Sykkelvei over Rådhusplassen, @gurimelby @HansSnuble

Rådhusplassen er en av byens fine plasser. Men samtidig ligger den der som et monument over planleggere og politikere som ikke vil ha syklister i byen. Jeg vet at de sier at syklister er viktig. Men politikere og planleggeres ord er lite verdt, i den grad de er verdt noe i det hele tatt. Det er deres handlinger som viser de reelle prioriteringene. Rådhusplassen er virkelig et stort monument over manglende handlekraft og gjennomføringsevne.

I handling viser Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten (som jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning) og Statens vegvesen at de har en hemmelig strategi for å få syklister ut av byen, og at det er denne de følger i praksis. Det er en bit for bit strategi, hvor man stenger muligheten for sykling i det ene området etter det andre, til det til slutt ikke er noe igjen.

Nå ser det ut til at de vil sabotere Rådhusplassen også. Hva vil dere, Bård Folke Fredriksen, Guri Melby og Hans Edvardsen? Dytte syklistene utfor kanten på Rådhusbryggen, og smile fornøyd når de drukner? Siden 1994 har det vært regulert sykkelvei her (Det står 1997 i brevet, men reguleringskartet sier 1994). Skjønt Kvardagssyklist har påvist at det kanskje ikke er det de har regulert likevel.

Bymiljøetaten har sendt svar på spørsmål fra Harald Nissen (MDG) om sykkeltraseen over Rådhusplassen. Nå har Guri Melby i praksis sendt det samme svaret til Byutviklingskomiteen. Svaret brekrefter at også Bymljøtetaten er sykkelsabotører som ikke ønsker syklister i byen, og byråd Guri Melby har slukt svaret rått. Men svaret er basert på helt feilaktige premisser. Jeg viser først til spørsmålene fra Harald Nissen, gjengitt i Guri Melbys brev:

“Jeg forstår av Plan-og bygningsetatens redegjørelse at oppmerking av den vedtatte sykkeltraseen ble lagt på vent i 1997 fordi oppmerking uten fysisk skille ville være i strid med trafikkreglene. Enavklaring av reglene var ventet i løpet av 1998.

  1. Ble dette avklart, og i så fall med hvilket utfall for lovligheten av visuell oppmerking avsykkelvei?

Videre forstår jeg at det pågående planarbeidet har som premiss at sykkeltraseen over Rådhusplassen ikke skal ha fysisk skille mot resten av plassen, men merkes opp visuelt eller med andre virkemidler.

  1. Er en ny sykkeltrase uten fysisk skille vurdert opp mot trafikkreglene og annet relevant regelverk?

Jeg viser for øvrig til definisjonene i trafikkreglenes paragraf 1.

f) Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.

g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.

h) Fortau: Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.

3. Er den nye sykkeltraseen over Rådhusplassen tenkt skiltet med trafikkskilt utover visningsskilt?”

Er det Tornerose som har styrt Plan- og bygningsetaten siden 1997? Man har åpenbart sovet dypt og godt, siden det har tatt bortimot 20 år å få et svar. Snakk om ubrukelig etat!

Så til svaret fra Guri Melby:

“1. Siden reguleringsplanen ble vedtatt i 1997, har det ikke skjedd noen lovendringer hva gjelder oppmerking på dette området.”

Først litt formelt pirk: Man venter at saksbehandlerne i Bymiljøetaten vet forskjellen mellom en lov og en forskrift, og at trafikkreglene er en forskrift, ikke en lov. At folk som jobber med trafikkplanlegging ikke kan dette, er pinlig. Jeg har hørt rykter om at noen byråkrater har hevdet at oppmerking av sykkelvei med en malt strek “ikke er lov”.  Jeg har til og med hørt at noen skal ha sagt at det var noen EU-regler sm sa at man ikke kunne gjøre slik. Det siste er i alle fall tøv, i og med at dette er en svært vanlig løsning i mange EU-land. Jeg skulle gjerne ha sett begrunnelsen fra de som kom med dette.

 En strek i veien er ikke ulovlig, og i alle fall ikke mer ulovlig enn de tåpelige morsetegnene som er malt opp langs Akershusstranda, som blir glatte og farlige når det regner. Men det å lage en vei som får syklister til å tryne på glatt føre, det er vel en del av tiltakene for å jage syklister ut av byen.

