Oslo er på ingen måte “ferdig bygget”, Guri Melby

I Oslodebatten, “Biler eller sykler i sentrum” sa byråd Guri Melby blant annet dette:

“Oslo er jo en by som på mange måter er ferdig bygd. Og vi har ikke noen bredere gater enn det vi har.”

Dere politikere er eksperter til å komme med slike dårlige og direkte usanne unnskyldninger for hvorfor dere ikke evner å gjennomføre det dere lover. Jeg er også nesten sjokkert over hvor dårlig kunnskaper dere synes å ha både om Oslo og om andre byer, når dere kommer med slike påstander.

Når ble Oslo bygget ut? Kvadraturen ble bygget ut i andre halvdel av 1600-tallet, etter at Kristian IV etter bybrannen i 1624 bestemte at byen skulle flyttes dit. Gamle Aker kirke er Oslos eldste bygning, fra en gang på 1100-tallet (det er visst ikke helt sikre opplysninger om akkurat når den ble bygget). Men bortsett fra den, kjenner ikke jeg til noen bygg som er eldre enn fra 1600-tallet. Den gamle trehusbegyggelsen er vel fra like før byutvidelsen i 1857. Ellers ble mye bygget ut på slutten av 1800-tallet, ikke minst under byggeboomen på 1890-tallet.

Continue reading Oslo er på ingen måte “ferdig bygget”, Guri Melby

I vini del Giro d’Italia 2015. 11. etappe. Forlì — Imola (Autodromo Ferrari)

Så ble det ikke spurtoppgjør likevel, og det var kanskje en tabbe av noen lag at de ikke kjørte inn bruddet. Men som Juan Antionio Fletcha sa i sin kommentar på Eurosport: De fleste lagene er ikke satt opp for spurter, og da blir det få som er interessert i å ta ansvar. Uansett: Jeg liker alltid når et brudd går inn. Og for Richie Porte og Sky var dagen en katastrofe, med 47  sekunder tidstap til Alberto Contador. Skjønt for Richie Porte ble det enda mer katastrofe når han ble straffet med to minutter for å ha fått et hjul av Simon Clarke. Man får altså ikke lov til å hjelpe en landsmann i en kritisk situasjon.

I dag er det en mer småkuppert etappe. Først opp i skråningen av Appenninene, og det hele avsluttes med tre runder inne på Imolabanen. I utgangspunktet ville jeg ha sagt at dette er en etappe hvor et brudd kan gå inn. Men det spørs om det går, etter gårsdagen.

T11_Imola_planVi er på Posletten. Poletten er en dal, avgrenset av Alpene i nord og vest, og Appenninene i sør og vest, og av Adriaterhavet i øst. Dette gjør at dalen er skjermet mot kalde vinder. Gjennom dalen renner elven Po, som er 670 km lang. Mange sideelver fører vann inn fra fjellene.

Dalen er fruktbart jordbruksområde. Dessverre for oss gir fruktbare jordbruksområder ikke noe særlig interessant vin. Jeg hadde tenkt å skrive at vindruen trives best “der ingen skulle tro at noe kunne gro”, i karrig og dårlig jord. Men om den egentlig trives best der, vet jeg ikke. Og jeg tror ikke at noen har spurt drueplanten om hva den måtte mene om den saken.

Men det blir i alle fall best vin der druene ikke kan leve et makelig liv i god jord. Og da ser vi hvor det bærer: Det er vanskelig å finne interessant vin i området.

Vi starter der vi endte i går, i Cagnia Romagna. Men det har ikke blitt mer å si om det områet fra i går til i dag.

Vi havner så i Colli Faenza, Colli Romagna Central, Albana de Romagna/Romagna Albana Spumante og til slutt Colli d’Imola. Ingen av disse er spesielt interessante. Produksjonen av Romagna Albana Spumante er svært liten. Man finner sikkert viner som passer med omådets pasteretter. Men noe som det virkelig er verdt å lete etter, det finner vi ikke her.

Vi er i et av de rikeste jordbruksområdene i Italia, så her bør vi heller lete etter mat til vinen, og drikke den lokale vinen til.

