I vini del Giro d’Italia 2015. 7. etappe: Grosseto — Fiuggi

Så ble det som ventet et spurtoppgjør, og André Greipel fikk vist at han fortsatt kan spurte. Massespurt er farlig. Noen ganger blir det stygge velt. Det er ikke til å unngå når gladitorene kjemper om posisjoner i stor fart. Sykkel er risikosport. Men at klønete tilskuere forårsaker velt, er ikke akseptabelt. Og enda verre er det når det skyldes klønete sjåfører i følgebiler. Det var andre gang tilskuere forårsaket velt i årets giro. Det kan nok være grunn til å sette noen spørsmålstegn ved sikkerheten.

Vi får håpe at Alberto Contador ikke er så alvorlig skadet at han ikke kan fortsette. Det er ikke slik forsøket på “The double” bør ende.

Dagens etappe er lang, 264 km. Den synes i utgangspunktet ikke å være spesielt hard, i alle fall ikke for de som deltar i slike ritt. For slike som meg, ville det vært noe helt annet. Men etappen har en stigning, om enn ikke så stor, når det gjenstår en drøy mil. Med en uke sykling bak seg, og 250 km så langt på etappen, spørs det hvem som fortsatt har kraft igjen. Det er langt fra sikkert at de mest typiske spurterne henger med. Det er en etappe som ville ha passet godt for Aleksander Kristoff. Men han er ikke med, så det nytter ikke å drømem om at han skulle vinne.  Slik André Greipel har utviklet seg i år, fremstår han mer som en klassikerrytter enn som en ren spurter, og etappen bør kunne passe ham. Kanskje tar han med denne også. Jeg vet ikke hva slags form Tom Boonen er i, men som klassikerspesialist med gode spurtegenskaper, burde etappen også kunne passe for ham. Kanskje vil Aleksander Kristoffs trofaste opptrekker, Luca Paolini, kunne vise seg fram når han får kjøre for egne sjanser.

T07_Fiuggi_planVi starter i Toscana. På veien ut mot kysten sykler rytterne langs vinområdet Morellino de Scansano. Det ser ut som om den veien de sykler på, utgjør vestgrensen for dette området. Her produseres en klassisk toskansk rødvin. Fra 1990-årene økte produksjonsarealet, og mange produsenter utenfra (fra andre deler av Toscana) etaberte seg her. De oppdaget at det var billig å kjøpe land, og hadde navn som gjorde det enklere å markedsføre vinen.

Klimaet er varmt, og dette er det sydligste området hvor man kan dyrke Sangiovese med en viss eleganse.

I “Ita­li­ensk vin” fremheves La Pupille som en topprodusent.

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2015 er på mange måter en utmerket bok. Men den er redigert på en slik måte at det blir vanskelig å finne fram i et så stort vinområde som Toscana. Boken har ett kapittel om Toscana, og innenfor det er de produsenter man har valgt å ta med, sortert alfabetisk. Skal man finne ut hvor de holder til, må man lokalisere den (lands)byen som er nevnt i omtalen, eventuelt lese omtalen. Noen produsenter for en omtale i prosaform. For Toscana er det et sted mellom 250 og 300. I tillegg omtales en god del fler i mer summariske oversikter. Jeg har ikke hatt tid til å lese omtalene av alle produsentene i Toscana, for å se om noen av dem er i de delene som vi er innom.

Vi fortsetter langs Capalbio, hvor dagens rute også utgjør vestgrensen. Her produseres også for det meste Sangiovesebasert rødvin.

Det siste området vi skal innom før vi forlater Toscana for denne gangen, er Ansonica Costa dell’Argentario. Dette er hvitvin laget av druen Ansonica, og vinen beskrives som en raritet.

Vi skal nå over i Lazio, som er området rundt Roma. Lazio er ikke det mest spennende vinområdet, men det har i alle år forsynt Roma med vin.