Det er heller ikke noe mer “ulovlig” enn den oppmerkingen som er på de ubrukelige “sykkelfortauene” i Rådhusgt. Men de vil ikke være “skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, [eller] kantstein”. Og da er det kanskje ikke sykkelvei. Men hva så? Hva betyr det i praksis om det formelt er sykkelvei eller ikke, annet enn at noen paragrafryttere i Bymiljøetaten (og kanskje Statens vegvesen) får litt flere grå hår i hodet?

Hvis man merker opp at et område er for syklsiter, da vil det kunne bidra til at også norske fotgjengere kanskje en gang lærer at de må ta hensyn til syklister, og ikke bare virre rundt som hodeløse høns — slik de stort sett gjør i dag. København og Amsterdam fremehevs gjerne som gullstandarden når det gjelder sykkelbyer. En vesentlig forskjell mellom de to byene og Oslo, er at i København og Amsterdam respekterer fotgjengere (og bilister) syklister, og har skjønt at de skal holde seg borte fra områder som er satt av til syklister.

 Men man må lese trafikkreglene litt mer grundig, og da gir egentlig løsningen seg selv:

 Sykkelfelt er definert som “Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende”.

Det står ingen steder i trafikkreglene at sykelfelt forutsetter at det også er kjørefelt for biler ved siden av, selv om det kan hende det var dette man tenkte på da reglene ble utformet. Oppmerking og skilt, voilà: Det er et sykkelfelt. At trafikkreglene er preget av dårlig regelhåndverk, ikke minst det som gjelder sykkel, er ikke noe nytt.

 Maler man opp et sykkelfelt over Rådhusplassen og setter opp skilt, da er det kanksje ikke sykkelvei. Men det er sykkelfelt i følge trafikkreglene.

Sørger man bare for at sykkelfelt over Rådhusplassen er bred nok, vil de kunne fungere langt bedre enn de smale blodstripene man har malt opp i Bjørvika.

 Så til svarene på spørsmålene nr 2 og 3. Innledningsvis kan vi bl.a. lese:

 “Generelt er det ønskelig å gi syklister god fremkommelighet ved egen tilrettelegging, men på Rådhusplassen er det usikkert om dette er riktig prinsipp. Bakgrunnen for dette er hensynet til trafikksikkerheten for gående og syklende.”

 Mener du virkelig dette, Guri Melby? At hensynet til trafikksikkerheten for gående og syklende kan tilsi at det ikke er ønskelig med god fremkommelighet og egen tilrettelegging? Eller har du gått inn i den sammen søvnen som har preget dette arbeidet i 25 år, og skrevet under på dette i søvne? Hvis du mener dette, da skuffer du virkelig. Da kan syklister virkelig ikke stole på deg og Venstre. Her bør du skjære igjennom, og gjøre det helt klart at det skal legges til rette for syklister over Rådhusplassen. Det skulle vært gjort for 25 år siden. Festningstunnelen ble åpnet i januar 1990, og da forsvant bilene fra Rådhusplassen. Den gang var Rådhusplassen faktisk enda verre enn Dronning Eufemias gate er i dag, så utrolig det denn kan høres ut. Planen for sykkelvei skulle da ha vært klart og ha vært gjennmført straks det ble praktisk mulig.

 (Om min hukommelse stemmer, så var det faktisk sykkelvei over Rådhusplassen på begynenlsen av 1990-tallet. Men den forsvant da man la trikken der, og kom aldri tilbake. Jeg tror det skjedde mens du var samferdselsbyråd, Raymond Johansen. Så skulle du bli byrådsleder fra høsten, Raymond Johansen, da er dette en av de syndene du må svare for, og rette opp.)

 Tilbake til brevet til byutviklingskomiteen. Her kan vi lese:

 “Det er to hovedprinsipper for tilrettelegging for syklister over Rådhusplassen som vurderes : (1) Syklistene gis rettigheter i egen trase ved trafikkskilt og oppmerking, eller (2) traseen synliggjøres i belegg, ved visningsskilt og/eller på annet vis uten at syklistene gis spesielle rettigheter.”