Fortsetter vi litt lenger østover, kommer vi til Blogna. Gastronomisk er Bologna kanskje best kjent for Pasta Bolognese, en rett som i forflatede utgaver har blitt degradert til å være standardinnslag på barnemenyene på middelmådige restauranter. Man pasta bolognese er mer enn kjøttdeig og tomatpuré. For den som vil lage en ordentlig bolognesesaus, anbefaler jeg denne artikkelen og oppskriften fra Aperitif.no.

Fortsetter vi litt til, kommer vi til Modena, som er kjent for sin balsamicoeddik. Bal­sa­mico er vel­lag­ret vin­ed­dik, for å si det ganske upre­sist. Den lages gjerne etter et solera-prinsipp, altså på samme måte som man lager olo­roso sherry i Spa­nia. Man har en lang serie av fat. Man tap­per fer­dig bal­sa­mico fra det eldste, etter­fyl­ler fra det nesteldste, osv — og så fyl­ler man på ny vin i fatet med den yngste vinen/edikken. God bal­sa­mico er lag­ret, fra kan­skje fire år opp til over 100 år. God bal­sa­mico er dyre drå­per, men det fin­nes store meng­der rime­lig og ikke like edel bal­sa­mico på mar­ke­det.

Modena er også Luciano Pava­rot­tis fødeby. Pava­rotti var den største teno­ren i alle fall de senere tiårene. Han hadde en klang i stem­men som var unik. Han er vel også den eneste opera­san­ge­ren som har hatt en opera­arie inne på de van­lige hit­lis­tene. Det var da BBC valgte hans  inn­spil­ling av Puc­ci­nis “Nes­sun Dorma” fra ope­raen Turan­dot som sig­na­tur­sang for deres sen­din­ger fotball-VM i Ita­lia i 1990. Han sang den også ved åpnin­gen av vinter-OL i Tor­nino i 2006, som var hans siste opp­tre­den. Men da var han over 70år gam­mel og syk, og ikke på høy­den. Dess­uten mimet han den gang til et opp­tak. Jeg har tatt med en inn­spil­ling fra Paris. Det står at den er pub­li­sert i 2007, men ikke når inn­spil­lin­gen er fra. Men også denne er nok fra tiden etter at han var på topp.

Banen hvor dagens etappe ender, heter Imola (Autodromo Ferrari), oppkalt etter Enzo Ferrari. Men ferrarifabrikken, om man kan kalle den en fabrikk, ligger ikke der. Den ligger i den lille byen Maranello, like utenfor Modena. En gang var jeg veldig interessert i biler og i motorsport. Det har tapt seg. Men en klassisk, rød Ferrari får det til å krible litt.

W2001-8168

Alle som var interessert i motorsport på 1990-tallet vet at det var på Imolabanen at verdens kanskje aller beste formel-1 kjøre, brasilianeren Ayrton Senna, kjørte seg ihjel i 1994. Det er ikke slikt man har noe sterkt behov for å gjenoppleve. Men da jeg hentet fram et videoklipp, merket jeg meg kommentarer om at han var besvisstløs, sannsynligvis død før kræsjet. Skutt av en snikskytter påstår de. Det var nytt for meg, og det høres helt usannsynlig ut. Men man skal i det minste være svært god til å skyte for å treffe hodet til en person som kjører i 2-300 km/t. Jeg skal ikke hive meg inn i konspiratoriske spekulasjoner, og sier ikke noe mer om det.

Vi kan fortsette litt lenger opp dalen, til Parma, hvorfra vi får den kjente Parmaskinken. Vi har bak oss et jordbruksoppgjør. Bondeorganisasjonene forsøker da å skape et inntrykk av at alt landbruket i dette store og farlige landet som kalles Utlandet er storskala industrilandbruk som vil knuse de små, norske bøndene. Men her er det mange produsenter, de satser på kvalitet og de er stolte av sine produkter. Skal man ha ordentlig god skinke, nytter det ikke med griser som er effektivt foret opp på kraftfor.

