Bjørvikagrisen skal sminkes på nytt

Selv Statens vegvesen synes omsider å ha forstått at vegutbyggingen i Bjørvika har vært alt annet enn vellykket. Nå skal det bli tryggere å sykle i Bjørvika, kan vi lese. Dette er den gode nyheten, i følge Osloby:

“Tryggere og mer forutsigbart. Syklistene blir liggende i et felt inn mot fortauet med biltrafikk bare på utsiden, akkurat som ellers i byen. Det eneste unntaket er forbi bussholdeplassen. Er det buss på holdeplassen, vil den ligge på innsiden av syklistene, akkurat som elelrs i byen. Syklistene vil få en egen trafikkøy og eget trafikklys inne ved fortauet”

Helt sentrale opplysninger, slikt som bredden på sykkelfeltene, det får vi ikke vite, verken i Osloby eller på Statens vegvesnes nettsider. Det er ikke lenge siden flere etterlyste opplysninger fra Statens vegvesen om hva slags bredde man planlegger på sykkelfeltene i sitt nye skandaleprosjekt, Dag Hammarskjølds vei. Men Statens vegvesen vil åpenbart ikke ut med slike opplysninger, i alle fall ikke før det er for sent å gjøre noe.

Vi skal merke oss hvem som sier dette: Statens vegvesens prosjektleder i Bjørvika, Grete Tvedt. Grete Tvedt har vært prosjektleder her lenge, og hun var også prosjektleder da man laget “Våghalsspranget” og andre ubrukelige løsninger. Hun har også markert seg med å forsøke å bortforklare og unnskylde fadesen i Bjørvika med uriktige, det er fristende å si løgnaktige uttalelser.

Når man har hatt prosjektlederansvar for fadesen, da bør man fritas for ansvaret med å forsøke å rette den opp. Her må noen som ikke har noe å forsvare, og som ikke har investert noe prestisje i eksisterende løsning, overta ansvaret.

Så til det hun sier. Nei, syklistene blir ikke liggende i et felt inn mot fortauet, slik det hevdes. Syklistene blir liggende i et alt for smalt sykkelfelt mot et felt hvor det er plantet mange trær — disse trærne som for Statens Vegvesen er så mye viktigere enn liv og helse for syklister.

WIMG_1998_DxODet er en vesentlig forskjell. Sykkelfelt er ingen god løsning, og skulle aldri ha vært valgt i en gate som dette. I sivliserte byer hvor man tar syklsiter på alvor, bygger man ikke slikt. Da bygger man fysisk adskilte sykkelveier, noe man selvsagt skulle ha gjort her også (man må bare flytte trærne). Men når sykkelfeltet går langs et fortau, da gir fortauet en fluktmulighet når f.eks. busser blir for nærgående.

WIMG_0237_DxOJeg har selv reddet med ved å rømme opp på forateut fra en hensynsløs bussjåfør som forsøkte å skvise meg mellom bussen og fortauet (det var dog ikke i Bjørvika). I Dronning Eufemias gate er denne muligheten stengt. Skal man holde fast ved sykkelfelt, må de lages mye bredere enn de 1,50 m som de er i dag. Etter sykkelhåndboken skulle de ha vært minst 1,80 (og det skulle de også ha vært etter det som gjaldt i 2003, Grete Tvedt). Men et sted som dette trengs en ekstra sikkerhetsmargin.

Nå finner vi ikke noen om sikkerhetsmarginer for slike tilfeller i dagens regler eller håndbøker, i alle fall kan ikke jeg finne det. Men i dagens sykkelhåndbok kan vi bl.a. lese dette om de tilfeller hvor man velger den frarådede “løsningen” med parkeringslommer innenfor sykkelfelt, i avsnitt 3.3.4:

  • “syk­kel­fel­tet utvi­des med 0,25 m og

  • en sik­ker­hets­sone på mini­mum  [min uth] 0,5 m etab­le­res mel­lom par­ke­rings­area­let og syk­kel­fel­tet (for å unngå kon­flikt ved åpning av bildør) ”

Anvender man et noe tilsvarende prinsipp i Bjørvika, tilsier det at sykkelfeltet skal ha en bredde på minst 2,05m, i tillegg til en sikkerhetssone på 0,5m. Fortsatt er det for smalt. Etter Vegvesenets egen tolkning av trafikkreglene, skal man ha minst 1,5 m avstand til syklende ved passering/forbikjøring. Det er ikke mulig når man lager så smale sykkelfelt som i Bjørvika. Skulle det vært muilg, burde de vært minst 2,5m, som er minstebredden i Danmark. Men i Danmark tar man syklister på alvor, så det er vel urimelig å sammenligne med et slikt land.

Man holder også fast ved den farlige, særnorske idiotløsningen hvor sykkelfeltet avbrytes av busslommer. Heller ikke det er en løsning jeg kan huske å ha sett i noe land hvor man tar syklister på alvor. Tegningen på Statens vegvesens nettsider om dette prosjektet, er interessant og deprimerende:

Bjørvika_resminkingDet lages et fysisk skille i form av en trafikkøy mellom kjørefelt og sykkelfelt inn mot Nylandsveien (en vei som burde ha vært stengt for biltrafikk, om man ikke hadde vært så hengt opp i å legge til rette for bilkjøring som man er i Statens bilvegvesen). Slik burde det ha vært hele veien, og man burde ha flyttet trærne til denne trafikkøyen. Men som vi kan skimte helt nederst på bildet: Det ser ut til å være en bussholdeplass som avbryter sykklefeltet rett før trafikkøyen begynner. En helt ubrukelig løsning. Bussholdeplassen skulle selvfølgelig ha ligget på utsiden av en trafikkøy, slik som her i København. Men som nevnt tidligere: Danmark er et sivilisert land hvor man, i motsetning til i Norge, tar hensyn til syklister i planleggingen. Dessuten regner man med at både fotgjengere, bilister og bussjåfører tar hensyn til syklister — noe man ikke gjør i Norge. Så sammenligningen er urimelig overfor det usiviliserte billandet Norge.