Dette er hentet fra svaret til Hans Nilsen, og er undertegnet av direktør i Bymiljøetaten, Hans Edvardsen. Her lever han virkelig opp til sitt twitternavn @HansSnuble.  For her går han virkelig på trynet.

Hva slags rettigheter får syklister om traseen merkes opp? Når frykten for å gi syklister “rettigheter” brukes som begrunnelse for ikke å ville legge til rette, da skylder Bymiljøetaten oss i alle fall en forklaring på hva slags rettigheter detter er. Eller de kan bare innrømme at de har “driti på draget”, snublet og gått på trynet, og trekke det hele tilbake med en beklagelse.

Et spørsmål som noen må stille til Guri Melby når denne saken skal behandles i Byutviklingskomiteen, er omtrent dette:

Byråden viser til at man er skeptisk til at syklister skal få rettigheter, og derfor ikke vil lage sykkelvei over Rådhusplassen. Hvilke rettigheter mener byråden at syklister vil få, dersom det anlegges sykkelvei over Rådhusplassen?

Skulle man ikke få et tilfredsstillende svar, er et åpenbart oppfølgingsspørsmål dette:

Når det hele er basert på den premiss at man er skeptisk til å gi syklister rettigheter, da kan saken ikke behandles så lenge det ikke er redegjort for hva slags rettigheter syklistene eventuelt vil få.

Tankegangen bygger på en fundamental misforståelse av trafikkreglene. Vi har svært få rettigheter i trafikken, uansett kjøretøy eller om vi er fotgjengere. Vi har mange plikter, men det er faktisk noe helt annet. Vi har som kjørende ikkke forkjørsrett for trafikk som kommer fra venstre, Vi har vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre. Nyanser, javel, men viktige nyanser, som uttrykker en grunnholdning. Veitrafikkloven og trafikkreglene er utformet i en pliktterminologi, ikke en rettighetstermninologi. Det gir uttrykk for et grunnleggende prinsispp, og er ikke tilfeldig. De eneste tilfellene hvor jeg klarer å komme på at man etter trafikkreglene har fått en “rett” er der det er skiltet forkjørsrett, enten på en strekning, i et kryss eller ved møting når veien er snevret inn.

Noen ganger bruker trafikkreglene ordet “kan”, f.eks. i §§ 18 og 19, med særlige bestemmelser for henholdsvis syklende og gående. Ordet “kan” uttrykker her en tillatelse, ikke en rettighet. Om det er noen bestemmelser i trafikkreglene som gir syklister noen “rettigheter”, må det være § 18. Men ikke noe av det som står der vil få noen betydning i en eventuell sykkelvei over Rådhusplassen.

Alt annet er plikter.

Grunnregelen for trafikk i vegtrafikkloven § 3 gjelder uansett hvordan oppmerkingen er:

“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.”

Fotgjengere har stort sett lov til å gå i sykkelvei og sykkelfelt. Men en ubetinget rett er det ikke. Dette er regulert i trafikkreglene § 19 (1), som lyder:

“Gående skal nytte gangveg, fortau eller vegens skulder. Er det ikke rimelig på grunn av farten m.v. eller mulig å gjøre dette, kan gående nytte sykkelveg, sykkelfelt eller kjørebane.”

Hvis det merkes opp sykkelfelt (eller sykkelvei) over Rådhusplassen, vil fotgjengerne kunne bruke resten av plassen, og det er ingen rimelig grunn til at de ikke skal gjøre det. Da skal de bruke den, og det er ikke tillatt for fotgjengere å benytte sykkelvei eller sykkelfelt. Så veldig mye betyr det ikke i praksis. Farten skal avpasses etter forholdene. Akkurat som bilister må avpasse farten etter at det er syklister i veien, må syklister avpasse farten etter at det er fotgjengere der, enten det er tillatt å være der eller ikke. Man har ikke påkjørsrett, eller ikke når noen ferdes ulovlig å et område. I tillegg til dette, gjelder trafikkreglene § 13 (1) som lyder:

“Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.”