For at noe skal bli Par­ma­skinke må den være laget av svi­ne­ra­sene Land­race eller Duroc. Man bru­ker kast­rerte han­gri­ser. De skal være vokst opp innen et avgren­set geo­gra­fisk område, og ikke minst: Det stil­les krav til fôret. Her er det ikke noe kraft­for basert på soya impor­tert fra Bra­sil. De fores opp på korn og myse fra pro­duk­sjon av par­me­san­ost. Slike krav til dyre­hold og fôr ser man ofte for klas­si­fi­serte land­bruks­pro­duk­ter av høy kva­li­tet. Jeg har aldri sett den type krav til noe norsk klas­si­fi­sert land­bruks­pro­dukt, selv om man vet at fôret betyr mye for kjøtt­kva­li­te­ten. Det er én vik­tig grunn til at ita­li­enske skinke­pro­du­sen­ter lager kva­li­tets­pro­duk­ter i ver­dens­klasse, som blant annet norske pro­du­sen­ter ikke kla­rer å matche.

Etter dette kom­mer selv­føl­ge­lig tørr­sal­tin­gen, samt mod­nin­gen. Vi kan se litt av denne pro­ses­sen her.

Så til par­me­san­ost, som egent­lig er en feil­ak­tig beteg­nelse. Om jeg har for­stått det rett, er par­me­san egent­lig en fransk beteg­nelse. Det er to hoved­ty­per. Det er Par­me­gi­ano Reg­giano, som er den hånd­verks­pro­du­serte osten, og Grana Padano som mer er et indu­stri­pro­dukt. Skjønt Grana Padano kom­mer fra et litt annet område. Det sies at navnet “Grana” er den italienske betegnelsen for korn, som henspeiler på den litt kornete konsistensen som osten har. Om jeg har forstått det rett, kalles Podalen for Val Padano på italienes, og da har vi antagelig resten av forklaringen.

For Par­me­gi­ano Reg­giano er det blant annet krav om at mel­ken skal komme fra kyr fra et bestemt avgren­set område. Melk, salt og kalve­løype. Ingen til­set­nings­stof­fer er til­latt. Det er krav til foret, blant annet hvor det har vokst. Silo­for er ikke til­latt. Da jeg nylig dis­ku­terte dette med en som var opp­vokst på gård, sa hun at det var vel­dig stor for­skjell i sma­ken på mel­ken, alt etter hvor kyrne hadde bei­tet. Det gir selv­føl­ge­lig også for­skjell i sma­ken på osten som lages av den melken.

Tine har kjørt reklame­film om at det som er spe­si­elt i Jarsl­berg­os­ten er hem­me­lige tilsetningsstoffer.

For Pare­me­gi­ano Reg­giano stil­les det krav til råva­rene, og til pro­duk­sjons­pro­ses­sen, blant annet at den må skje innen­for et bestemt område. Det er flere tusen produsenter, de fleste ganske små. Her er ingen sentrale, industrimeierier. Det er visstnok ca 10.000 melkebønder som produserer melk til denne osteproduksjonen. Jeg har ikke sett på detaljene i reglene for denne, men for en del franske oster er det f.eks. krav om beiteareal pr ku. De er ikke store de heller. Man dri­ver ikke med slikt tull som å legge ned pro­duk­sjon av “Gud­brands­dalsost” i Gud­brands­da­len, det ville ikke vært aksep­ta­belt at noe som kal­les Jarsl­berg­ost ikke pro­du­se­res i Jarls­berg, Kvi­tes­eidsmør ikke pro­du­se­res i Kvi­tes­eid, osv. Paremegiano Reg­giano er gode råvarer, tra­di­sjo­nelt, godt hånd­verk, ingen hem­me­lige til­set­nings­stof­fer. Slik er det med all kvalitetsost. Og til dere som tror må mytene om Jarlsbergostens unike smak, prøv en nederlandsk Maasedamer.

Vi har allerede beveget oss lenger inn i Podalen enn hva sykkelrytterne gjør i denne omgang. Skjønt vi kommer inn igjen fra nordvest på siste etappen, fra Torino til Milano. Litt om Podalen og Posletten skal vi vel få plass til da også.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.