WIMG_5894_DxOJeg har ennå ikke hørt noen fra Statens vegvesen beklage det man har gjort i Bjørvika, og innrømme at man ikke har løst oppgaven på en tilfredsstillende måte. Skal man kunne rette opp feil, er første betingelse at man erkjenner feilen. Allerede her svikter Statens vegvesen.

Da jeg gikk inn på Statens vegvesens nettside for Bjørvika, merket jeg meg en ingress som enten er ny, eller som i alle fall jeg har oversett. Der står det:

 “E18 Bjørvikaprosjektet er et byutviklingsprosjekt hvor hovedhensikten er å legge trafikken lengst mulig bort fra sjøkantene – i bakkant av den nye boligutbyggingen.”

For det første må det være helt feil å kalle dette “E18 Bjørvikaprosjektet”. E18 går i tunnel. Det er ikke, og skal ikke være noen E18 på overflaten i Bjørvika, bortsett fra en “E18” for syklsiter. Jeg trodde hovedhensikten med Operatunnelen var å få trafikken bort fra overflaten for å frigjøre dette området til noe annet enn biler. Det var da vel aldri meningen at man bare skulle flytte biltrafikken litt lenger vekk fra sjøen?

Statens vegvesen presenterer også en dårlig nyhet, nemlig at den midlertidige sykkelveien på sørsiden av Dronning Eufemias gate forsvinner. Jeg må overlate vurderingen av hva dette vil betyr til de som har dette som sin daglige sykkelrute, noe jeg heldigvis ikke har.

Veiprosjektet i Bjørvika har vært en skandale fra dag 1. Det hele er fundamentalt galt, og Vegvesenets desperate forsøk på å redde stumpene bare bekrefter dette. Men det hjelper ikke å sminke grisen på nytt. Man må ta noen fundamentale grep, for å rette opp de fundamentale feilene som har vært gjort. Og da må Grete Tvedt og andre som har hatt ansvar for fadesen ut av prosjektet.

Vi ser at dette prosjektet har blitt gjennomført akkurat slik som Statens vegvesen pleier å gjennomføre slike prosjekter:

Man har tenkt på bil. Så har man tenkt på bil, Så har man tenkt litt på kollektivtrafikk. Så har man tenkt litt mer på bil. Så har man tenkt på trær. Så har man kommet på at man også må tenke på fotgjengere. Og så har man tenkt litt mer på bil igjen.

Syklister? De bryr ikke Statens vegvesen seg om når de planlegger. Når alt annet, ikke minst trærne, har fått plass, slenger man på noen smale og ubrukelige sykkelfelt der det måtte være litt plass igjen.

Veiene i Børvika må ha blitt utformet i den hensikt å hindre at folk sykler der. Statens vegvesen må gjerne si noe annet, men reultatene taler sitt tydelige språk, her som så mange andre steder. Statens vegvesen vil ikke at syklsiter skal forstyrre deres hellige biler. I et slikt perspektiv, kan man si at de har lykkes godt.

Om jeg har forstått det ret, vil det gå minst tre år før det kommer til å gå noen trikk i Dronning Eufemias gate. Da ligger løsningen helt i dagen: Legg asfalt i trikketraséen, og la den være sykkelvei til det er klart for å lede trikken hit. Det gir Statens vegvesen og Oslo kommune tre år til å finne en ordentlig og varig løsning. For å komme dit bør man utlyse en internasjonal konkurranse, slik at man får med folk som kan dette med å planlegge for sykkel.

Mandatet bør være klart. Den sykkelveien som skulle ha vært bygget etter reguleringsvedtaket i 2003 (som Statens vegvesen har “glemt”) skal bygges, og den skal bygges som en høykvalitets sykkelvei. Syklistene skal ikke ha noen dårligere standard enn det bilistene har fått, og det er vel seks kjørefelt i tunnelen. Altså en seksfelts sykkelvei, hvor det både er plass til de raske tranportsyklsitene, og til de som holder et lavere tempo. Videre skal det være plass til trikk og buss, og man må løse problemet ved Operaen, hvor sykkelfeltet alltid er fullt at drosjer når forestillingen er slutt. Å bygge et slikt bygg uten av- og påstigningsplass for taxi og buss, er i beste fall særdeles korttenkt.

Så får man gjøre det klart at fremkommelighet for bil ikke er viktig. Det hele bør planlegges slik at det ikke er gjennomkjøring med bil i Bjørvika.

Det kommer til å koste, og det kommer til å smerte Grete Tvedt og andre som har investert personlig prestisje i det som har vært gjort til nå. Men slik må det bli. Veiene i Bjørvika kan ikke bli liggende som de er lenge. Jo raskere man rydder opp, desto enklere og billigere blir det. Og vi skal sørge for å sette hale på grisen så lenge den er der, og si “hva var det vi sa”, når man må bruke store beløp for å rette opp Statens vegvesens feil fra 2003 til 2015.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.