Sørger man for noen godt oppmerkede fotgjengerfelt over sykkelveien, vil syklister ha vikeplikt for fotgjengere som krysser der. Man vil uansett kunne sykle over Rådhusplassen, uansett hvordan den merkes opp — med mindre man tar det helt ut og skilter sykling forbudt.  Hvis man ikke gir syklister “rettigheter”, da kan man vel heller ikke merke opp fotgjengerfelt. For fotgjengerfelt over fortau, gir ikke særlig mening.

Det vi derimot kan gjøre, og som er den eneste “rettigheten” syklister vil få om man merker opp, er å ringe heftig og iltert på fotgjengere for å fortelle at de ikke har noe i sykkelveien å gjøre. Og det kommer i alle fall jeg til å gjøre, uansett om det formelt er det ene eller det andre.

Det heter videre i brevet til Byutviklingskomiteen:

“(1) Hvis syklistene skal gis rettigheter , må dette skje ved at det etableres et fysisk skille mellom syklister og gående. Generelt kan dette gjøres med kantstein/rabatt, grøft eller liknende. En mulig utforming kan være å senke sykkeltraseen og anlegge kantstein på begge sider. Ifølge trafikkreglene vil da Rådhusplassen defineres som fortau og sykkeltraseen kan skiltes og merkes på vanlig måte. En markering med hvit stripe langs traseen uten kantstein med høydeforskjell mellom fortau og sykkelvei, vil ikke gi ret tigheter på samme måte. Det har ikke skjedd noe nendringer i lovverket på dette området siden reguleringsplanen ble vedtatt i 1997.”

Dette er altså feil. Syklistene får ingen rettigheter, kanskje bortsett fra retten til å bruke ringeklokken.  Og det var altså dette med lov og forskrift. Kanskje ikke så veldig viktig, men pinlig at etaten ikke klarer å holde styr på det. Markering med hvit stripe + skilt gjør det til sykkelfelt, og i praksis er det ikke noen forskjell her. Deres andre alternativ er dette:

“(2) Hvis syklistene ikke gis spesielle rettigheter, mener både BYM, Plan – og bygningsetaten ( PBE ) og SvRø at det er nødvendig med markering av sykkeltraseen p å grunn av de store fotgjengerstrømmene på plassen. Dette kan for eksempel være nedfelling av lyspunkter, innfesting av symboler eller en annen tekstur på belegget. Det kan også bli nødvendig å tilrettel egge for fotgjengerkryssing av sykkeltraseen på bestemte steder/plasser og at fotgjengere ledes fram til disse stedene. Dette bør i så fall ikke skje ved fysiske stengsler, men ved virkemidler som opprettholder Rådhusplassen som en åpen plass. En markering anses som positivt for syklistene og vil også gi økt forutsigbarhet for fotgjengere.”

Jeg skulle likt å få vite hva slags “spesielle rettigheter” BYM, PBE og SvRø mener at syklister får ved en slik oppmerking. Å lage en alternativ merking bli ærlig talt bare tull, og dessuten sikkert dyrt. Og en slik alternativ oppmerking er vel akkurat like “ulovlig” som annen oppmerking som ikke er i henhold til trafikkregler, skiltregler og veinormaler? Om man følger alternativ 2, da vil vel Rådhusplassen formelt sett være fortau. Da bør vi også ta med det som Sykkelhåndboka sier om fortau:

3.5.1 FortauFortau er ikke et anlegg for syklende, men det er på visse betingelser tillatt å sykle på fortau, jf. kapittel 1.4. Fortau kan være et alternativ for syklende under følgende forhold:

  • som alternativ til sykkelfelt (for barn og eldre)
  • i områder med få gående

Fortau bør ikke inngå som lenker i hovednett for sykkel.”

Merk dette: “Fortau bør ikke inngå som lenker i hovednett for sykkel”. Forslag 2 i brevet til Byuviklingskomiteen vil være i strid med dette. Vi kan også ta med det som Vegvesenet sier om sykling på fortau, i sin kommentar til trafikkreglene:

“sykling på fortau og andre områder forbeholdt gående [er] bare tillatt når gangtrafikken er liten. Av den grunn vil slik sykling ofte være utelukket i bystrøk.”