“Ita­li­ensk vin” er redigert etter en sykkelmetafor. De starter med “ledertrøyen”, som er Piemonte og Toscana. Lazio er plassert i Grupettoen. I begynnelsen likte jeg dette. Men jo mer jeg har brukt boken, desto mer frustrert har jeg blitt over denne redigeringen. Det betyr i praksis at man alltid må gå til innholdsfortegnelsen når man skal gå fra et vinområde til et annet. En redigering etter geografisk nærhet, slik at vi kunne ha bladd oss direkte fra Toscana til Lazio, hadde etter min mening vært å foretrekke. Men har man først funnet fram til riktig region, er boken utmerket.

Vi skal nå inn i hovedstadområdet. Lazio er ikke det mest spennende vinområdet i Italia. Men det har i alle år forsynt Roma med vin. Vi starter i Tarquina. Det er et ganske stort område. Her produseres både hvitvin og rødvin uten veldig mye særpreg, og som skiller seg ganske lite fra viner fra naboområdene.

Rytterne svinger så innover i landet, og kommer inn til Colli Etruschi Viterbesi. Her produseres hvitvin, rosévin og rødvin. Men ingen av den har gjort seg særlig bemerket.

Selv om vi denne gangen ikke kommer innom Est! Est!! Est!!! di Montefiascone, tar vi det med likevel. Det ligger nord for Roma, litt lenger inne i landet enn dagens etappe. Det fortelles at biskop Johannes Függer var på vei til Henrik Vs kroning i Roma i 1111. Han sendte sin tjener i forveien, for å finne ut hvor de serverte god vin. Tjeneren skulle skrive Est!, for “vinum bonum est” (“her er det god vin”) på vertshus som hadde god vin. Da biskopen kom til Montefiascone så han med begeistring at det var skrevet Est! Est!! Est!!! på døren til et vertshus. Her hadde han funnet det aller ypperste. Det sies at biskop Johannes Függer aldri kom lenger enn til Montefiascone, og han er begravet der. Først lang senre ga denne historien navnet til vinen “Est! Est!! Est!!!” herfra. Det er ikke helt lett å forstå hvorfor denne (hvit)vinen skulle ha vakt så stor begeistring. Men både vinen og smaken kan ha forandret seg.

Mot slutten ser det ut til at vi skal innom Zagarolo. Det er et hvitvinsområde, som det heller ikke er så veldig mye å si om. Vi skal så gjennom Genazzano, hvor det produseres hvitvin og rødvin, fortsatt vin som ikke er spesielt interessant.

Her får vi ta en kunspause. Vi skal gjennom byen Palestrina. Herfra kom komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina, som betyr noe slikt som betyr noe slikt som Giovanni Pierluigi fra Palestrina. Men det er som Palestrina han ble kjent. Han var den som reddet katolsk kirkemusikk etter motreformasjonen. Konsilet i Trent hadde vedtatt forbud mot polyfonisk musikk. Ordene skulle klart fram, noe de ikke gjorde når det var flere stemmer som sang samtidig. Palestrina komponerte polyfonisk musikk hvor teksten kom fram.

Nå har visst nyere forskning vist at konsilet i Trent ikke vedtok noe slikt forbud mot polyfonisk musikk, og dermed faller den historien sammen. Det er frustrerende med de som alltid skal sjekke ihjel gode historier. Uansett er Palestrina en stilskaper i kormusikk og i kirkemusikk. Som en smakebit tar vi med hans Missa Papae Marcelli, her fremført av The Tallis Scholars, dirigert av Peter Phillips.

Tilbake til vinen. Vi avslutter i Cesanese di Oliveano Romano og Cesanese del Piglio. Cesanese er en rød/blå/svart drue — man kan diskutere fargen, men den gir i alle fall rød vin. Egentlig er det flere druer. Her dyrkes det vin i opptil 700 meters høyde. Cesanese regnes som en vanskelig drue å dyrke. Det sies at disse områdene, med en lokale druen Cesanese, har potensial til å bli det første virkelige interessante området i Lazio, med druer produsert på en lokal drue. Men de har et stykke igjen ennå.

Når man serverer vin, bør man også alltid servere rikelig med vann. Man drikker vin for smaken, og vann (med eller uten bobler) for tørsten. Når vi kommer til mål, passer det å drikke det naturlige, lokale mineralvannet Acqua de Fiuggi.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly