsak skal sykle på vei, i trafikk, er speil særdeles kjekt å ha. Når man ser seg over skulderen til venstre, er det vanskelig å unngå at man svinger litt til venstre samtidig. Ligger en bilist litt for nær, kan det ende tragisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg planlegger stort sett å sykle i dagslys. Men det kan bli dager hvor man bare “mangler litt” for å komme fram til det stedet man ønsker, og det begynner å mørkne. Det har hendt noen ganger at turen har tatt litt lenger tid enn beregnet, og at jeg har savnet lys den siste delen av hjemveien.  Og kanskje må man sykle gjennom en og annen tunnel. Så lys, det er må man ha. Både foran:

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOg bak:

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg likte dette baklyset fra Cannondale, som kan monteres på bagaksjebrettet (slik jeg har gjort), eller vertikalt på setepinnen. Kanskje setter jeg slikt baklys på noen flere sykler.

Og en liten detalj, som jeg regner med at Morten How Lode vil sette pris på: Ringeklokke.

Jeg krysser fingrene for at jeg skulle unngå punkteringer på uheldige steder og ugunstige tidspunkt. Jeg tar selvsagt med ekstra slanger og lappesaker, samt nødvendig verktøy. Men det hjelper ikke med ny slange hvis man ikke får fylt den med luft. Så en pumpe må man ha. Noen har laget noen “regler” for hvordan man skal ta seg ut på sykkel. Deres regel #31 sier at pumpen ikke skal være festet på rammen (man skal ha den i lommen), om hva slags pumpe det er “lov” å ha, osv. Enhver kan lage slike “regler”. Og jeg og enhver annen som ikke er alt for jålete, står fritt til ikke å bry oss om dem. Selvfølgelig velger jeg den mest praktiske løsningen, og fester pumpe på rammen, og bryter mange andre av disse reglene også, uansett hva slags sykkel jeg bruker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERADet er ganske kjedelig å pumpe en sykkel med en liten pumpe. Dessuten har de ikke manometer, så man får ikke sjekket dekktrykket. Så jeg har også med en overgangsnippel, slik at jeg kan pumpe prestaventiler med bilpumpe. Da kan jeg i praksis stikke innom en hvilken som helst bensinstasjon for å fylle luft.

Om jeg også skal ta med et ekstra dekk, har jeg ikke bestemt meg for. Traisjonelt har dekk vært laget med en stålvajer (eller er det ståltråd?) langs kanten, som sørger for å holde det på plass i felgen. Men på denne type sykler, som på landeveissykler, brukes ofte kevlar i stedet for stål. Det gjør at dekket kan brettes sammen, slik at det tar mindre plass. Dekkene er mindre robuste enn de vi bruker på sykler til daglig bruk, og dermed også lettere. Et dekk av den typen som er på denne sykkelen (Schwalbe Sammy Slick) veier 360g.

Jeg har anskaffet to stk Ortlieb Back-Roller classic for å få med bagasjen. Jeg har selvfølgelig kjøpt dem til medlemspris for medlemmer i Syklistenes landsforening. En av dem tok jeg med på min første testtur opp til Tryvann. OLYMPUS DIGITAL CAMERAKanskje kjøper jeg også en Rack-Pack bag, for å sette oppå bagasjebrettet.

Sykkelen har karbongaffel, som er bra på mange måter. Men det betyr at det ikke er fester for bagasjebærer foran. Det er mulig at dette bagajsebrettet fra Thule kunne ha fungert foran, men jeg har valgt å klare meg uten. Men jeg vil ha en styreveske og seteveske.. Jeg har ennå ikke montert fester for disse (KlickFix).

Jeg valgte å kjøpe (bestille) da jeg fikk bekreftet at jeg ville få det reisestipendet jeg hadde søkt om, hvilket vil si i begynnelsen av mars. På denne tiden, og kanskje litt nærmere sykkelsesongen, kan man være heldig å få sykler av fjorårets modell for en hyggelig pris. Men jeg ville ikke ta sjansen på at akkurat denne sykkelen skulle komme på salg på ettervinteren. På en av mine sonderingsrunder, sa de hos en forhandler at man ikke nødvendigvis skulle vente for lenge om man vil ha en CX-sykkel. Cyclo Cross er stort i mange land. Og sesongen på kontinentet er fra sent på høsten til et stykke ut på våren. Det er dette markedet produsentene primært produserer for. Norge er et marginalt marked, og vår sesong er ikke så viktig. Nå er det andre sykkelmodeller som prioriteres. Så når det er sykkelsesong hos oss, kan leverandørene ha gått tomme for CX-sykler, og de settes ikke i produksjon igjen før mot neste CX-sesong — om vi skal tro denne forhandleren.

Jeg regnet med at sykler som ville komme i salg utover våren var kjøpt inn mens kronekursen var langt mindre gunstig enn da 2014-modellene ble kjøpt inn. Så da tenkte jeg at det ikke ville være så dumt å kjøpe en sykkel til 2014-pris (2015-modellene var lansert på det tidspunktet, og jeg fant ingen endringer på den). Da jeg bestilte denne sykkelen var prisen (2014-pris) 17.500. En del av det jeg ville ha på sykkelen var ikke lagervare, heller ikke hos importøren. Så det tok litt tid før den var klar, og enda en del tid før jeg kunne hente den da jeg var utenlands en stor del av tiden. Da jeg hentet den, var prisen (2015-pris) 19.100. Men jeg hadde avtalt pris da jeg bestilte sykkelen.

Det hele kostet nok litt mer enn en designerveske. Men jeg synes det er verdt prisen!

Jeg skal ha med sykkelen på fly til Geneve. Sykkel på fly kan være en utfordring, en utfordring som jeg ikke har noen erfaring med å håndtere. Noen gode tips får man i Henrik Alpers artikkel “Med sykkel på fly?” i Landevei. Men en gang må være den første.

Det beste er sikkert å bruke en sykkelkoffert, slik Ingeborg Scheve skriver i artikkelen “Med sykkel til USA”. Men en sykkelkoffert er stor, tung og sikkert dyr. Skal man fly til et sted hvor man reiser for å installere seg på en base, eventuelt kjøre bil fra base til base, kan det være greit. Det samme gjelder for de fleste sykkelbager på markedet. Hvis man, som jeg starter en sykkeltur et sted og ender et annet sted, da kan man ikke ha med seg en sykkelkoffert på sykkelen. Ikke en stor sykkelbag heller.

Etter å ha drevet litt research på nettet, endte jeg med å kjøpe en Tardis sykkelbag fra Ground Effect. Det føltes litt bakvendt å bestille en bag fra omtrent så langt borte som man kan komme, nemlig New Zealand. Men det var denne som så ut til å passe best for formålet. Den veier bare 1,8 kg, og blir ikke større enn en pakke A4-ark til en printer når den er pakket sammen. Her har jeg lagt den ved siden av en Ortlieb Bacl-Roller Classic, for å få en målestokk for å vise størrelsen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADen gir nok ikke like god beskyttelse som en koffert eller en kraftigere bag. Men jeg kommer vel til å polstre med papp m.m., som jeg kan kaste når jeg kommer fram. Så nå må jeg tørrtrene på å demontere sykkelen, pakke den , og sette den sammen igjen.

Målet for min tur er vår egen leilighet i Frankrike. Jeg trenger ikke bagen etter at jeg har landet. Når selve sykkelturen starter, vil jeg sende den i posten til meg selv, til min adresse i Frankrike. Det er alltid greit å bli kvitt litt bagasjevekt.

Det er ganske lenge siden jeg kjøpte flybilletten. På det tidspunktet var det veldig liten forskjell mellom den rimeligste økonomibilletten og en Economy Plus hos SAS. Jeg valgte å betale et par hundre kroner ekstra for den siste. En ting er at jeg kan endre eller avbestille om jeg skal få kalde føtter, at jeg kan forhåndsbestille sete, gå i fast track gjennom sikkerhetskontrollen, og kanskje får litt bedre mat på flyet. Men langt viktigere: Jeg kan ta med 2x23kg innsjekket bagasje – altså både sykkelen og annen bagasje, uten å betale noe ekstra. Det ville sikkert ha kostet like mye som prisdifferansen mellom billigste billett og den jeg kjøpte, om jeg hadde måttet betale for sykkelen i tillegg til annen bagasje.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFor de som driver med geocaching, har aktivert sykkelen som en TB. Men jeg har sørget for at trackingkoden ikke er leslig på bildet. Man må se sykkelen for å kunne logge den.

Siden det stadig er fokus på bloggere som lar jeg kjøpe til å gi positiv omtale av produkter, vil jeg presisere følgende:  Jeg har kjøpt denne sykkelen og har betalt ordinær pris for den. Jeg tar med dette også, helt uten motytelse: Jeg har kjøpt den hos Anton Sport Sykkeldelisk, og de gjorde alle modifikasjoner som jeg ønsket, uten å ta ekstra betalt for dette. Det er den tredje sykkelen jeg kjøper der, så jeg må vel være rimelig fornøyd med den butikken. Min eneste innvending mot butikken er at den ligger i Bogstadveien, hvor jeg helst unngår å handle pga handelstandens motstand mot å legge til rette for sykling.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly
  • sverre_b

    Jeg ville vurdert andre dekk om du i all hovedsak kommer til å kjøre på asfalt. Sammy Slick er etter min vurdering først og fremst et XC/CX race dekk for hardpakket jordunderlag. For asfalt ville jeg hatt så lite mønster som mulig, og for langtur ville jeg hatt en hardere gummiblanding. Jeg tror jeg ville valgt marathon supreme eller marathon race. De veier litt mer, men tåler også mer og vil rulle bedre på asfalt (Ihvertfall om den ikke er veldig grov).

    God Tur

  • Takk. Jeg tenkte litt på om jeg skulle sette på Schwalbe Marathon Plus (som jeg har på min dagligsykkel) eller noe tilsvarende. Det er ennå ca to måneder til jeg drar, så kanskje setter jeg på andre dekk. Dette er min første CX-sykkel, og jeg har ikke noen erfaring med denne type sykler eller dekk.

  • Pingback: Å bli 60 | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: ReTour de France — midtveisevaluering | Olav Torvunds blogg()