Men slikt bryr man seg visst ikke om. Oslo har tidligere hatt en samferdselsbyråd [Peter N Myhre, som representerte de onde makter i FrP], som henviste syklister til å bruke fortauene. Bilistparitet Høyre logret og applauderte. Oslos sykkelpolitkk var med andre ord basert på at syklister skulle sykle ulovlig på fortauet. Ikke rart det har blitt konflikter mellom syklister og gående. Og de byråkrater som var opptatt av å fortelle at det var “ulovlig” å merke opp sykkelvei, satt åpenbart musestille og så på at Oslo baserte sin sykkelpolitikk på ulovligheter.

Jeg skulle også gjerne ha sett de trafikksikkerhetsvurderinger som ble gjort da trikken ble lagt over Rådhusplassen, og da man plutselig fant på å sende 70 busser i timen over Rådhusplassen. Eller er det slik at man gir blaffen i sikkerhet for fotgjengere (og syklister) når Ruter velger en egentlig helt unødvendig busstrasé over Rådhusplassen?

Det denne saken egentlig viser, er at vi har et håpløst regelverk. Trafikkreglene må revideres og utformes slik at syklister tas alvorlig, og ikke bare defineres ut som en pariakaste i trafikken. Det kan ikke Oslo kommune endre, men de kan presse på Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet for å få gjort noe med det.

I dag har vi en “sykkelvei” over Rådhusplassen.Det kjørefeltet som er lagt over Rådhusplassen er skiltet med “Forbudt for motorvogn”, med underskilt “gjelder ikke buss i rute”. Vi ser for så vidt her som andre steder med tilsvarende skilt (f. eks. i Torggata), at mange bilister har en tendens til å glemme at de har motor. Men det er en annen sak. Uansett: Det er lov å sykle her. Skulle man velge å skilte om til kollektivfelt, så har syklister lov til å bruke disse også. Men da må man vel regne med at Rådhusplassen blir full av elbiler. Ta veien i bruk. Vit at det er lov å sykle her, og ikke la deg provosere av en bussjåfør som tror han eier veien (noe han ikke gjør).

WIMG_9749_DxOHvis Oslo kommune ikke har fått ut finger’n innen 2017, er det bare å la den ligge der og skilte den om til sykkelvei — og fortsette sykkelveien gjennom Råhusgt og gjennom Bjørvika.

Du har tydeligvis for dårlige rådgivere, Guri Melby, som forleder deg til å feilinformere Bystyret, ved å sende et brev som dette.

Oslo har noen usammenhengende småstrekninger tilrettelagt for sykkel — med gjennomgående svært dårlig standard. Akkurat nok til at politikerne kan vaske de svarteste flekkene fra sin samvittighet, og si at de faktisk gjør noe. Det er for fragmentert og usammenhengende til at det kan kalles et nett. Det er fullt av “missing links” som gjør at de få strekningene hvor det faktisk er litt tilrettelegging i praksis er ganske verdiløse. Et av verste hullene i dette “sykkelnettet”, og den viktigste lenken som mangler, er en øst-vest forbindelse mellom Gamlebyen og Aker brygge.  I dag kan man sykle på en stedvis ganske god (men for smal) sykkelvei vestfra inn til Dokkveien ved Aker brygge. Der er det bråstopp, og derfra er det kaos. Her må hele strekningen planlegges under ett, fra krysset Munkedamsveien/Dokkveien til St Hallvards gate. Det må bli slutt på at man lager 17 meter her og 38 meter der.

Politkerne og planleggerne gjør sitt ytterste for å opprettholde det så ofte omtalte øst-vest skillet i byen. Om øst og vest skal møtes, så skal det i alle fall ikke skje på sykkel. Kommer man vestfra, må man først gjennom den farlige Dokkveien. (Jeg har selv fått et hjul ned i trikkeskinnene der, noe som endte med kravebensbrudd. Jeg er fortsatt litt sur på meg selv for at jeg kunne sykle så amatørmessig i en vei med trikkeskinner, selv om skulderen heldigvis er helt fin nå. Jeg burde vel ha registrert det et sted, for å få nok et eksempel til statistikken som viser at dårlig vei fører til ulykker.) Videre over det totale kaos på Rådhusplassen. Tidligere gikk det en ganske grei vei rundt Vippetangen, men den har man nå ødelagt for å lage kaosområde, populært kalt “shared space” blant politikere og planleggere. Alternativet er Rådhusgaten, som i praksis også er ubrukelig. Alt er en del av strategien for å jage syklister ut av byen.

Her er noen eksempler på at man følger strategien om å få folk til ikke å sykle i byen:

  • Det var en gang en sykkelvei i Karl Johans gt. I 1981 ble det vedtatt å flytte trikken fra Karl Johans gt til Grensen, for å gi plass til sykkelvei i Karl Johans gt. Trikken ble flyttet i 1983. Sykkelveien ble aldri bygget.
  • Den 20. november 2013 satte man til side både hovedsykkelveiplan og gatebruksplan for bl.a. å gi bedre parkeringsforhold ved C J Hambros plass.
  • I Åkebergveien satte Bymiljøetaten i praksis til side vedtaket om sykkeltilrettelegging, fordi etaten ikke ville prioritere det. Det er faktisk ikke Bymiljøetatens oppgave å overprøve politiske vedtak, de skal bare sørge for at de blir iverksatt.
  • I Ruseløkkeveien regulerte man bort sykkelvei, mot tomme løfter om noen som skulle komme en gang i fremtiden. Det er også en del av bit for bit-strategien: Man fjerner det som finnes, uten å erstatte det. Vi tror ingen ting på løftene dine, Bård Folke Fredriksen.
  • Ruseløkka/Skillebekk har man fjernet en eksisterende sykkelvei fra kartet, dels også i terrenget. Det er nok del i en plan for gradvis å fjerne den, slik at de i neste omgang kan omregulere og vise til at den ikke finnes.
  • Selv når Plan- og bygningsetaten presenterer planer for Kirkegt, “glemmer” de at det faktisk er sykkelfelt her, at det er regulert at det skal være det, og at det er en del av den dårlige vitsen kalt “hovedsykkelveinettet”. Men det passer vel inn i Plan- og bygningsetatens strategi for å få folk til å la være å sykle.
  • Hadde man brydd seg om syklister, hadde det som når skjer på Akershusstranden aldri skjedd. Men som et ledd i planen for å få syklster ut av byen, gir det mening.
  • I dokumentene som Plan- og bygningsetaten har presentert om ombygging av Ruseløkkvn 26 (House of Norway), har de også behendig “glemt” å nevne at den strekningen hvorm man nå har anlagt gateparkering (rett utenfor et parkeringshus) er regulert til sykkelvei. Men de har jo klart å regulere bort en del av sykkelveien her, uten å erstatte den. De håper nok på å kunne gjøre det samme her, og at ingen skal oppdage hva som skjer før det er for sent.

Det er valg til høsten. Høyre er Oslos verste sykkelsabotør, og bærer hovedansvaret for dagens elendige tilstand. De har hatt makten i Oslo i de fleste årene hvor denne utbyggingen har blitt forsømt, og de har ikke gjort noe aktivt for å bedre forholdene for syklister. Hver gang man har måttet velge mellom bil og sykkel, har Høyre valgt bilen. Høyre har ganske konsekvent stemt for uforpliktene “det er så fint med sykkel”-vedtak når sykkeltilrettelegging har vært oppe i Bystyret, og like konsekvent stemt mot med konkrete og forpliktende vedtak — og i byrådet har de sabotert ved ikke å gjenomføre Bystrets vedtak. De har til og med prioritert gateparkering i det som påstås å være en del av et “hovedsykkelveinett”. Høyre liker å leke med biler, og nå har elbiler blitt det nye leketøyet for høyreguttene. Så for å markere at det er bil som er viktig, har man plassert ut parkering og ladestasjoner for elbil i det som påstås å være en del av et “hovedsykkelveinett”. Det er også interessant å merke seg at det ikke finnes en eneste politiker i Oslo Høyre som har gjort bedre tilrettelegging for sykkel til “sin” sak. For folk som vil at Oslo skal bli en god by å sykle i, bør det være et mål å få Høyre ut av byrådskontorene.

Jeg hadde en gang en viss tro på Venstre, og har stor sans for Guri Melby. Men når man har valgt å gå til sengs med Høyre, da skjer det for lite. For meg er det et mål å få Høyre ut av byrådskontorene i september. Da forsvinner juniorpartner Venstre ut med dem. Litt synd, men det er en konsekvens av deres valg.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.